Botulisme

Botulisme er en potensielt dødelig sykdom som skyldes en lammende nervegift som produseres av botulismebakterien.

CLOSTRIDIUM BOTULINUM: Denne stavformede bakterien, som er illustrert på bildet, produserer en farlig nervegift som lammer muskulaturen i kroppen til mennesker og dyr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
CLOSTRIDIUM BOTULINUM: Denne stavformede bakterien, som er illustrert på bildet, produserer en farlig nervegift som lammer muskulaturen i kroppen til mennesker og dyr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er botulisme?

Botulisme er en sykdom som rammer nervesystemet og gir lammelser. Sykdommen forårsakes av toksiner (giftstoffer) produsert av botulismebakterien, kjent som Clostridium botulinum, en av de mest potente giftstoffene vi kjenner. Botulismebakterien forekommer naturlig i jord og søle, og i fordøyelseskanalen hos visse dyr. Det finnes flere typer av botulismebakterien, hvorav fire av disse typene kan forårsake sykdom hos mennesker.

Botulismetoksinet virker på den måten at den hindrer utskillelse av visse signalstoffer (nærmere bestemt acetylkolin), noe som stopper kommunikasjonen mellom nerve- og muskelceller. Dette medfører lammelser i varierende grad når toksinet kommer over i blodsirkulasjonen og spres rundt i kroppen. Botulismetoksinet er en av de sterkeste giftene vi kjenner, og brukes faktisk også i medisinsk behandling, i form av Botox.

Den første beskrivelsen av botulisme er fra 1735, og før i tiden var sykdommen spesielt assosiert med inntak av pølser, og sykdommen ble tidligere populært kalt for pølseforgiftning - ordet botulus er faktisk latinsk for “pølse”. I Norge har rakfisk og spekemat spesielt vært smittekilder med tanke på botulisme. (1) (2)

Ulike former

Botulismebakterien og dens toksin kan forårsake sykdom på flere måter.

  • Botulisme er derfor en alvorlig form for matforgiftning som skyldes at man får i seg mat som inneholder botulismegift. I Norge vil dette vanligvis innebære smitte via rakfisk eller spekemat som har vært hjemmeprodusert.
  • Sårbotulisme skyldes at man har sår som inneholder botulismetoksiner, for eksempel grunnet tilskitning med jord. Denne formen for botulisme sees vanligvis hos stoffmisbrukere som injiserer med sprøyte.
  • Spedbarnsbotulisme skyldes at botulismetoksiner dannes i tarmen hos barn under 1 år, ved at mat som inneholder bakteriesporer inntas. Den mest kjente smittekilden ved denne formen for botulisme er honning. (1) (2)
SMITTEKILDE: Rakfisk er en "typisk norsk" potensiell smittekilde for botulisme. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SMITTEKILDE: Rakfisk er en "typisk norsk" potensiell smittekilde for botulisme. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Forekomst

Alle tre typene av botulisme kan forekomme i Norge - ved næringsmiddeloverført botulisme skyldes dette vanligvis inntak av forurenset hjemmelaget rakfisk eller spekemat, mens sårbotulisme sees hos injiserende rusmisbrukere. I EU/EØS-området ble det i 2017 rapportert om 86 tilfeller av botulisme, de fleste av disse i sør- og øst-Europa. I 2018 var det et utbrudd i Danmark med 9 tilfeller, der smittekilden var hjemmelaget kabaret. (1) (2)

Symptomer

Symptomer oppstår når botulismetoksinet kommer over i blodbanen, enten fra tarmsystemet eller via sår, og hemmer kommunikasjonen mellom nerve- og muskelceller. Inkubasjonstiden, altså tiden fra smittetidspunktet til symptomer oppstår, varierer avhengig av type - ved næringsmiddeloverført botulisme oppstår symptomene i løpet av tre døgn, mens ved spedbarns- og sårbotulisme kan det ta opptil flere uker.

Hvor kraftige symptomene er varierer betydelig, fra milde og forbigående plager, til svært alvorlig sykdom som er dødelig uten behandling. Tegn på næringsmiddeloverført botulisme kan innebære:

Ved sårbotulisme vil lammelsene ofte starte i nærheten av såret, før utviklingen er mer som ved næringsmiddeloverført botulisme. Spedbarnsbotulisme starter ofte med forstoppelse og muskelsvakhet, før videre utvikling lik næringsmiddeloverført botulisme. (1) (2)

Diagnostikk

Diagnosen botulisme kan ofte stilles basert på typiske symptomer, som lammelser i ansiktet som utvikler seg, og mistanken styrkes om vedkommende har spist suspekte matvarer eller driver med injiserende rusmiddelbruk. Påvisning av toksinet kan også gjøres på ulike måter, som ved blodprøvetaking, eller testing av suspekte matvarer eller prøver fra sår. Helsepersonell som mistenker eller påviser et tilfelle av botulisme skal straks varsle kommunelegen. (1)

image: Farene ved Botox

Farene ved Botox

Differensialdiagnoser (hva annet kan det være?)

Botulisme kan ligne på andre tilstander som rammer nervesystemet, som Guillain-Barré, myasthenia gravis, og noen ganger hjerneslag eller hjernehinnebetennelse, eller andre former for matforgiftning. (1)


Behandling

Ved typiske symptomer som kan gi mistanke om botulisme, skal man alltid søke lege, og pasienten skal legges inn på sykehus for å få behandling. Målet ved behandlingen er å motvirke symptomene fra toksinene, og spesielt forhindre at pustevansker oppstår. Behandlingen innebærer hovedsakelig:

  • Mageskyllinger, for å redusere mengden toksiner som tas opp fra magesekken.
  • Behandling med antitoksin, som er antistoffer mot botulismetoksinet.
  • Pustehjelp, dersom det er behov for dette.
  • Antibiotika er noen ganger aktuelt.
    (1) (2)

RAMMER PUSTINGEN: Botulisme har høy dødelighet dersom tilstanden ikke behandles, og tilstanden kan gjøre at den syke ikke klarer å puste normalt på grunn av lammelsene. Bildet viser en person som er intubert, som vil si at lufttilførselen er sikret med et plastrør som er satt ned i luftrøret. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
RAMMER PUSTINGEN: Botulisme har høy dødelighet dersom tilstanden ikke behandles, og tilstanden kan gjøre at den syke ikke klarer å puste normalt på grunn av lammelsene. Bildet viser en person som er intubert, som vil si at lufttilførselen er sikret med et plastrør som er satt ned i luftrøret. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Prognose

Prognosen ved botulisme er i dag god, med riktig behandling. Tidligere var dødeligheten høy, men de siste 30 årene har det kun vært registrert ett dødsfall i Norge som følge av botulisme. (1)


Forebygging

Det finnes ingen vaksine, men botulisme kan likevel i stor grad forebygges. Hygienen må være god ved tilberedning av rakfisk og spekemat. Man skal være forsiktig med å spise hermetikk der boksene buler, da dette kan være et tegn på gassdannelse fra bakterier. Spedbarn bør unngå honning. Injiserende rusmisbrukere bør unngå å injisere inn i muskelvev eller under huden. (1) (2)

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Gunnar Hasle INFEKSJONSLEGEN
Få svar innen 3 dager for 289,-


Kilder

1) FHI, Botulisme - veileder for helsepersonell
2) Mayo Clinic, Botulism