Bærplukkersyke forekommer i all hovedsak i midtre deler av Sverige (Dalarna, Gästrikland og Hälsingland) og Finland. Viruset er kjent som «ockelbosjukan» i Sverige, «pogostasjukan» i Finnland, og «karelsk feber» i den delen av Russland som grenser til Finnland, Karelia.
Infeksjonen skyldes et arbovirus, som tilhører slekten alfavirus i familien togaviridae. Bærplukkersyke smitter via myggstikk og den smitter ikke fra person til person. Sykdommen opptrer vanligvis om sensommeren og høsten, og rammer nesten bare voksne.
– Mennesker får viruset fra en spesiell mygg som det er flere av på høsten. Dette knyttes opp mot bærplukking, fordi det er registrert flere tilfeller hos bærplukkere, har Per Åkesson, legespesialist i infeksjonsmedisin ved Skånes Universitetssjukhus i Sverige, tidligere forklart til Lommelegen.
Inkubasjonstid
Tiden fra stikk til utvikling av symptomer er kort: fra 12 til 36 timer.
LES OGSÅ: Allergisk reaksjon på myggstikk
Sjelden sykdom
Bærplukkersyke er ikke en vanlig sykdom, og blir sjeldent diagnostisert i Norge. Siden 1982 har det kun vært diagnostisert 15-20 tilfeller, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet, som også viser til at ved et utbrudd i Rjukan i 1988 ble det identifisert 30-40 syke.
Hvis du er en ivrig bærplukker, er det med andre ord ingen grunn til bekymring, da denne sykdommen er meget sjelden.
– Forekomsten er vanskelig å si noe om fordi mange blir syke med svært milde symptomer og alle søker ikke medisinsk hjelp. Det er heller ikke alltid lett å diagnostisere bærplukkersyke, opplyser Åkesson.
I Sverige har et større antall fått sykdommen enn i Norge. Sykdomstilfellene her har stort sett begrenset seg til stort sett Dalarna og søndre Norrland, ifølge svenske Folkhelsemyndigheten.
LES OGSÅ: Derfor klør feriemyggen mer
Symptomer på bærplukkersyke
Symptomer på bærplukkersyke:
- Mange er asymptomatiske, det vil si at de ikke har noen symptomer.
- Leddsmerter i hender og føtter
- Ikke-kløende utslett
- Noen har feber
Symptomene varer vanligvis i én uke.
Bærplukkersyke er ikke farlig, men cirka 20 prosent av de smittede vil ha vedvarende leddplager i flere måneder etter infeksjonen.
LES OGSÅ: Noen insekter kan gi kraftig reaksjon
Diagnosen
– Hvis man mistenker sykdommen, kan man ta blodprøve og se etter antistoffer mot viruset. Om det er lett å oppdage avhenger på om symptomene er uttalt eller ikke, sier Åkesson.
Ved mistanke om smitte kan blodprøve sendes til Sverige for analyse, etter avtale med Folkehelseinstituttet.
Harepest: Jegere bør vite om smitten
Kan det være noe annet?
Sykdommen kan forveksles med andre virussykdommer som gir leddsmerter, feber og utslett.
Andre varianter av bærsyke
Det finnes varianter og lignende sykdommer med myggoverførte virus, som man kan bli smittet av i andre land. Disse sykdommene gir også feber, leddsmerter og utslett:
- Sindbisfeber (forekommer i Afrika, Asia, Australia og Europa)
- Ross River-feber (forekommer i Australia)
- O'Nyong-Nyong feber (forekommer i Afrika)
- Chikungunya-virussykdom (forekommer i Afrika, Asia og det amerikanske kontinent)
Disse sykdommene kan forekomme i Norge som importerte tilfeller, ifølge FHI.
Behandling
Bærplukkersykdom trenger ingen spesifikk behandling, siden sykdommen går over av seg selv.
Sykdommen er ikke meldingspliktig til MSIS, men varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan likevel være aktuelt ved utbrudd.
Kilder:
Revisjon 17.08.2020 av sykepleier, Elisabeth Lofthus