Dette er tuberkulose

Det oppdages rundt 400 nye tilfeller av tuberkulose i Norge hvert år. Vedvarende hoste, lite matlyst og nattesvette er noen av symptomene.

HOSTE: Normalt er hoste over flere uker et symptom på tuberkulose. Foto: NTB Scanpix
HOSTE: Normalt er hoste over flere uker et symptom på tuberkulose. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Rundt 90 prosent av tilfellene gjelder personer som er født utenfor Norge, er smittet i hjemlandet og blir syke i Norge. Noen få er også syke ved ankomst landet, sier Ingunn Harstad, overlege ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital.

Hvordan smitter tuberkoulose?

Tuberkulose er en alvorlig infeksjon. Den spres med ørsmå dråper i hosten til folk som har tuberkulose.

LEGE: Ingunn Harstad, overlege ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital. Foto: Privat
LEGE: Ingunn Harstad, overlege ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital. Foto: Privat Vis mer

- Det er en smittsom bakteriesykdom som kan gi sykdom i alle kroppens organer, men det vanligste er at den gir sykdom i lungene, sier Harstad. Hun legger til at man kan ha tuberkulose uten at man er syk i lungene.

Primærinfeksjon

Tuberkulose smitter hovedsakelig ved at man puster inn tuberkelbasiller som har vært hostet opp av en tuberkulosepasient. Infeksjonen som oppstår like etter at tuberkelbasillene er pustet inn, kalles primær tuberkulose. Primærinfeksjonen går som regel tilbake i løpet av noen måneder, men tuberkelbasillene blir liggende i dvale i kroppen. De kan vekkes til live igjen senere, særlig hvis infeksjonsforsvaret blir dårligere, på grunn av høy alder, annen sykdom, graviditet eller dårlig ernæring. Tuberkulose kan ha symptomer fra andre organer enn lungene. Sen-tuberkulose kan sette seg mange forskjellige steder i kroppen, blant annet i hjernehinnene, hjerteposen, nyrene, bein, ledd, strupen, huden, magen, tarmen og øynene.

Symptomer på tuberkulose

Bakteriene som forårsaker tuberkulose kan ligge latent i kroppen i lang tid - til og med år - uten å gjøre deg syk. Dette kalles latent tuberkuloseinfeksjon, og en person med latent tuberkuloseinfeksjon er ikke smittefarlig.

- Det er større sjanse for å bli syk de to første årene etter at man har blitt smittet. Men man kan bli syk etter dette også, spesielt utsatt blir man ved en immunsvekkelse, forklarer Harstad.

De viktigste symptomene på lungetuberkulose er ifølge Helsenorge:

Noen mennesker får brystsmerter, føler seg kortpustet eller hoster til og med opp blod, men disse symptomene er mindre vanlige.

- Tuberkulose er ingen akutt sykdom, sier Harstad.

Påvisning av smitte og sykdom

For å påvise tuberkulosesmitte brukes to metoder, ifølge Folkehelsinstituttet:

  • En hudtest (Mantoux)
  • En blodprøve (IGRA)

Mantoux-testen settes som en liten vable på underarmen. Testen skal leses av etter cirka 72 timer. Da måles hevelsen (ikke rødheten) i millimeter. Dersom den er mer enn 6 mm, regnes den som positiv. Hvis den er mer enn 15 mm, regnes den som sterkt positiv.

Et problem med Mantoux-testen er at den gir mange falske positive resultater. For eksempel vil ofte gjennomgått BCG-vaksinasjon gi utslag. Derfor tas det en mer spesifikk prøve av de Mantoux-positive; en IGRA (Interferon-Gamma Release Assay) som heter Quantiferon. Fordelen med IGRA er at den ikke gir positivt utslag som følge av gjennomgått BCG-vaksine eller smitte fra andre mykobakterier.

For å avdekke om en smittet person er syk med lungetuberkulose, er den viktigste undersøkelsen lungerøntgen.

- Lungerøntgen er den vanligste undersøkelsen som blir brukt til screening, men lungerøntgen er ikke nok for å stille diagnosen, da må en også forsøke å påvise bakteriene, sier Harstad.

For å avdekke hvor smitteførende en lungetuberkulose er, er undersøkelser av tuberkulosebakterier i oppspytt den viktigste undersøkelsen. For å avdekke andre typer tuberkulose, er klinisk undersøkelse og påvisning av tuberkulosebakterier i andre organer de viktigste undersøkelsene.

Litt av problemet i Norge er at helsepersonell ikke tenker på tuberkulose

- Litt av problemet i Norge er at helsepersonell ikke tenker på tuberkulose. Hvis man har en pasient som er i risikogruppen, må tuberkulose mye høyere opp på lista for differensialdiagnoser. Helsepersonell må tenke risiko, være observante og stille aktive spørsmål. Det er litt som kreft, tuberkulose kan komme snikende, sier Harstad.

RØNTGEN: Lungerøntgen er den vanligste undersøkelsen som blir brukt til screening, men lungerøntgen er ikke nok for å stille diagnosen. Foto: NTB Scanpix
RØNTGEN: Lungerøntgen er den vanligste undersøkelsen som blir brukt til screening, men lungerøntgen er ikke nok for å stille diagnosen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling av tuberkulose

Uten behandling kan tuberkulose være dødelig.

- Hos enkelte kan den holdes i sjakk, og alle dør ikke uten behandling. Alle muligheter finnes, sier Harstad.

Hun forklarer at standard behandling er antibiotika i seks måneder.

Ifølge Fhi er pasienten ikke smittsom etter to uker med riktig behandling. Behandlingen må normalt fortsette i seks måneder for at pasienten skal bli helt frisk. Behandlingen kan ta opp mot to år hvis pasienten er smittet med bakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot de vanligste medikamentene.

Det er gode prognoser og de fleste blir helt friske.

- Det er gode prognoser og de fleste blir helt friske. Men det er avhengig av hvor langt sykdommen har kommet. Det kan være slik at man har vedvarende skader på det organet som var sykt, forklarer Harstad.

Smittefarlig sykdom

Fordi tuberkulose blir ansett som en allmennfarlig smittsom sykdom, skal alle oppdagede tilfeller rapporteres til Folkehelseinstituttet.

En person som har fått påvist tuberkulose vil være et ledd i en kjede. Derfor vil kommunelegen vurdere om smitteoppsporing er aktuelt. En smitteoppsporing kan ha to formål:

  1. Finne kilden for smitten.
  2. Finne ut om pasienten har smittet andre.

Ifølge Helsenorge kan personer som den syke har kommet i nærkontakt med de to foregående årene, bli innkalt til undersøkelse. Dette blir igangsatt og koordinert av smittevernansvarlig i kommunen. Barn under fem år eller immunsvekkede i husstanden eller nær omgangskrets blir anbefalt behandling uansett, for sikkerhets skyld.

VAKSINE: Det er en relativt dårlig vaksine. Den gir ikke full beskyttelse mot sykdom, bare delvis Foto: NTB Scanpix
VAKSINE: Det er en relativt dårlig vaksine. Den gir ikke full beskyttelse mot sykdom, bare delvis Foto: NTB Scanpix Vis mer

BCG-vaksine

Fram til 2009 fikk alle ungdomsskoleelever tilbud om vaksine (BCG) mot tuberkulose.

- Det er en relativt dårlig vaksine. Den gir ikke full beskyttelse mot sykdom, bare delvis, sier Harstad.

Ifølge Folkehelseinstituttet tilbys vaksinen til:

  • Grupper som erfaringsmessig er mer utsatt for smitte enn andre. Dette gjelder først og fremst nyfødte i familier hvor mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Barna tilbys vaksine kort tid etter fødsel. Dermed er de beskyttet ved besøk i - eller fra - foreldrenes hjemland.
  • Helsepersonell og studenter som skal ha mye direkte kontakt med pasienter anbefales å vaksinere seg.
  • Også barn og voksne under 35 år som har tuberkulose i miljøet, regnes som særlig smitteutsatte og tilbys derfor BCG-vaksine.

Kilder:

Revisjon 12.06.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer