Coronavirus

I denne artikkelen får du en oversikt over det vi så langt vet om det nye coronaviruset og den pågående epidemien.

PIGGER: Coronavirus har fått navnet sitt grunnet de karakteristiske piggene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
PIGGER: Coronavirus har fått navnet sitt grunnet de karakteristiske piggene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kunnskapen vår om det nye coronaviruset øker stadig.

Om det nye viruset

På nyttårsaften i 2019 ble WHO (World Health Organization) varslet om flere lignende tilfeller av lungebetennelse i den kinesiske storbyen Wuhan, i Hubei-provinsen. Man fant ut at denne sykdommen var forårsaket av et virus, og at dette viruset ikke var kjent fra tidligere. Én uke etterpå var viruset identifisert som et helt nytt virus, og er for tiden kjent som “2019-nCoV” (2019-novel coronavirus), et såkalt coronavirus. 2019-nCoV omtales også noen steder som "Wuhan-viruset".

Coronavirusfamilien er stor, og omfatter mange ulike virus som kan gi infeksjon i luftveiene. Corona er latinsk for «krone», og refererer til de karakteristiske piggene som dekker coronavirusene.

LES OGSÅ: Lungebetennelse.

Forkjølelse eller lungebetennelse

Mange coronavirus kan gi bare milde infeksjoner, som forkjølelse, mens andre kan av og til føre til lungebetennelse og mer alvorlig sykdom, som SARS-viruset, og det mindre kjente MERS-viruset.

Coronavirus finnes også hos dyr, og i noen sjeldne tilfeller kan virus hos dyr endre seg (mutere), slik at de kan smitte fra dyr til mennesker - dette tror man kan ha skjedd i dette tilfellet, og det nye coronaviruset sprer seg nå også videre mellom mennesker. En slik spredning, fra dyr til menneske, og så videre mellom mennesker, så man også under SARS-epidemien, og 2019-nCoV har visse genetiske likhetstrekk med SARS-viruset. Siden viruset er nytt, vet man ikke enda helt hvordan det oppfører seg, og man vet heller ikke hvordan epidemien blir å utvikle seg videre. (1) (2)

image: Symptomer på infeksjon med Coronavirus

Symptomer på infeksjon med Coronavirus

Situasjonsrapport

Utbruddet med 2019-nCoV startet i storbyen Wuhan i Kina i desember 2019, og flertallet av de smittede har tilknytning til Wuhan, som ligger sentralt i Kina. Smitten startet rundt et stort matmarked i byen med mange levende dyr, som styrker mistanken om at smitten opprinnelig kan ha kommet fra dyr. Omtrent en måned etter at utbruddet startet, erklærte WHO utbruddet med 2019-nCoV som en “alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse”.

Situasjonen er under rask utvikling, og WHO gir for tiden ut daglige tilstandsrapporter.

Globalt

Ifølge en oversikt fra (WHO) datert 26. februar, har de bekreftet utbrudd hos 81 109 mennesker, hvor 2718 tilfeller har endt med dødsfall. De fleste som har blitt smittet er altså i Kina, men tallene på smittede i andre land stiger. Utenfor Kina har 2918 mennesker fått bekreftet smitte, det er totalt 37 andre land som har rapportert smitte og 43 har mistet livet. (3)

Sammenlignet med SARS-utbruddet, virker det som at 2019-nCoV er langt fra like dødelig, men mer smittsomt. (1) (2)

Norge

Viruset har nå blitt stadfestet i Norge. Coronaviruset ble første gang rapportert i Norge 26.02, melder fhi. Personen er frisk og bor i Nord-norge og testet positivt etter hjemkost fra Kina. (4)

Dødelighet

Dødeligheten er størst blant eldre, og lav hos barn og unge.
Per 11.02 melder Worldometer om at risikoen for dødeligheten er:

ALDER DØDELIGHET
80+14,80 %
70-798,00 %
60-693,60 %
50-591,30 %
40-490,40 %
10-390,20 %
0-9Ingen dødsfall

Smittemåte

Den opprinnelige smittekilden til 2019-nCoV er foreløpig ukjent, men viruset kan smitte mellom mennesker. Man antar at måten viruset smitter på er via dråpesmitte (som ved hosting eller nysing), og kontaktsmitte (den syke har viruset på hendene og overfører det via direkte kontakt eller via overflater), slik som andre virus i coronafamilien, og på samme måte som ved forkjølelse og influensa. Man vet ikke hvor lenge viruset kan overleve på overflater, men sannsynligvis dreier det seg om noen timer. (1) (2)

LES OGSÅ:

image: Hvordan smitter coronaviruset?

Hvordan smitter coronaviruset?

Forebygging

Per nå finnes det ingen vaksine, eller noen spesifikk behandling av infeksjonen. For å hindre smitte bør man forsøke å holde avstand til personer med symptomer fra luftveiene. Personer som er syke bør holde seg hjemme hvis mulig, de bør unngå å hoste eller nyse på andre, og de bør også prøve å hoste eller nyse i et papirtørkle som kastes, eller i albuekroken. God håndhygiene, både hos de syke og hos de friske, er også svært viktig for å hindre spredning av viruset. Vask hendene ofte og grundig, spesielt når man har vært i kontakt med folk. Munnbind anbefales av Folkehelseinstituttet ikke rutinemessig brukt av friske personer, men personer som er syke kan godt bruke munnbind for å forsøke redusere smitte av andre. (1) (2)

LES OGSÅ: Reisevaksiner.

MATMARKED: Smitten av 2019-nCoV startet rundt et kinesisk matmarked, et område der mange ulike dyr er i kontakt med mennesker, som øker sjansene for smitte fra dyr til menneske. Dette bildet er fra Hong Kong. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
MATMARKED: Smitten av 2019-nCoV startet rundt et kinesisk matmarked, et område der mange ulike dyr er i kontakt med mennesker, som øker sjansene for smitte fra dyr til menneske. Dette bildet er fra Hong Kong. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Symptomer

Smitte med 2019-nCoV fører til infeksjon i luftveiene, og kan gi alt fra ganske milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Vanlige rapporterte symptomer er:

Alvorlig sykdom og dødsfall har man i hovedsak kun sett hos personer som er spesielt utsatt på grunn av høy alder eller underliggende sykdommer. Dødsfall hos tidligere friske personer virker å være svært sjeldent. (1) (2)

LES OGSÅ: Hoste: Hva kan årsaken være?

image: Bekymret for Coronavirus? Slik kan du beskytte deg

Bekymret for Coronavirus? Slik kan du beskytte deg

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden, som er tiden fra man blir smittet til man utvikler symptomer, vet man ikke helt sikkert enda for 2019-nCoV. Den antas foreløpig å ligge mellom 2 og 14 dager. Informasjonen man har så langt viser at det er en mulighet for at man kan være smittsom før man utvikler noe særlig med symptomer, men det aller meste av smitten skjer via de som har symptomer på infeksjon. (1) (2)

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man har vært i kontakt med en smittet person, eller hvis man har oppholdt seg i et område med smitte, bør man kontakte lege hvis man utvikler luftveissymptomer i løpet av 14 dager etter hjemkomst. Det anbefales da at man i første omgang ringer legekontoret, før man kommer til undersøkelse. Det anbefales ikke at friske personer undersøkes for smitte, selv om de for eksempel nylig har vært i Wuhan, eller i øvrige Kina. (1) (2)

Hva er forskjellen på 2019-nCoV-infeksjon, forkjølelse og influensa?

Personer som har en av disse tre infeksjonene utvikler som regel luftveissymptomer som hoste, rennende nese, samt feber. Infeksjonene skyldes ulike virus, men på grunn av at sykdomsforløpene kan være så like, er de vanskelig å skille fra hverandre kun basert på symptomer. På grunn av dette er laboratorietesting nødvendig for å sikkert påvise infeksjon med 2019-nCoV. (2)

Diagnostikk

Diagnosen kan mistenkes hos en person med luftveisinfeksjon som trenger helsehjelp, med symptomer som feber og hoste, der 2019-nCoV-smitte er vurdert til å være en mulighet. Andre undersøkelser som kan bli aktuelle er ulike blodprøver, prøver for å utelukke andre årsaker til luftveissykdom, og røntgenbilder av lungene. Infeksjonen kan bekreftes med spesifikke laboriatorieprøver som sikkert påviser 2019-nCoV-viruset. (1) (2)

Hva er risikoen for at viruset kommer til Norge?

WHO og det europeiske smitteverbyrået ECDC, har vurdert det som sannsynlig at sykdommen vil spre seg videre globalt. Størst risiko er det naturlig nok i landene med mest kontakt med Kina og Wuhan, men spredning til flere land i Europa er også sannsynlig. Per 3. februar 2020 har vi sett bekreftede tilfeller i nabolandene Sverige, Finland og Russland - at vi også kommer til å se tilfeller i Norge er derfor ikke usannsynlig. Ifølge Folkehelseinstituttet, vil eventuelle personer i Norge smittet med 2019-nCoV, bli isolert hjemme eller på sykehus, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. (1) (2)

Lommelegen har skrevet om hvordan du kan beskytte deg mot coronavirus

INGEN EFFEKT: Antibiotika virker mot bakterier, ikke virus, og derfor har antibiotika ingen plass i behandlingen av virusinfeksjoner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
INGEN EFFEKT: Antibiotika virker mot bakterier, ikke virus, og derfor har antibiotika ingen plass i behandlingen av virusinfeksjoner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Behandling

Det finnes per nå ingen spesifikk behandling av en infeksjon med 2019-nCoV. Siden 2019-nCoV er et virus, har antibiotika ingen effekt. Behandlingen man får vil avhenge av hvor alvorlig sykdomstilstanden er, men vil kunne inkludere støttende behandling som tilførsel av væske eller oksygen, og eventuelt respiratorbehandling. Det jobbes med å finne nye behandlingsalternativer, og noen mulige medikamenter mot 2019-nCoV er for tiden under utprøving. (2)

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 289,-

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, Koronavirussykdom
2) WHO, Novel corona virus (2019-nCoV)

Artikkelen ble sist oppdatert 27.02.20 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering:
3) WHO - Coronavirus disease 2019 (COVID-19) Situation Report – 37
4) FHI - En person har testet positivt på coronavirus