Den femte barnesykdommen heter på det medisinske fagspråket erythema infectiosum, og er en vanlig barnesykdom som gir utslett. Sykdommen kalles “den femte barnesykdommen” da den er den femte sykdommen i en gruppe sykdommer som tidligere var vanlige hos barn og som typisk ga utslett som ofte kunne ligne hverandre. Både barn og voksne kan bli smittet av den femte barnesykdommen.
Infeksjonen er forårsaket av et virus som heter parvovirus B19, og er relativt sjelden og mild i forløpet, men gravide bør ikke utsettes for smitte grunnet faren for komplikasjoner for fosteret. Sykdommen opptrer ofte i små epidemier, særlig på vinteren og på våren. Barn som smittes har som regel lette symptomer, mens voksne kan få litt kraftigere symptomer med nedsatt allmenntilstand.
Utbredelse
Sykdommen er relativt sjelden, men kan opptre i små epidemier, og rammer særlig barn i førskolealderen.
LES OGSÅ: Den fjerde barnesykdom (exanthema subitum)
Smitte
Viruset smitter via sekreter fra luftveiene, som gjerne spres ved hoste og nys. Man kan også smittes via blod, for eksempel ved blodoverføring. Gravide kan smitte fosteret. Man er mest smittsom omtrent 5-10 dager fra man blir smittet, og smittsomheten varer da som regel rundt 5 dager. Når utslettet først dukker opp er man som regel ikke lenger smittsom. (3)

Symptomer
Den femte barnesykdom presenterer seg ofte i to faser.
- Den starter gjerne med forkjølelsesaktige symptomer som varer i 2-3 dager, kalt prodromalfasen (prodrom = forløper) - denne fasen er hyppigere, og ofte mer uttalt, hos voksne. Deretter følger utslettsfasen, som ofte begynner med kraftig rødme i kinnene (på engelsk kalles sykdommen “slapped cheeks syndrome” grunnet det karakteristiske utslettet).
- Etter ytterligere et par dager utvikler det seg et utslett på armene, beina og overkroppen. Utslettet består av prikker som er lyst røde, sammenflytende og med varierende form. De kan se ut som ringer eller girlander, og er kløende. Leddsmerter er vanlige, mens feber er mer sjelden. (1) (2)
LES OGSÅ: De vanligste barneutslettene (bilder) eller utslett hos spedbarn (bilder)
Kan det være noe annet?
Symptomene kan også være tegn på andre sykdommer. De ulike barnesykdommene ligner på hverandre. De andre sykdommene i denne gruppen er meslinger og røde hunder (så godt som utryddet i Norge grunnet vaksinasjonsprogrammet), skarlagensfeber og vannkopper. Symptomene kan også ligne på infeksjon med enterovirus som gir hånd, fot og munnsykdom eller legemiddelreaksjoner. (1)
Når bør man oppsøke lege?
Sykdommen er ofte så mild at det ikke oppstår behov for legebesøk. Man bør som alltid oppsøke lege ved plager som ikke går over eller som man føler er uttalte eller bekymringsverdige. Gravide bør søke lege om det er mistanke om smitte i tidlig del av svangerskapet.
Behandling og forebygging
Forhindrende (profylaktisk) eller aktiv virusbehandling er svært sjeldent aktuelt, og det finnes ikke gode midler som virker direkte på viruset. Antibiotika er ikke effektivt mot virus. Behandlingen går derfor ut på å lindre eventuelle symptomer, selv om dette ofte ikke er nødvendig. Ved sterk kløe kan legen for eksempel forskrive kløestillende medisin. Av forebygging gjelder god håndhygiene, og så godt som mulig unngå for nær kontakt med smittede. Dette gjelder særlig gravide i tidlig stadium (<20 uker av svangerskapet). Barn kan gå i barnehagen selv om de fortsatt har utslett, dersom de føler seg vel.
LES OGSÅ: Atopisk eksem kan gi røde kinn
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden (tiden fra man blir smittet til man får symptomer), er mellom 1 og 3 uker. (1)
Forløp og prognose
Sykdommen varer normalt i 5-10 dager og er mild, men utslettet kan bli værende en del lenger enn dette. Utslettet kan komme og gå, og det kan fortsette å klø en stund. Alvorlige komplikasjoner er svært sjelden om man ikke har et nedsatt immunforsvar, men kan innebære hjernebetennelse, anemi (lav blodprosent), eller påvirkning av benmargen.

Gravide
Gravide kvinner kan smitte fosteret. Dette er heldigvis ganske sjeldent, selv ved smitte av den gravide, men dersom fosteret infiseres i tidlig svangerskap kan dette medføre fostersykdom eller -død. Mange gravide er beskyttet mot parvovirus B19 fra tidligere og har antistoffer mot viruset, som forhindrer fosterinfeksjon. Gravide bør søke lege dersom det er en mulighet for at de har blitt smittet. Fosteret kan om nødvendig bli behandlet med overføringer av blod og antistoffer. (1) (2)
Kilder: 1) Legehandboka 2) Lvh.no 3) Uptodate