Ebola-viruset har sin opprinnelse i jungelen i Afrika, og ble første gang identifisert i 1976 etter kraftige epidemier i Zaire og Sudan. Ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014 er det største til nå, og det rammet tusenvis av mennesker.
Dramatisk sykdom
Personer som blir smittet får typisk plutselig influensasymptomer etter en til to uker, med feber, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Deretter kommer oppkast, diare, utslett og nedsatt nyre- og leverfunksjon. Pasientene får etterhvert kraftige indre og ytre blødninger, blant annet fra nese, munn og tarm. På grunn av feberen og blødningene kalles sykdommen for hemorrhagisk (blødende) feber.
Ingen behandling
Mange legemidler mot ebola blir nå utviklet og testet, men effekten er ikke avklart ennå. Det finnes derfor ingen behandling eller vaksiner som virker mot viruset. Det eneste man kan gjøre for de syke pasientene, er å pleie dem, og sørge for væsketilførsel.
Svært smittsomt
Viruset er svært smittsomt, og smitter via direkte kontakt med syke mennesker, organer eller blod, spytt og andre kroppsvæsker.
Inkubasjonstid
Ebola-symptomene utvikles innen 21 dager etter at viruset kommer inn i kroppen.
Epidemihåndtering
Smittede, eller personer man antar er smittet, og alle som har hatt fysisk kontakt med smittede, blir isolert og satt under nøye overvåkning. Døde pasienter bør begraves eller kremeres så fort som mulig. Dessverre rammer epidemiene land med dårlig utbygget helsetilbud, og mottiltak startes dessverre ofte sent. WHO har ekspertteam som rykker ut med materiell, og bistår i behandlingen av de syke og med råd om smittevern.
Epidemiene slokner med tiden ut av seg selv, etterhvert som man får mulighet til å isolere de smittede pasientene.
Prognose
Mellom 50 og 90% av dem som blir smittet, dør av sykdommen.
Kilder:
Opprinnelig skrevet av ARnliot Flaa, lege, 01.01.2000.
Oppdatert 28.08.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hemoragiske febre. (28.08.07)
Revisjon 31.10.2018: Alf Kristoffer Ødegaard, lege og Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilde ved revisjon: Helsenorge.no