Borreliose: Lokalt utslett

Flåttbitt kan utvikle seg til en infeksjon i huden. Dette kalles erytema migrans. Symptomene er et rødt utslett som sprer seg utover, ofte i ringform.

ERYTEMA MIGRANS: Rødt, ringformet utslett på legg etter flåttbitt. Oppsøk lege for behandling! Foto: AnastasiaKopa / Shutterstock / NTB
ERYTEMA MIGRANS: Rødt, ringformet utslett på legg etter flåttbitt. Oppsøk lege for behandling! Foto: AnastasiaKopa / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Borreliose, også kalt Lyme borreliose, er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. I gjennomsnitt gir 2 av 100 flåttbitt sykdom. Borreliose kan gi ulike symptombilder, men lokalt utslett – erytema migrans (EM) – er den mest vanlige formen. Folk blir friske etter anbefalt antibiotikabehandling av erytema migrans.

Hvor mange rammes?

Kun 2 av 100 flåttbitt gir sykdom. (3)

Lokal infeksjon med borreliabakterier etter flåttbitt, EM, er ikke meldepliktig. Derfor vet vi ikke nøyaktig hvor mange som får det, men det er beregnet at omtrent 7000 får EM hvert år i Norge. (1)

Utbredt (disseminert) borreliose, som kan angripe nerver, hud og ledd er en mer alvorlig, men relativt sjelden tilstand. I 2019 ble det meldt 488 slike tilfeller. (4)

Smitte

Man kan få borreliose etter et flåttbitt. I Norge er det skogflåtten som kan smitte deg med Borrelia.

– Når flåtten suger seg fast kan det komme spytt over i huden. Noen flått har Borrelia-bakterie som gjør at det blir en infeksjon, har Harald Reiso, spesialist i allmennmedisin og rådgiver ved Flåttsenteret, tidligere forklart til Lommelegen.

Slik ser en flått ut, og slik ser utslettet ut. Flåtten er spesielt AKTIV langs kysten. Video: Lommelegen.no Vis mer

Borreliose smitter ikke fra person til person, eller fra hund og hester til mennesker. Inkubasjonstid (fra smitte til man blir syk) er fra 3–32 dager etter bitt, ifølge FHI.

FLÅTT: Hunnene er 3–4 millimeter, men kan bli inntil 1,5 cm lang. Foto: nechaevkon / Shutterstock / NTB
FLÅTT: Hunnene er 3–4 millimeter, men kan bli inntil 1,5 cm lang. Foto: nechaevkon / Shutterstock / NTB Vis mer

Utslett

– Et Borreliautslett er en lokal hudinfeksjon som brer seg sakte utover. Dette vil normalt skje i løpet av 3–30 dager, sier Reiso.

Omtrent 90 prosent av dem som blir syke får bare en mild borreliainfeksjon i huden – dette hudutslettet kalles erytema migrans. Selv om det er en mild infeksjon som kun er i huden, er det likevel viktig å oppsøke lege hvis du får dette utslettet, for å få behandling. Hvis tilstanden ikke blir behandlet, øker risikoen for at flere organer angripes.

Bilder av erytema migrans

Klikk på bildene for større versjon.

Symptomer

Utslettet er ringformet og rødlig og brer seg utover bittstedet. Utslettet blir vanligvis større en 5 centimeter. Feber er ikke vanlig.

Utslettet er ikke alltid ringformet, det kan ha forskjellig utseende og former. Harald Reiso, spesialist i allmennmedisin ved Flåttsenteret

– Det kan ha forskjellig utseende og former. «Erythema migrans» kan være spettet, jevnt eller ujevnt farget. Det typiske er at utslettet migrerer (sprer seg utover). Noen kan også få generelle allmennsymptomer som tretthet, slapphet, feber, hodepine, hovne lymfeknuter og muskelsmerter, sier Reiso.

Borrelia lymfocytom – ofte på øreflipp

Borrelia lymfocytom er en annen type utslett som kan oppstå etter flåttbitt. Det er mer langt sjeldent enn erytema migrans. De fleste som får dette er barn.

Symptomene er en rød eller blålilla hevelse i huden, som oftest på øreflipp, brystvorte eller kjønnsorgan. Den lille hevelsen kan være vond, og størrelsen varierer mellom 0.5-3 cm. Dette er langt mer uvanlig enn det vanlige, lokale utslettet.

Se bilde av lymfocytom:

RØDT ØRE: Kan være tegn på borreliose.Foto: Flåttsenteret (2016)
RØDT ØRE: Kan være tegn på borreliose.Foto: Flåttsenteret (2016) Vis mer

Når bør du oppsøke lege?

Svaret er enkelt. Har du et rødlig, ringformet utslett, som kan minne om noen av bildene her, bør du oppsøke lege snarlig.

Hvordan settes diagnosen?

Ved et lokalt utslett, erytema migrans, stiller legen diagnosen ut fra utseende på utslettet og hvordan det har utviklet seg. Man trenger ikke å ta blodprøver, fordi kun halvparten av de med lokalt utslett har antistoffer når de oppsøker lege. Mange utvikler aldri antistoffer selv om de har lokalt utslett. Det er derfor risiko for falsk negativ prøve. Lokale borrelioseutslett skal behandles med penicillin (eller antibiotika) – også om en eventuell blodprøve er negativ. Senkning og CRP er vanligvis også negative, ifølge flåttsenteret. (3)

Behandling

Penicillintabletter er effektivt mot borreliabakterier og har lite bivirkninger. I Norge er standard behandling for Erytema migrans en kur på 14 dager, men i noen andre nordiske land gir man antibiotika i 10 dager. Behandling minsker risikoen for at bakterien kan spre seg til andre deler av kroppen. (3)

Ved borrelia lymfocytom er behandlingen antibiotika Doksycyklin i 14 dager. (3)

Kan sykdommen spre seg til andre deler av kroppen?

Bare 10 % av dem som får borreliose utvikler mer alvorlig sykdom, og hvis du får behandling for utslett, er det mindre risiko for at dette skjer.

Utbredt (disseminert) sykdom som betyr at Borrelia- bakterien har spredd seg til andre organer i kroppen. Les mer om dette:

Kilder:

1) Pubmed: Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005–2009 2) FHI: Lyme Borreliose, veileder for helsepersonell 3) Flåttsenteret: Nasjonalt kompetansesenter for flåttsykdommer 4) MSIS: Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer