Difteri er en alvorlig bakterieinfeksjon som gir betennelse i hals og øvre luftveier. Man vaksineres mot difteri i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, noe som har gjort sykdommen svært sjelden her til lands.
Difteri kan føre til såkalt«ekte krupp», ved tilstopping av luftveiene grunnet hevelse og utvikling av en gråaktig hinne i halsen som er karakteristisk for tilstanden.
Polio (poliomyelitt)
Hva er difteri?
Difteri er en potensielt svært alvorlig bakterieinfeksjon. Bakterien infiserer typisk svelg og luftveier og medfører betennelse i dette området.
Denne sykdommen må ikke forveksles med falsk krupp som er en midlere luftveisinfeksjon hos barn, forårsaket av virus.
Hva er årsaken til difteri?
Bakterien Corynebacterium diphtheriae forårsaker sykdommen. Det finnes ulike undertyper av difteribakterier. Mange av bakteriestammene har mulighet til å produsere et spesielt toksin (giftstoff), og det er særlig disse toksinproduserende bakteriene som kan gi alvorlig sykdom.
Hva skjer i kroppen?
Betennelsen som oppstår i svelget og de øvre luftveiene fører til en opphopning av betennelsesceller, døde celler og dødt vev som ofte resulterer i at det danner seg en karakteristisk grå hinne, en såkalt pseudomembran i halsen, som lett kan blø ved pirking eller forsøk på fjerning. Denne hinnen i kombinasjon med hevelsen som oppstår i halsen kan medføre at det blir så trangt i de øvre luftveiene at man ikke får i seg nok luft. I tillegg kan toksinene spres rundt i kroppen via lymfesystemet og blodbanen, og kan spesielt forårsake skade på hjertet og nervesystemet. Bakterien kan også sette seg i huden og kan der forårsake kroniske sår, såkalt huddifteri. (1) (2)
LES OGSÅ: Kortpustet eller tungpustet - hva kan årsaken være?
Denne vaksinen må du selv passe på å fornye
Kan man må få sykdommen i dag?
Difteri er i dag svært sjelden i Norge takket være en effektiv vaksine som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Men den er ikke utryddet. I perioden 1975-2017 har det kun vært meldt om 11 tilfeller av difteri i Norge. (1)
På verdensbasis meldes det til Verdens helseorganisasjon i overkant av 7000 tilfeller av luftveisinfeksjonsdifteri årlig (2016). Større utbrudd har siden i 2011 forekommet i Indonesia, India, Thailand og Laos. Siden 2017 har det også vært utbrudd av difteri i Bangladesh og Jemen. WHO har estimert at 85% av verdens barn per 2017 er vaksinert med tre doser DTP-vaksine i løpet av første leveår. (1)
Hvordan smitter det?
Difteribakterien smitter vanligvis gjennom dråpesmitte som ved kyssing, spytting, nysing og hosting eller deling av drikke, samt intim kontakt. Smittede personer kan smitte andre før de selv får symptomer, og kan også bære bakterien i halsen i flere uker etter at symptomene har gått over.
I noen land der difteribakterien er vanligere (dette gjelder mange land i blant annet Asia, Afrika, Øst-Europa og Midtøsten) kan opptil 5% av friske mennesker ha bakterien i halsen og være bærere av denne, og kan da potensielt smitte ikke-vaksinerte. (1)
Hvor lang er inkubasjonstiden?
Etter smitte tar det vanligvis 2-5 dager før man utvikler symptomer.
Hvilke symptomer og tegn gir difteri?
Symptomene på difteri tilkommer gradvis etter inkubasjonsperioden. Noen av de vanligste symptomer og tegn på difteri inkluderer:
- Nedsatt allmenntilstand
- Feber og frostrier
- Halsvondt og vanskeligheter med å svelge
- En karakteristisk gjøende hoste og vanskeligheter med å puste, eventuelt kvelningsanfall med uro og gråblå hud
- Utvikling av en gråaktig, tynn og lettblødende fastsittende hinne som sitter på slimhinnene i de øvre luftveiene
- Hevelse og hovne lymfeknuter på halsen
- Påvirkning av hjerte og/eller nervesystemet som følge av at toksiner har spredt seg i kroppen (1) (2)
Kan det være noe annet?
Difteri er svært sjelden i Norge, og det er derfor lett å først tenke på en annen diagnose når slike symptomer først oppstår. Likevel bør tilstanden mistenkes om vedkommende ikke er vaksinert, eller spesielt ved karakteristiske symptomer og tegn som gjøende hoste og utviklingen av en pseudomembran i halsen.
Vanlige og viktige differensialdiagnoser til difteri inkluderer:
- Vanlig bakteriell halsbetennelse (streptokokkhals)
- Halsbyll (peritonsillær abscess)
- Akutt strupelokkbetennelse (epiglotitt)
- Kyssesyken (mononukleose)
Når bør man oppsøke lege?
Ved enhver mistanke om difteri skal man straks kontakte lege. Generelt skal man snarlig kontakte lege dersom man har en infeksjon med påfallende uttalte symptomer, som en nedsatt allmenntilstand, vanskeligheter med å puste, eller nedsatt bevissthet.
Diagnose og undersøkelser
Difteri mistenkes basert på typiske symptomer og tegn, spesielt hos mennesker som ikke er vaksinerte eller som kommer fra land der sykdommen er vanligere. For å bekrefte diagnosen må man ta en prøve fra halsen eller et infisert sår, og denne prøven skal sendes til et laboratorium samme dag. Det vil spesielt testes for å se om bakterien produserer toksiner, som har svært mye å si for hvor alvorlig sykdommen kan utvikle seg til å bli. (1) (2)
Behandling
Behandling av difteri har to hovedprinsipper - behandling av selve bakterieinfeksjonen med antibiotika og samtidig en nøytralisering av eventuelle toksiner som bakteriene produserer med tilførsel av såkalte antitoksiner - begge disse bør skje raskest mulig for best mulig prognose.
Mer alvorlige tilfeller der luftveiene er truet eller der difteritoksinet affiserer andre organer som hjerte eller nervesystem må behandles på intensivavdeling der man nøye kan overvåke kroppens tilstand og ved behov kunne sikre frie luftveier. Smittede skal isoleres, vanligvis på sykehus. (1)
Hovne mandler: Når bør man opereres?
Prognose og dødelighet
Prognosen er avhengig av hvor raskt behandlingen gis, og yngre og eldre har som regel en noe dårligere prognose. De viktigste årsakene til død som følge av difteri er tilstopping av luftveiene og hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Dødeligheten er antatt å ligge på rundt 5-10% når difteri rammer svelg og øvre luftveier. Ved overlevelse er det som regel er det ingen varige funksjonsnedsettelser, og både hjerte- og nervesystemfunksjon vil vanligvis gjenvinnes. (1) (2)
Forebygging
Vaksine mot difteri ble innført i Norge i 1942 og inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i en kombinasjonsvaksine som gis ved 3, 5 og 12 måneders alder, samt i 2. og 10. klasse. Vaksinen har en god effekt mot bakterietoksinet, men forhindrer ikke at man kan være bærer av bakterien i halsen og smitte andre. Difteri er en meldepliktig sykdom og alle tilfeller skal straks varsles av helsepersonell til kommuneoverlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.
Blir man immun etter gjennomgått sykdom?
Klinisk difteri gir ikke immunitet mot sykdommen etter at man har hatt den, og man bør derfor vaksineres i ettertid. (1)
Kilder
1) FHI Smittevernveileder for helsepersonell, difteri 2) BMJ - Diphtheria