Kondylomer (kondylomer, kjønnsvorter, genitale vorter, veneriske vorter) er vorter som vanligvis overføres ved seksuell kontakt. Årsaken til kondylomer er HPV-virus. (humant papilloma virus). Det finnes mer enn 100 typer av dette viruset hvorav cirka 30 kan smitte seksuelt. HPV som smitter seksuelt kan forårsake kjønnsvorter, celleforandringer og kreft. Andre typer kan forårsake vorter ellers på kroppen. De fleste synlige vorter er godartede.
LES OGSÅ: Oversikt: Seksuelt overførbare sykdommer
HVORDAN SER KONDYLOMENE UT OG HVOR FOREKOMMER DE?
De fleste sitter på eller ved kjønnsorganene, oftest ved inngangen til skjeden eller rundt kanten av penishodet. Vorter kan også forekomme i anus og i munnhulen. De kan være fra millimeter til centimeter store og sitte enkeltvis eller i klaser og være flate, runde eller stilkede. Overflaten kan være glatt eller ru og de fleste er hudfarget. Noen vorter er mørkere. Se bildegalleri her, med bilder av kjønnsvorter.
HVORDAN FÅR JEG KONDYLOMER?
Kondylomene overføres ved seksuell omgang når hud eller slimhinne gnis mot vortene hos seksualpartneren. Man kan også få kondylomer selv om partneren ikke har synlige vorter.
HVOR VANLIG ER KONDYLOMER?
Svært vanlig. Mange blir smittet med viruset uten å få synlige vorter. Undersøkelser fra USA tyder på at så mye som 75 % av befolkningen enten har vorter eller har antistoffer mot HPV-viruset, noe som tyder på at de har vært smittet en eller flere ganger i livet. Hos de fleste forsvinner viruset av seg selv i løpet av et år eller kortere.
LES OGSÅ: Utslett eller sår på penis - hva kan årsaken være?
SYMPTOMER OG TEGN PÅ KONDYLOMER
Av og til er det ingen symptomer eller tegn. Oftest ser eller føler at man har vorter. Lett kløe eller ubehag. Ørsmå blødninger forekommer hvis vortene blir irritert, f. eks. ved sex.
HVORDAN UNDERSØKER LEGEN FOR KONDYLOMER?
Legen vil undersøke nedentil. Hvis kondylomene er svært små kan legen måtte bruke et colposkop, som er en type forstørrelsesglass etter eventuelt å smøre på et middel først. Hos kvinner kan det tas prøve fra livmorhalsen.
BEHANDLING
Hos de fleste forsvinner vortene spontant innen ett år. De fleste ønsker imidlertid å få behandlet vortene sine. Selv om synlige vorter går bort fjernes ikke viruset. Vortene kan derfor komme tilbake. Målet for behandlingen er å fjerne synlige vorter. Har vortene vært borte i et halvt år er viruset sannsynligvis også borte og man er ikke lengre smitteførende.
KAN JEG MEDVIRKE TIL BEHANDLING?
Behandlingen er avhengig av hvor vortene sitter, hvor lenge man har hatt dem samt andre forhold. Vanligvis vil legen begynne behandlingen med å forskrive et lokalt middel du kan bruke selv. Podofyllotoxin 0,5 % liniment. Hemmer virusinfiserte celler. Selges på apotek under navnene Wartec, som er blåfarget og Condyline, som er fargeløst. Middelet smøres på vortene etter nærmere angivelse. Imiquimod 5 % krem. Er et immunstimulerende middel. Selges på apotek under navnet Aldara. Påsmøres vortene etter nærmere angivelse. Ingen av midlene skal brukes på gravide eller ammende
HVORDAN BEHANDLER LEGEN CONDYLOMER?
Trikloreddiksyre 50-90 %. Pensles på den enkelte vorte av legen. Kan brukes på gravide og ammende.
Kirurgiske metoder inkluderer:
Frysebehandling med flytende nitrogen (kryoterapi, kryokirurgi). Den enkelte vorte fryses ned. Ofte må man fryse i flere omganger. Elektrokauterisering og diatermi. Elektro-kirurgiske metoder. Laser. Kirurgisk metode hvor sterkt lys benyttes.
KAN MAN HA KONDYLOMER ELLER KONDYLOMVIRUS (HPV-VIRUS, PAPILLOMAVIRUS) UTEN Å VITE DET?
Noen kondylomer er så små at de verken synes eller merkes. HPV-virus kan finnes i vevet uten tegn til synlige vorter, og kan også da overføres seksuelt. Inntil nå er det ingen behandling som kan fjerne HPV-viruset. HPV-virus er vanlig i livmorhalsen hos yngre kvinner.
TESTING OG HPV
Diagnosen kondylomer stilles klinisk, dvs. at tilstanden blir sett på av en lege eller annet helsepersonell. Legen vil av og til måtte smøre på en væske og/eller bruke et mikroskop for å være sikker på diagnosen. Det er også mulig å ta vevsprøve. Ingen blodprøve vil kunne påvise HPV-virus. Det er mulig å ta prøve for å finne ut om man har HPV-virus, men disse prøver er ikke i bruk i vanlig rutinepraksis.
KONDYLOMER OG KREFT
Vanlige kondylomer fører ikke til kreft. Enkelte typer av HPV-virus kan gi opphav til celleforandringer på livmorhalsen og noen av disse utvikler seg videre til livmorhalskreft. Det tar vanligvis 10-20 år eller mer før det utvikler seg kreft i livmorhalsen. Slike forandringer kan oppdages på et tidlig tidspunkt hvis det tas celleprøve fra livmorhalsen. I Norge og andre I-land er det innført nasjonale screening-programmer. I Norge tas det celleprøve hvert tredje år fra fylte 25 år. Slik prøve kan tas hos fastlegen. Alle kvinner bør følge celleprøve-programmet.
KONDYLOMER OG GRAVIDITET
Kondylomer har vanligvis ikke noe å si for graviditet og fødsel. Under graviditeten kan kondylomene bli større, men de forsvinner ofte av seg selv etter fødselen. Man venter således ofte med behandling til etter fødselen.
KONDYLOMER, MUNNSEX OG ANALSEX
Kondylomer kan smittes til munnhule og lepper, men det er meget sjeldent. Likeledes kan man få condylomer i og rundt anus, også om man ikke har hatt analsex.
LES OGSÅ: Analkreft
HVORDAN KAN JEG UNNGÅ Å FÅ KONDYLOMER?
HPV-virus og kondylomer er svært vanlig slik at mange blir utsatt for smitte. Det finnes ingen sikker metode å forebygge HPV-virusinfeksjon på. Bruk av kondom ved samleie hjelper, men siden kondomet neppe er på under hele det seksuelle møtet garanterer det ikke at overføring likevel kan finne sted.
KONDYLOMER OG VAKSINE
I 2006 ble den første vaksinen mot enkelte typer av HPV-virus godkjent til bruk i Norge, i 2007 fulgte den neste. Begge forebygger forstadiene til kreft i livmorhalsen samt også forstadier av kreft i vagina, anus og penis forårsaket av HPV type 16 og 18. Disse typene er årsak til over 70 prosent av HPV-relatert kreft. Det en nylig godkjent en ny HPV-vaksine som dekker ni HPV-typer og kan forebygge inntil 90 prosent av livmorhalskreft. Les mer her: Sannheten om HPV
HPV-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. trinn. I perioden november 2016 til og med juni 2019 får også unge kvinner født i 1991 eller senere tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et midlertidig vaksinasjonsprogram.
For kvinner over 16 år vil effekten av vaksinen avta med økende antall seksualpartnere, men siden vaksinen virker på flere forskjellige HPV-virus vil kvinner også kunne vaksineres på et senere tidspunkt Vaksinen virker også på gutter, men guttene er ikke inkludert i vaksinasjonsprogrammet. Vaksine kan likevel gis til gutter etter individuell vurdering av lege. For mer detaljert informasjon om vaksinen henvises til artikkelen
Oppdatert 29.06.17 av sykepleier/redaktør Elisabeth Lofthus. (Oppdatert tekst om vaksine jfr. FHI 29.06.17, lagt inn bilder og lenker)
