Bløt sjanker

Bløt sjanker er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Haemophilus ducreyi. Kjønnssykdommen er sjelden i Norge, men du kan bli smittet i utlandet.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Elisabeth Lofthus Sykepleier

Publisert onsdag 18. januar 2017 - 13:31
Sist oppdatert tirsdag 25. juni 2019 - 09:02

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Bløt sjanker er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Haemophilus ducreyi. Bløt sjanker kalles også ulcus molle eller chancroid / kankroid.

Bløt sjanker ble identifisert som egen sykdom i 1885, før den tid skilte man ikke mellom bløt og hard sjanker. Hard sjanker er sykdommen syfilis.

Sykdommen forekommer svært sjelden i Norge, men er relativt hyppig i tropiske strøk.

Sykdommen er i dag sjelden i Europa, men vanlig i subtropiske og tropiske land i Afrika, Karibia og Sørøst-Asia. Bløt sjanker har ikke vært meldingspliktig til MSIS, etter 2002 i norge. I årene 1993-2002 ble det kun meldt 3 tilfeller, 2 ble smittet i Thailand og 1 var innvandrer fra Karibia.

Smitte

Bløt sjanker smitter via direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt.

Inkubasjonstid

1-14 dager, vanligvis 2-5 dager.

Symptomer

Etter inkubasjonstiden, oppstår en liten bløt knute omgitt av rødme på smittestedet. Det dannes først en liten hevelse på forhuden, penishodet, kjønnsleppene eller området rundt skjedeåpningen eller i skjeden. Denne omdannes i løpet av 1–2 døgn til en pussfylt liten blemme, som sprekker og blir til et sår. Diameteren på såret kan være fra 1 mm til 2 cm. Hos kvinner vil sårene ofte være skjult i skjeden og være mindre smertefulle.

I motsetning til det harde såret, som ikke gjør vondt, ved syfilis, såkalt hard sjanker (ulcus durum), er såret ved ulcus molle smertefullt og bløtt å klemme på.

I cirka halvparten av tilfellene vil forstørrete lymfeknuter i lysken utvikles til abscess. A bscessen kan sprekke spontant og tømmes for puss.

Diagnose

Diagnosen bygger på det kliniske bildet, kombinert med mikroskopisk påvisning av bakterien i sekret fra såret. Man kan også dyrke bakterien. Bakterien er vanskelig å dyrke og tåler transport dårlig.

Diffrensialdiagnoser

Andre sykdommer som har lignende symptomer:

Syfilis
herpes simplex genitalis
venerisk lymfogranulom (Svært sjelden kjønnsykdom som angriper lymfeknuter)

Behandling

Kontakt lege ved mistanke om smitte. Bløt sjanker kan behandles med antibiotika.

Prognose

Ubehandlet kan bløt sjanker føre til langvarige sår som etterlater arr og som kan deformere penis eller kjønnslepper.

Forebygging

Kondom beskytter. Det finnes ingen vaksine.

Kjønnssykdommene med størst utbredelse i Norge:

Klikk på linken for å lese om utbredelse, symptomer, smittemåte, diagnose og behandling.

Kilder:

Denne saken ble oppdatert i sin helhet 18.01.2017. Kilder: fhi.no, sml, lvh. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 04.08.2006

Slik faktasjekker vi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer