Hva er blodforgiftning?

Blodforgiftning er en svært alvorlig infeksjon der bakterier har kommet inn i blodet. Blodforgiftning kalles på det medisinske fagspråket sepsis.

LES OGSÅ: Tre myter om blodforgiftning

Årsak

Årsaken til blodforgiftning er altså bakterier i blodet. Bakteriene har som regel kommet inn i kroppen og skapt infeksjon en annen plass først, eksempelvis i lungene i form av lungebetennelse, før de så går over i blodet og gir blodforgiftning. Blodforgiftning er altså en alvorlig komplikasjon til andre infeksjoner.

Alle bakterier kan potensielt gi blodforgiftning, men enkelte bakterier gir det hyppige enn andre. Eksempelvis er tarmbakterien E.coli en bakterie som er en vanlig årsak til blodforgiftning.

De vanligste infeksjonstilstandene som gir blodforgiftning er:

• Nyrebekkenbetennelse.
• Lungebetennelse.
• Ledd og beininfeksjoner.
• Infeksjoner i mage og tarm.
• Uttalte sårinfeksjoner.(1, 2)

Utbredelse

I Norge er det ca. 3 av 1000 voksne som får blodforgiftning i året. Hvem som helst kan få tilstanden, men enkelte grupper er mer utsatt enn andre.

Personer som har nedsatt immunforsvaret , eller er svekket av annen sykdom har økt risiko for å få blodforgiftning. Det samme gjelder eldre over 75 år, samt barn under 1 år. Pasienter som bruker medisiner som demper immunforsvaret er også mer utsatt. Røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet fører også til økt risiko for alvorlig blodforgiftning. (1, 2)

Lymfangitt: Rød stripe på huden

Symptomer

Siden blodforgiftning ofte er en komplikasjon til en annen infeksjon, er det vanlig å ha symptomer fra den opprinnelige infeksjonen, i tillegg til symptomer som kommer fra blodforgiftning.

Eksempelvis kan blodforgiftning komme fra infeksjon i urinveiene, og det er da vanlig å ha symptomer på urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse i tillegg til symptomene blodforgiftningen gir. Hvis blodforgiftningen kommer fra infeksjon i et ledd er det vanlig med rødt, smertefullt og hovent ledd.

Symptomer som kommer av at bakteriene er gått over i blodet og har gitt blodforgiftning kan være:

• Rask puls.
• Feber.
• Vansker med å puste.
• Smerter.
• Nedsatt allmenntilstand.
• Forvirret.
• Klam eller svett hud.
• Kalde hender eller føtter.
• Uttalt tretthet.
• Hudblødninger.

Pasienter med blodforgiftning blir som regel svært dårlig, så dårlig at det er nødvendig å innlegges på sykehus. (1, 2)

Forløp

Blodforgiftning er en alvorlig tilstand og har et dødelig forløp uten behandling. Jo raskere man mottar behandling jo bedre er overlevelsen og det er mindre sannsynlighet for komplikasjoner.

Blodforgiftning kan medføre alvorlige komplikasjoner. Slike komplikasjoner kan være svikt i ett eller flere organer. Blodforgiftning kan også gi sjokk, og det kalles da septisk sjokk. Ved sjokk er det for lavt blodtrykk i kroppen, og man får derfor ikke pumpet tilstrekkelig med blod til viktige organer. Både organsvikt og sjokk er svært alvorlige komplikasjoner. (1, 2)

LES MER OM: Akutt nyresvikt

Oppsøke lege

Ved mistanke om blodforgiftning skal helsetjenesten kontaktes umiddelbart.

Diagnostisering

Diagnosen gjøres basert på både blodprøver og symptomer. Det tas en blodprøve som heter blodkultur, der man tar blod for å påvise oppvekst av bakterier. På denne måten forsøker man å finne ut hvilken bakterie som har gitt blodforgiftningen. Legen vil også både spørre om symptomer og gjøre en generell undersøkelse, for å forsøke å finne ut fra hvor i kroppen infeksjonen startet.

I tillegg er det ofte aktuelt å ta ytterligere prøver fra kroppen – eksempelvis urinprøve, prøve fra sår, eller prøver fra luftveiene. Disse prøvene brukes også for å påvise hvilken type bakterie det er som har forårsaket blodforgiftningen. Hvilken type prøver som tas avhenger av hvor legen mistenker infeksjonen startet.

Det er også vanlig å ta generelle blodprøver, ikke bare prøver for å påvise bakterier. Vanlige blodprøver tas for å se hvordan det står til med kroppen og organene. Eksempler på slike blodprøver er prøver som ser på nyre- og leverfunksjon, innholdet av salter, blodplater, røde- og hvite blodceller i blodet. CRP er også en vanlig blodprøve å ta ved blodforgiftning.

Ytterligere diagnostisering i form av røntgenundersøkelser er ofte aktuelt. Eksempler på slike undersøkelser er røntgenbilde av lungene, CT-undersøkelse av magen eller ultralyd av nyrene. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Blodets anatomi

Behandling

Blodforgiftning behandles med antibiotika, ofte flere typer, som gis rett i blodet. Basert på hvilken bakterie man tror har forårsaket blodforgiftningen velges spesifikke typer antibiotika for å bekjempe infeksjonen. Derfor er diagnostisering med blodprøver og øvrige prøver viktig, for å finne ut av hvilken bakterie som har gitt blodforgiftningen slik at man kan finne rett type antibiotika som bekjemper den bakterien.

Øvrig støttende behandling kan også bli aktuelt, eksempelvis tilskudd av oksygen eller væske. I tillegg behandles komplikasjoner som måtte oppstå, slik som svikt i et organ. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Antibiotika og bivirkninger

Nei, C-vitamin har ingen påvist effekt ved blodforgiftning

Varighet

Varigheten av blodforgiftning varierer etter hvordan tilstanden utvikler seg. Noen responderer godt på antibiotika, mens andre har et mer komplisert forløp. Det er vanlig med minst 10 dager med antibiotikabehandling. (2)

Prognose

Dødeligheten for blodforgiftning varierer veldig, mellom 10 og 80 %. Hvor høy dødeligheten er avhenger av hvor raskt man kommer seg til sykehuset og får startet med rett antibiotikabehandling. (1)

Kilder

Omfattende revisjon av Anneli Moholt, lege, august.2020.

1) Helsenorge.no, Blodforgifting (sepsis) 2) Felleskatalogen, Blodforgiftning (sepsis) 3) Legevakthåndboken, Sepsis