Bendelorm, også kalt flatorm eller cestoder er en innvollsorm som kan ramme mennesker. Bendelormsinfeksjon i tarmen er heldigvis sjeldent hos mennesker i Norge.

Ifølge WHO er cirka en tredel av jordas befolkning er infisert med markinfeksjoner. De fleste markene forekommer i u-land, etter bedring av de hygieniske forholdene er nå kun få typer mark som spres i industrialiserte land. Barnemark er den mest utbredte innvollsormen i Norge, men dette er en spolorm - ikke en bendelorm. (4)

Smitteutbrudd: Dette er Pseudomonas aeruginosa

Forskjellige typer bendelorm

Bendelorm overføres oftest til mennesker gjennom rått, lite gjennomstekt eller lite kokt kjøtt fra ulike dyr.

• Taenia saginata fra kyr
• Taenia solium fra griser
• Taenia asiatica som også finnes hos griser.
• Fiskebendelorm (diphyllobothrium latum) man kan få i seg fra rått fiskekjøtt.
• Dvergbendelmark (Hymenolepis nana) smitter via drikkevann og andre næringsmidler og er globalt sett den vanligste bendelorminfeksjonen hos mennesker, ifølge Folkehelseinstituttet.

Utseende til en bendelorm er karakteristisk flat, den lange, båndformete kroppen er oppdelt i ledd, fra et par til flere tusen.

LES OGSÅ: Langvarig diaré eller løs mage - hva kan være årsaken?

Slik kan mennesker bli smittet med bendelorm

Bendelorm smitter ikke direkte fra menneske til menneske. Man blir smittet ved å spise rått eller lite kokt kjøtt, eller via smittet vann. Folk flest vet ikke at de er smittet fordi symptomer er milde eller ikke til stede i det hele tatt. Disse ormene er tarmsnyltere hos mennesker, og bruker mennesker som vert. Bendelorminfeksjon er uvanlig i Norge, men er mer vanlig i områder med dårlig sanitære forhold, og der hvor man spiser mye rått eller underkokt kjøtt.

Slik vokser og formerer bendelorm seg

Når bendelormens larve er kommet ned i tarmen til et menneske, utvikler den seg til et hode, scolex, som fester seg i tarmen hvor ormen vokser seg lengre. Hvert ledd (proglottider) er tvekjønnet og inneholder opptil 50 000 egg. Disse leddene er dekket av et hardt skall som er veldig motstandsdyktig mot varme, kulde og uttørking. Ormen kan bli opp til 10 meter lang. Ormen er delt i ledd som fortsetter å vokse ut fra hodet, mens de ytterste leddene faller av og føres ut med avføringen. Det er ofte slik man oppdager at man har bendelorm, når man ser løse ledd i avføringen.

Flere får skogflåttencefalitt. Disse bør vurdere vaksine

Bendelormen kan altså ikke formere seg videre i mennesket, eggene blir med ut avføringen og må deretter tas opp av et annet dyr (gris, storfe, fisk) en såkalt mellomvert, for å føre livssyklusen videre. Hos dyr løses skallet opp av magesyren, og larvene frigjøres og ender opp i tarmen. Der borer den seg gjennom tarmveggen, og føres til leveren eller muskelvev via blodstrømmen. Der gror den seg til en såkalt tinte og hvis dyret så blir spist av en vert, utvikler tinten seg videre der i vertens tarm. Hvis mellomverten ikke blir spist, dør tinten.

LES OGSÅ: Hva er normal avføring?

Hva er vanlig lengde på bendelorm?

Smitte hos et menneske tar cirka to måneder fra man får i seg en tinte til den er utviklet til en voksen orm. Disse ormene kan bli flere meter lange, og noen kan bli så lange som 10 meter.

Men bendelormstypen fra storfe kan bli enda lengre. Ifølge USAs helsemyndigheter er de vanligvis 5 meter eller kortere, men de kan bli opp til 25 meter lange.

Symptomer på ulike typer bendelorm

Sykdomsbildet kan variere fra ingen symptomer til magesmerter og vekttap. De fleste oppdager at du har sykdommen ved rester av den i avføringen. (4)

De ulike typene bendelorminfeksjonene kan i tillegg gi noen ulike symptomer, les om dette nedenfor.

Økning i smitte: Jegere bør kjenne til sykdommen

Bendelorm fra storfe

Bendelorm fra storfe (taenia saginata) forekommer i hele verden, men er i dag svært sjelden både hos storfe og mennesker i Vest-Europa. Oksekjøtt kontrolleres regelmessig for denne parasitten. Denne bendelormen gir som regel ingen symptomer, men kan gi analkløe, kvalme, slapphet, vekttap eller diaré.

Svinebendelorm

Svinebendelorm (taenia solium). Visse bendelormer kan migrere også hos sin endelige vert ut i muskel og organvev. Dette er en alvorlig form for infeksjon. Svinebendelorm er et eksempel på dette.

Marken forekommer hovedsakelig i lavinntektsland og har aldri blitt påvist hos gris i Norge. T. solium forekommer endemisk i Sør og Mellom-Amerika, samt deler av Afrika og Sørøst Asia.

Svinebendelorm har den ubehagelige egenskapen at de ytterste ledd kan begynne å frigjøre egg allerede i tarmen. Hvis man får egg på fingrene (f.eks. etter toalettbesøk) og herfra i munnen (f.eks. ved å spise med fingrene) kan man altså bli smittet med egg fra sin egen bendelorm. På denne måten oppstår det en type væskefylte blærer (cyster) i mennesket, som ellers normalt oppstår i svin. Disse cystene kan forekomme over hele kroppen, for eksempel i muskler, hud, hjerne og indre organer.

Hvis cystene forekommer i hjernen kan sykdommen cysticerkose oppstå, som blant annet kan gi epileptiske anfall, demens, vannhode, meningitt, og organsvikt. Man kan også få blokkering av tarmsystemet fra en voksen orm hvis den er stor nok. Også andre organer som hjerte, hud og muskulatur kan bli rammet. Cysticerkose er en ikke uvanlig årsak til epilepsi i Latin-Amerika.

Behandlingen koster bare noen kroner, likevel dør tusener av sneglefeber

Fiskebendelorm

Fiskebendelorm: (diphyllobothrium latum): Marken forekommer hovedsakelig i tempererte områder og særlig i nordre del av Skandinavia, Finland og Nordvestlige Russland. I Norge er den sjelden, men kan påtreffes spesielt i Finnmark. Infeksjonen er vanligvis uten symptomer, men kan forårsake vitamin B12-mangel ved langvarig bærerskap.

Dvergbendelmark

Dvergbendelmark (Hymenolepis nana): forekommer i store deler av i Asia, sør- og østlige Europa, Sør- og Mellom-Amerika og Afrika. Mennesker smittes gjennom næringsmidler og vann. Dvergbendelmark er den eneste bendelmark som forholdsvis lett smitter fra person til person, vanligvis gjennom fingre forurenset med avføring. Infeksjon gir vanligvis ingen symptomer, men bør behandles for å unngå videre smittespredning.

Diagnose

Diagnosen stilles ut i fra funn av orm (ledd) i avføring eller på undertøy. Dvergbendelmark diagnostiseres ved mikroskopisk påvising av egg i avføring.

LEGEN SVARER: Hva er riktig behandling ved bendelorm?

Behandling

Behandling er medisiner. Ved påvist bendelmark bør niklosamid (Yomesan®) benyttes og fås ved søknad om godkjenningsfritak. (4)

Hvis en person i en familie er smittet, må ofte alle behandles.

Man må også være meget nøye med hygiene, negleklipp, skift av sengetøy, i tillegg til rengjøring av toaletter, sengetøy, gulvtepper og lignende.

Kilder:

Opprinnelig publisert mai 2017. Kilder: 1) CDC.GOV, 2) fhi.no, 3) felleskatalogen.no

Revisjon 31.03.2020 v. Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilde: 4) fhi.no: Marksykdommer, bendelmark