Kunnskapen vår om det nye coronaviruset øker stadig.

Om det nye viruset

På nyttårsaften i 2019 ble WHO (World Health Organization) varslet om flere lignende tilfeller av lungebetennelse i den kinesiske storbyen Wuhan, i Hubei-provinsen. Man fant ut at denne sykdommen var forårsaket av et virus, og at dette viruset ikke var kjent fra tidligere. Én uke etterpå var viruset identifisert som et helt nytt virus, og er for tiden kjent som “2019-nCoV” (2019-novel coronavirus), et såkalt coronavirus. 2019-nCoV omtales også noen steder som "Wuhan-viruset".

Coronavirusfamilien er stor, og omfatter mange ulike virus som kan gi infeksjon i luftveiene. Corona er latinsk for «krone», og refererer til de karakteristiske piggene som dekker coronavirusene.

LES OGSÅ: Lungebetennelse.

Symptomer på infeksjon med Coronavirus

Flere varianter av viruset

Det er avdekket flere varianter av viruset som kan være enda mer smittsomt enn det opprinnelige viruset etter mutasjoner. De kjente virusvariantene vi kjenner nå kommer fra:

• Britisk mutert virus
• Sør-afrikansk mutert virus
• Brasiliansk mutert virus
• Indisk mutert virus

Den britiske (engelske) mutasjonen dominerer nå i Norge. Det er er også registrert tilfeller av de andre mutantene i Norge. FHI sier det er forventet at flere varianter vil oppstå.

Les mer om engelsk og sørafrikansk virusvariant

Forkjølelse eller lungebetennelse

Mange coronavirus kan gi bare milde infeksjoner, som forkjølelse, mens andre kan av og til føre til lungebetennelse og mer alvorlig sykdom, som SARS-viruset, og det mindre kjente MERS-viruset.

Coronavirus finnes også hos dyr, og i noen sjeldne tilfeller kan virus hos dyr endre seg (mutere), slik at de kan smitte fra dyr til mennesker - dette tror man kan ha skjedd i dette tilfellet, og det nye coronaviruset sprer seg nå også videre mellom mennesker.

En slik spredning, fra dyr til menneske, og så videre mellom mennesker, så man også under SARS-epidemien, og 2019-nCoV har visse genetiske likhetstrekk med SARS-viruset. Siden viruset er nytt, vet man ikke enda helt hvordan det oppfører seg, og man vet heller ikke hvordan epidemien blir å utvikle seg videre. (1) (2)

Slik startet det

Utbruddet med 2019-nCoV startet i storbyen Wuhan i Kina i desember 2019, og flertallet av de smittede har tilknytning til Wuhan, som ligger sentralt i Kina. Smitten startet rundt et stort matmarked i byen med mange levende dyr, som styrker mistanken om at smitten opprinnelig kan ha kommet fra dyr. Omtrent en måned etter at utbruddet startet, erklærte WHO utbruddet med 2019-nCoV som en “alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse”.

Situasjonen er under rask utvikling, og WHO gir for tiden ut daglige tilstandsrapporter.

Søk lege ved disse coronasymptomene

Globalt

Covid-19 utbruddet er nå globalt.

For oppdaterte tall på antall smittede og døde se oversikt hos WHO.

Norge

Coronaviruset ble første gang rapportert i Norge 26.02. (4) Siden dette har vi så langt hatt tre bølger. Vaksinering ble startet 26.12.2020.

Se oppdaterte tall på smittede og døde hos fhi.no

Dødelighet

Dødeligheten er størst blant eldre, og lav hos barn og unge.
Per 03.06.2021melder Worldometer om at risikoen for dødeligheten er:

Smittemåte

Den opprinnelige smittekilden til 2019-nCoV er foreløpig ukjent, men viruset kan smitte mellom mennesker. Man antar at måten viruset smitter på er via dråpesmitte (som ved hosting eller nysing), og kontaktsmitte (den syke har viruset på hendene og overfører det via direkte kontakt eller via overflater), slik som andre virus i coronafamilien, og på samme måte som ved forkjølelse og influensa. Man vet ikke hvor lenge viruset kan overleve på overflater, men sannsynligvis dreier det seg om noen timer. (1) (2)

Hvordan smitter coronaviruset?

Forebygging

Vaksineringen mot covid-19 er godt i gang, og er den beste måten vi kan stoppe pandemien.

For å hindre smitte bør man forsøke å holde avstand til personer med symptomer fra luftveiene. Personer som er syke bør holde seg hjemme hvis mulig, de bør unngå å hoste eller nyse på andre, og de bør også prøve å hoste eller nyse i et papirtørkle som kastes, eller i albuekroken. God håndhygiene, både hos de syke og hos de friske, er også svært viktig for å hindre spredning av viruset. Vask hendene ofte og grundig, spesielt når man har vært i kontakt med folk. Munnbind anbefales av Folkehelseinstituttet ikke rutinemessig brukt av friske personer, men personer som er syke kan godt bruke munnbind for å forsøke redusere smitte av andre. (1) (2)

Lommelegen har skrevet om hvordan du kan beskytte deg mot coronavirus

Symptomer

Smitte med 2019-nCoV fører til infeksjon i luftveiene, og kan gi alt fra ganske milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Vanlige rapporterte symptomer er:

• Feber
• Sår hals
• Hoste
• Tungpust

Alvorlig sykdom og dødsfall har man i hovedsak kun sett hos personer som er spesielt utsatt på grunn av høy alder eller underliggende sykdommer. Dødsfall hos tidligere friske personer virker å være svært sjeldent. (1) (2)

Hudforandringer ved coronaviruset

LES OGSÅ: Hoste: Hva kan årsaken være?

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden, som er tiden fra man blir smittet til man utvikler symptomer, vet man ikke helt sikkert enda for 2019-nCoV. Den antas foreløpig å ligge mellom 2 og 14 dager. Informasjonen man har så langt viser at det er en mulighet for at man kan være smittsom før man utvikler noe særlig med symptomer, men det aller meste av smitten skjer via de som har symptomer på infeksjon. (1) (2)

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man har vært i kontakt med en smittet person, eller hvis man har oppholdt seg i et område med smitte, bør man kontakte lege hvis man utvikler luftveissymptomer i løpet av 14 dager etter hjemkomst. Det anbefales da at man i første omgang ringer legekontoret, før man kommer til undersøkelse. Det anbefales ikke at friske personer undersøkes for smitte, selv om de for eksempel nylig har vært i Wuhan, eller i øvrige Kina. (1) (2)

Gravide kan være mer utsatt for coronavirus, men er ikke derfinert som risikogruppe.

Bekymret for Coronavirus? Slik kan du beskytte deg

Hva er forskjellen på 2019-nCoV-infeksjon, forkjølelse og influensa?

Personer som har en av disse tre infeksjonene utvikler som regel luftveissymptomer som hoste, rennende nese, samt feber. Infeksjonene skyldes ulike virus, men på grunn av at sykdomsforløpene kan være så like, er de vanskelig å skille fra hverandre kun basert på symptomer. På grunn av dette er laboratorietesting nødvendig for å sikkert påvise infeksjon med 2019-nCoV. (2)

Lommelegen har en egen sak som oppsummerer forskjellen på forkjølelse og coronavirus

Seks pasienter forteller: Slik er coronasymptomene

Diagnostikk

Diagnosen kan mistenkes hos en person med luftveisinfeksjon som trenger helsehjelp, med symptomer som feber og hoste, der 2019-nCoV-smitte er vurdert til å være en mulighet. Andre undersøkelser som kan bli aktuelle er ulike blodprøver, prøver for å utelukke andre årsaker til luftveissykdom, og røntgenbilder av lungene. Infeksjonen kan bekreftes med spesifikke laboriatorieprøver som sikkert påviser 2019-nCoV-viruset. (1) (2)

Behandling

Det finnes per nå ingen spesifikk behandling av en infeksjon med 2019-nCoV. Siden 2019-nCoV er et virus, har antibiotika ingen effekt. Behandlingen man får vil avhenge av hvor alvorlig sykdomstilstanden er, men vil kunne inkludere støttende behandling som tilførsel av væske eller oksygen, og eventuelt respiratorbehandling. Det jobbes med å finne nye behandlingsalternativer, og noen mulige medikamenter mot 2019-nCoV er for tiden under utprøving. (2)

Koronavaksine

Vaksinene mot Covid-19 er satt i gang. Les mer om koronavaksinen her.

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, Koronavirussykdom
2) WHO, Novel corona virus (2019-nCoV)

Artikkelen ble sist oppdatert 21.01.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering:
3) WHO - Coronavirus disease 2019 (COVID-19) Situation Report – 37
4) FHI - En person har testet positivt på coronavirus