Feber, tørrhoste og kortpustethet er de vanligste symptomene som er rapportert blant dem som er smittet av coronaviruset.
De viktigste tiltakene for å stoppe epedemien er å oppdage sykdommen tidlig, etterfulgt av karantene og symptomlindrende behandling ved milde tilfeller.
Behandling ved mild infeksjon
Ifølge FHI får 80 prosent av de som er smittet milde symptomer. Celler i både øvre og nedre luftveier blir infisert, og gir symptomer som hoste, feber og sår hals. De fleste som får covid-19 får bare disse symptomene.
Disse personene har sjeldent behov for behandling fra helsevesenet, med mindre de har risiko for alvorlig sykdom, disse bør følges tett da rask forverring forekommer. Symptomene går over i løpet av en til to uker.
Det finnes ingen kur eller medisin som tar knekken på koronaviruset hvis du først har blitt syk. Hvis du har fått en mild infeksjon er det symptomlindrende behandling som gjelder, og å ta tiden til hjelp for å bli frisk.
Dette skjer hvis du tester positivt
Behandling ved alvorlig og kritisk sykdom
Rundt 14 prosent får alvorlig sykdom som tung pust og nedsatt oksygenmetning i blodet, brystsmerter, forvirring (delirium) og redusert allmenntilstand. De over 60 år og med underliggende sykdommer er mest utsatt for alvorlig sykdom ved smitte
Tidspunktet for forverring er ofte mellom 4 og 7 dager etter man ble syk.
En del vil trenge behandling på sykehus. Oksygenbehandling kan bli aktuelt hos de som blir alvorlig syke.
Omlag fem prosent får kritisk sykdom, og trenger intensivbehandling.
LES MER: Slik behandles alvorlig syke av coronavirus på sykehus
Symptomlindrende behandling
For de som får mild variant av sykdommen, er som regel hvile og enkle tiltak for lindring av symptomer som hoste, feber og hodepine.
- Drikk mye: Alle som har feber, trenger å drikke mye for ikke å tørke ut. Det er særlig viktig å passe på at barn som har feber, drikker nok. Dersom den syke er plaget av feberen og føler seg dårlig, bør hun ha lite på seg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet, gjerne helt ned til 16-17 grader.
- Febernedsettende medisiner: Du bør ikke gi febernedsettende medisin uten videre. Husk at feber hjelper til med å drepe bakterier og virus. Hvis feberen ikke er høy eller gir store plager, trenger du ikke å gi febernedsettende medisin, les mer om dette på Lommelegen.
- Hostesaft: Ifølge allmennlege Marte Kvittum Tangen har hostesaft som reseptfrie legemidler ingen effekt. Hun får støtte fra norsk legemiddelhåndbok som skriver at de fleste legemidler innen gruppen hostemiksturer har liten, eller ingen dokumentert terapeutisk effekt. Det finnes derfor ingen grunnlag som kan rettferdiggjøre den utbredte bruken av kamfer, mentol, ammoniumklorid, sorbimakrogoler og guaifenesin.
- Honning: En kunnskapsoppsummering av all tidligere forskning på området, fra anerkjente Cochrane Collaboration, konkluderer med at honning kan ha moderat effekt mot hoste, har Lommelegen skrevet om tidligere.
Unngå videre smitte
Ved milde symptomer er det viktigste du kan gjøre å unngå å smitte andre, ifølge Infeksjonslege Gunnar Hasle. Han er uenig i Folkehelseinstituttets anbefaling om hjemmeisolasjon, ettersom man da risikerer å smitte andre i husstanden som er friske.
- Det beste hadde vært om man kunne dra alene på ei hytte eller liknende, sier han.
Når bør man oppsøke lege?
Har man fått bekreftet smitte av coronavirus, bør man kontakte lege dersom man begynner å slite med pusten.
- Da vil det være aktuelt med oksygentilførsel. Holder ikke dette, må man legges på respirator, sier Hasle.
Søk lege ved disse coronasymptomene
Dette bør du ikke gjøre
Who fraråder følgende tiltak mot coronaviruset fordi de ikke har effekt, og kan være skadelig.
- Røyking
- Bruk av flere munnbind
- Å ta antibiotika
Hasle fraråder folk å bestille en reise til utlandet nå. Har man allerede bestilt, ville han prøvd å avbestille denne. Ikke bare for å unngå å bli smittet, men også fordi man risikerer å havne i karantene.
Senvirkninger
Ifølge FHI er det igangsatt flere studier om senvirkninger. For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom. Det rapporteres midlertidig også om at personer som ellers har hatt et mildt sykdomsforløp kan slite med langvarige symptomer.
