Bitt av katt

Hvis et menneske blir bitt eller klort av en katt og får sår i huden, er risikoen for infeksjon 25-50%.

KATTEBITT: Uskyldig lek med katt kan medføre uskyldige og overfladiske klor. Dypere bitt og klor kan gi infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KATTEBITT: Uskyldig lek med katt kan medføre uskyldige og overfladiske klor. Dypere bitt og klor kan gi infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et bitt kan forårsake skade på hud og andre vev i kroppen. Infeksjonsfaren er relativt høy fordi munnhulen hos katten kan inneholde bakterier.

Hvor vanlig er bitt fra katt?

Det finnes anslagsvis rundt 700 000 katter i norske hjem, men det er ikke katter som er det dyret som forårsaker flest bittskader. Data fra Oslo legevakt viser at hundebitt er klart vanligste årsak til bittskade (ca. 75 %), mens kattebitt er noe mindre vanlig (ca. 15 %). (1)

Bitt fra andre mennesker, bitt fra hoggorm eller kraftig reaksjon på insektstikk er også bittskader man ser på legevakten.

Hva bør man gjøre hvis man har blitt bitt av en katt?

Ved mindre bittskader fra katt bør du snarlig bruke såpe og vann, eller desinfeksjonsmiddel, for å rense såret. Dersom kattebittet har gitt en dyp punktering av huden, eller det blør kraftig, bør man legge på en bandasje og trykke mot såret, og kontakte lege for vurdering av om såret skal sys, og behov for vaksiner. (4)

KLOR FRA KATT: Kan medføre risiko for infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KLOR FRA KATT: Kan medføre risiko for infeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvor stor er risikoen for infeksjon etter et kattebitt?

Det er en relativt stor risiko for infeksjon etter et bitt eller klor fra katt. 25-50% av alle kattebitt og kattekloring fører til infeksjon. Til sammenligning vil 10-20% av hundebitt føre til infeksjon og 25 % av menneskebitt føre til infeksjon. (1)

Et dyrebitt kan også medføre andre skader enn infeksjon, som for eksempel skade på sener eller leddkapsel.

Hvilke bakterier og virus kan infisere såret?

Det er flere bakterier som kan gi infeksjoner etter et kattebitt. Bakteriene finnes som regel i den rike munnfloraen hos katten.

  • De fleste infeksjonene skyldes streptokokker, stafylokokker, anaerobe bakterier. Ofte er det blandingsinfeksjoner.
  • Katteklorfeber kan overføres gjennom bitt eller kloring, spesielt av kattunger. Dette er en relativt mild og selvbegrensende sykdom, med forstørrede lymfekjertler og langvarig feber. De fleste blir frisk innen tre måneder.
  • Tetanusbakterien kan overføres gjennom dype bitt og gi stivkrampe. De fleste er vaksinert mot denne, men vaksinen må fornyes hvert tiende år.
  • Rabies kan som kjent overføres fra hund, men mange vet ikke er at katt også kan overføre rabies. I Norge forekommer ikke rabies hos hunder og katter, men den finnes i andre deler av verden.
  • Ulceroglandulær tularemi er beskrevet etter kattebitt, også i Norge.
    (1)
KATTEBITT: På bildet ser du arm som har blitt bitt av katt. Dype sår som på bildet bør medføre legekontakt for vurdering av antibiotika og stivkrampevaksine. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KATTEBITT: På bildet ser du arm som har blitt bitt av katt. Dype sår som på bildet bør medføre legekontakt for vurdering av antibiotika og stivkrampevaksine. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Trenger jeg antibiotika?

Ved helt overflatiske bittskader og klor trenges vanligvis ingen medisiner hos ellers friske personer.

Men ved en del tilfeller anbefales det antibiotika i 3–4 dager ved alle type bitt dersom:

  1. Såret ikke kan rengjøres
  2. Såret er eldre enn 24 timer og ikke er behandlet
  3. Såret er lokalisert til hender, føtter eller ansikt
  4. Såret har ført til skade på dypereliggende vev
  5. Antibiotikabehandling anbefales etter alle typer bitt – uavhengig av sårtype – til rusbrukere, de som har operert ut milten, immunsvekkede og eldre personer.

Bør jeg ta stivkrampevaksine?

Ja, noen skal ta stivkrampevaksine etter et kattebitt, det kommer an på hvor lenge siden det er du ble vaksinert og hvor dypt bittsåret er, samt flere vurderinger legen vil gjøre. Les mer om dette i Legevakthåndboken

Bør jeg ta rabiesvaksine?

Smitte av rabies kan være aktuelt å tenke på hvis du har blitt bitt i utlandet, eller på Svalbard. Posteksponeringsvaksine og rabies-immunglobulin kan være aktuelt. Ved flaggermusbitt – både i Norge og utlandet – er det også aktuelt. (2)

Hvor lang tid går det fra jeg har blitt bitt til jeg merker infeksjon?

Inkubasjonstiden er:

  • Streptokokk eller stafylokokkinfeksjon: 24–72 timer
  • Katteklorfeber: 3–14 dager
  • Stivkrampe: 3–21 dager

Personer med økt risiko for infeksjon etter kattebitt

Følgende pasientgruppe har økt risiko for infeksjon etter bitt:

  • Personer eldre enn 50 år med bitt på hender, føtter eller ansikt
  • Personer med svekket immunforsvar.
  • Personer uten milt
  • Rusmisbrukere
  • Personer med svekket allmenntilstand
  • Personer som har diabetes

Symptomer på sårinfeksjon

  • Smerter og ømhet over bittstedet
  • Rød og varm hud rundt bittområdet
  • Hevelse
  • Puss
  • Hovne lymfekjertler
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand

Ta kontakt med lege straks hvis det oppstår lokale infeksjonstegn.

Kilder:

1) FHI: Bittskader og infeksjoner 2) LVH: Bittsår 3) LVH: Stikkuhell på sprøyte 4) Lommelegen.no: Dyrebitt

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer