6 årsaker til tørrhoste

Plagsom tørrhoste kan ofte sitte i over lengre perioder. Så hva er de vanligste årsakene bak denne plagsomme hosten? Her får du svar.

TØRRHOSTE: Tørrhoste kan være svært plagsomt, og kan noen ganger vedvare lenge. Foto: Kleber Cordeiro / NTB
TØRRHOSTE: Tørrhoste kan være svært plagsomt, og kan noen ganger vedvare lenge. Foto: Kleber Cordeiro / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er tørrhoste?

Tørrhoste kalles på fagspråket ikke-produktiv hoste, altså hoste uten slim. Hoste er kroppens måte å fjerne irritanter fra luftveiene våre. Irritanter kan være både partikler, virus, bakterier med mer. Når vi hoster så forsøker kroppen altså å rense luftveiene. Når vi hoster og det ikke kommer opp noe slim sier vi at det foreligger tørrhoste.

Hva er årsaken til tørrhoste?

Det kan være svært mange ulike årsaker til at det oppstår tørrhoste. Nedenfor nevnes noen av årsakene.

1. Luftveisinfeksjon

En vanlig årsak til tørrhoste er luftveisinfeksjon. Ved luftveisinfeksjon vil en mikrobe, medføre irritasjon i luftveiene og gi hoste. Ved tørrhoste er det gjerne et virus som er årsak, og hos barn er dette den vanligste årsaken til tørrhoste. Infeksjon med koronaviruset kan gi hoste, både tørr og produktiv. Tørrhoste i forbindelse med virusinfeksjon kan henge igjen og vedvare i flere uker etter infeksjonen. (1, 2, 3)

2. Astma

Hoste ved astma kan både være produktiv med slim og tørrhoste. Ved uttalt astma som ikke er godt nok behandlet kan hosten være så uttalt at det kan gi problemer med søvn.

LES MER:

3. Refluks

Refluks: Ved refluks, altså sure oppstøt fra magen, vil magesyren kunne komme opp i,- og irritere luftveiene. En slik irritasjon vil kunne utløse hoste.

LES MER: Behandling mot sure oppstøt

4. Allergier

Allergier kan også irritere luftveiene og forårsake tørrhoste. Dette gjelder også luftveisirritanter som for eksempel parfyme.

5. Medisiner

Flere medisiner har hoste som bivirkning, blant annet enkelte typer blodtrykksmedisiner.

Les mer om dette:

6. Lungreft

Mer sjeldent kan kreft i lungene kan gi symptomer i form av tørrhoste.
Ved lungekreft vil du sannsynligvis også oppleve andre symptomer i tillegg til tørrhoste.

Andre årsaker

Det finnes en rekke andre årsaker og tilstander som kan gi tørrhoste, blant annet hjertesvikt, tilstander og sykdommer i lungen og irritanter i luften (1, 2)

LES MER OM: Hoste: Hva kan årsaken være?

MEDISINER: Hostedempende medisiner hjelper mot tørrhoste, men kan virke mot sin hensikt og skal derfor ikke brukes ukritisk. Foto: Syda Productions / NTB
MEDISINER: Hostedempende medisiner hjelper mot tørrhoste, men kan virke mot sin hensikt og skal derfor ikke brukes ukritisk. Foto: Syda Productions / NTB Vis mer

Behandling av tørrhoste

Tørrhoste er som regel et symptom på en annen tilstand eller sykdom. Det er derfor viktig å finne ut av hvorfor man hoster, og ikke bare behandle symptomet.

Tilstrekkelig med hvile og væske er viktig, særlig når hosten kommer som et resultat av en infeksjon.

Det å gå rundt med vedvarende tørrhoste kan være svært plagsomt. Hostedempende medisiner vil, som navnet tilsier, dempe hosten. Hostedempende medisiner kan både fås på resept fra legen og kjøpes reseptfritt på apotek. Men det er viktig å huske på at hoste er som nevnt kroppens måte å rense luftveiene på. Derfor kan hostedempende medisiner virke mot sin hensikt. Hostedempende medisiner skal derfor brukes med forsiktighet og som beskrevet på pakningsvedlegget eller som avtalt med lege. (1, 2)

LES OGSÅ:

Når bør man oppsøke lege?

Hoste som vedvarer utover 2 uker bør undersøkes av lege. Men tørrhoste sammen med andre symptomer kan gjøre at det er behov for å ta kontakt mye tidligere. Dette kan eksempelvis være tørrhoste i kombinasjon med nedsatt allmenntilstand eller høy feber, brystsmerter og/eller tungpust.

Hoste som er blodtilblandet skal alltid utredes hos lege. (1, 2)

Kilder

1) NHS, Cough 2) Mayo Clinic, Cough 3) RELIS, "Forkjølelses"-hoste hos barn

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer