Koronavirus

Årsakene til falsk positiv hurtigtest

Langt mer sjeldent problem enn falsk negativ.

TO STREKER: Positiv selvtest betyr at det er svært stor sannsynlighet for at du er smittet. Foto: AFP
/ ODD ANDERSEN / NTB
TO STREKER: Positiv selvtest betyr at det er svært stor sannsynlighet for at du er smittet. Foto: AFP / ODD ANDERSEN / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Selvtester er ikke 100 % spesifikke, det betyr at noen ganger gir de feil svar. Vi har nå mye erfaring med selvtester, og de blir sjeldent falskt positive. Det er et større problem med falske negative tester, påpeker Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Risiko for falsk positiv resultat på en hurtigtest er svært liten, og man trenger ikke bekrefte selvtester med PCR-test på teststasjon fordi resultatet er usikkert.

De som ikke har tatt tredje dose blir imidlertid oppfordret til å ta en PCR-test. Hvis du er smittet kan tidspunkt for neste dose bli utsatt og dette trenger kommunen å vite. En positiv PCR-test vil bli registrert og kommunen vil tilpase vaksinering etter dette.

Men selv om falsk positiv test er sjeldent, hva kan være mulige årsaker?

Leser av testen for sent

Å vente alt for lenge før man leser av testen er ikke smart. Er det da to streker er ikke resultatet gyldig. Ta en ny test.

- Om det går fem minutter over den angitte tiden, vil det gå fint, men dersom man venter mye lengre kan man få falske positive prøvesvar, forteller lege Joakim Øverbø ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Etter 30 minutter, kan man ikke stole på resultatet, ifølge Øverbø. Da anbefaler FHI å ta en ny test som leses av innen tiden opplyst på bruksanvisningen.

Et annet virus?

- I noen tilfeller har vi lurt på om positiv test kan være en kryssreaksjon mot et annet virus, forteller Mette C. Tollånes, konstituert leder og overlege i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) til Lommelegen.

- Hvilke virus er dette?

- Det vet vi ikke helt, men det er grunn til å mistenke at det kan skje etter noen anekdotiske historier vi har fått. Men jeg kan ikke si noe konkret om hvilke virus det eventuelt dreier seg om, og vi vet ikke noe sikkert, avslutter hun.

LES OGSÅ: Dette bør vaksinerte vite når de tar en hurtigtest

Mette C. Tollånes, konstituert leder og overlege i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) Foto: Privat
Mette C. Tollånes, konstituert leder og overlege i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) Foto: Privat Vis mer

Upålitelig test?

Som de fleste andre selvtester er ikke hurtigtesten 100 % spesifikk, det betyr at noen ganger gir de feil svar. Og det er ogstå stor variasjon på hvor sikre testene er.

Noklus har laget en liste over selvtestene de anbefaler, og noen de ikke anbefaler.

Positiv hurtigtest, men negativ PCR. Hva betyr det?

Det kan bety en av to ting, skriver Folkehelseinstituttet.

1. Selvtest riktig positiv, PCR-test falsk negativ: I dagens situasjon med mye smitte i samfunnet kan du stole på en positiv selvtest. PCR-testen kan bli falsk negativ hvis testen ikke blir utført grundig nok og det kommer for lite virus på pinnen.
Det kan også bety at PCR-testen ble tatt for lang tid etter selvtesten.

Eller:

2. Selvtest falsk positiv, PCR-test riktig negativ: Selvtester blir sjeldent falskt positive. Det er et større problem med falske negative tester. Grunnene til falsk negativ er nevnt lengre opp i saken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer