I romjula 2020 ble den første koronavaksinen satt i Norge. Vaksinasjon er en av de aller viktigste verktøyene vi har for å forebygge smittsomme sykdommer. Vaksiner forebygger sykdom eller gjør sykdomsforløp mildere, uten å gi større bivirkninger. I denne saken besvarer vi noen spørsmål om de kommende koronavaksinene.

LES OGSÅ: Symptomer på koronavirus.

1. Hvordan vet man at en vaksine er trygg?

Alle vaksiner, uansett hva de er laget for, har potensielle bivirkninger. Alle vaksiner man kan få i Norge har en nytteeffekt som er vurdert som mye større enn de potensielle bivirkningene, på populasjonsbasis. De aller fleste bivirkninger er milde og forbigående. Når man utvikler vaksiner, prøver man alltid å få til en best mulig effekt, og minst mulig bivirkninger. Dette finner man ut gjennom de siste testfasene i kliniske studier, såkalt fase 3-testing.

Selv om alle vaksiner, også de som utvikles mot koronaviruset, testes grundig, er det umulig å sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen av disse sjeldne bivirkningene oppdager man først når man begynner å vaksinere i stor skala - etter at en vaksine tas i bruk, overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om det skulle oppstå uventede bivirkninger.

De aktuelle koronavaksinene i Norge virker - så langt - å være både trygge og effektive, men som ved alle vaksiner er det rapportert bivirkninger fra alle de så langt godkjente vaksinene. Bivirkningene har så langt ikke vært alvorlige, men kan hos noen medføre et kortvarig sykefravær. Les mer om bivirkninger av koronavaksiner her. (1) (2)

Syv ville konspirasjonsteorier om coronavaksinen

2. Er vaksinen påbudt?

Nei, det er frivillig å vaksinere seg i Norge. Selv om helsemyndigheter anbefaler deg å ta vaksinen, kan du takke nei. Hvis du velger å ikke vaksinere deg vil du ikke bidra til flokkbeskyttelse.

3. Hvilke typer koronavaksiner er under utvikling?

Vaksiner virker generelt ved å stimulere immunforsvaret til å kunne bli immun eller bedre rustet til å kjempe mot den aktuelle mikroorganismen, uten å måtte gå gjennom sykdommen. Dette kan gjøres på flere måter. Flere ulike typer vaksiner finnes eller er under utvikling med tanke på COVID-19:

Advokat: Bekymret for vaksinen? Dette er dine rettigheter

• Inaktiverte eller svekkede virus-vaksiner inneholder virus som inaktiverte eller svekkede, slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom, men fortsatt kan stimulere immunforsvaret.
• Proteinbaserte vaksiner inneholder ufarlige deler av proteiner som ligner på bestanddeler av koronaviruset, for å skape en immunrespons mot disse delene av viruset.
• Virale vektor-vaksiner består av virus som er genetisk modifiserte slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom.
• RNA- og DNA-vaksiner er moderne vaksiner som inneholder genetisk modifisert RNA eller DNA, som medfører til dannelse av et protein, som immunsystemet danner en respons mot.

Per 19.02.21 er 20 vaksiner i fase 3-testing, mens følgende tre vaksiner er godkjent for bruk i Norge:

• BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine)
• Moderna (RNA-vaksine)
• AstraZeneca (viral vektor-vaksine)
  (1) (2)

4. Når er en koronavaksine klar til distribusjon?

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner, og det er fortsatt mange vaksiner som er under utvikling. Før vaksiner kan distribueres må det bevises at vaksinene er trygge og effektive, noe som gjøres i store kliniske (fase 3) utprøvninger. Flere vaksiner har så langt blitt godkjente av legemiddelmyndigheter i ulike land.

Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Selv om det legges til rette for raskere prosesser enn normalt med tanke på koronavaksiner, skal de strenge kravene som stilles til effekt og sikkerhet fortsatt oppfylles. En vaksine blir kun godkjent dersom nytten av den vurderes som klart større enn risikoen. For at en godkjent vaksine skal kunne bli distribuert, må de også kunne produseres i store antall og fysisk kunne sendes, lagres, og oppbevares i riktig temperatur, noe som samlet er en svært stor logistisk utfordring. (1) (2)

Koronavaksine: Dette vet vi om bivirkningene

5. Når kan man forvente å bli vaksinert i Norge?

I Norge tilbyr man i dag vaksiner fra flere ulike leverandører. Vaksineringen startet i romjulen i 2020 med BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine) for 5000 sykehjemspasienter.

I følge FHI sitt optimistiske scenario fra februar 2021, antar man å være ferdig med vaksineringen i løpet av sommeren 2021. Det er dog mange faktorer spiller inn, og estimatet er å anse som usikkert.

6. Hvem skal få tilbud om vaksine først?

Regjeringen fastsetter prioriteringen av hvilke grupper som først skal anbefales vaksine, basert på råd fra Folkehelseinstituttet. Siden man nå i starten av prosessen har få vaksiner til disposisjon, er man nødt til å prioritere hvem som skal få vaksine først. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, personer i risikogrupper, og utvalgt helsepersonell, prioriteres for vaksinering. Prioriteringsrekkefølgen kan endre seg etter hvert som smittesituasjonen endrer seg.

Det er de aktuelle risikogruppene som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved COVID-19, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at disse per dagens situasjon prioriteres, sammen med utvalgt helsepersonell. Gruppene som prioriteres for vaksinering:

• Sykehjemsbeboere
• Utvalgte helsepersonellgrupper
• Personer over 65 år
• Personer med én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig sykdom (for eksempel tilstander som gir redusert immunforsvar, diabetes, hjerte- og lungesykdom og kreftsykdom)
  (2)

Astma: Disse blir prioritert for koronavaksine

For en fullstendig prioriteringsrekkefølge med tanke på alder og underliggende sykdom, se Folkehelseinstituttet sine sider.

7. Skal gravide kvinner og barn vaksineres?

De aktuelle vaksinekandidatene i Norge har ikke blitt testet på gravide eller barn. Barn får også mindre uttalt sykdom enn den øvrige befolkningen. På grunn av dette vil vaksinasjon i første omgang ikke anbefales til gravide eller barn. Dette gjelder også barn innen risikogrupper, mens gravide med risiko for alvorlig COVID-19 kan vurderes for vaksinering. (2)

8. Gir koronavaksinene en god beskyttelse?

Med tanke på koronavaksinene som er godkjent for bruk i Norge, vet vi at de har en akseptabel effekt, men det er fortsatt for tidlig å si hvor lenge effekten varer, og mer forskning er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Den data man har tilgjengelig viser dog, at de fleste som blir frisk av COVID-19, virker å utvikle en immunrespons som i hvert fall varer en viss stund - men hvor sterk, og hvor lenge denne immunresponsen varer, vet vi heller ikke helt enda. Følgende vet vi om effekten av de tre vaksinene som per i dag er godkjent i Norge:

• De to RNA-vaksinene (BioNTech/Pfizer og Moderna) gir en høy beskyttelse på 95% som ble målt 1-2 uker etter 2. dose.
• Den virale vektor-vaksinen fra AstraZeneca beskytter mot COVID-19. To uker etter andre dose, hadde omtrent 60% av de vaksinerte fått beskyttelse mot sykdom.
• For alle tre vaksinene reduseres smittespredning, og det virker som at koronasykdom også blir mindre alvorlig, slik at man sjeldnere trenger sykehusbehandling.
• Hvor lenge beskyttelsen varer vet man ikke helt enda - det kan bli aktuelt med oppfriskningsdoser på et senere tidspunkt dersom beskyttelsen viser seg å falle med tiden. Alle tre vaksiner gis i to doser.
  (1) (2)

9. Kan man bli syk med COVID-19 av en vaksine?

Ingen av de aktuelle vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, og derfor kan man ikke få COVID-19 av en vaksine. Man kan få milde symptomer som kan ligne på en mild influensa, men dette er symptomer som kommer som følge av immunresponsen, og ikke en virusinfeksjon. (1)

10. Må jeg betale for vaksinen?

Koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. Både vaksine og vaksineringen skal derfor være gratis. (2)

Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

11. Kan vaksinene stoppe pandemien?

Hvor mye og hvor raskt vaksinene kan virke inn på pandemien vil avhenge av flere faktorer. Disse inkluderer effektiviteten av vaksinene, hvor raskt de godkjennes av myndighetene, hvor raskt de kan produseres og distribueres - samt hvor mange som velger å vaksinere seg. Koronavaksinene, som andre vaksiner, er ikke 100% effektive - men det trenger de heller ikke å være, dersom mange nok i befolkningen velger å vaksinere seg slik at man oppnår flokkimmunitet.

WHO er forsiktig optimistiske med tanke på om vaksinene kan stoppe pandemien - men de advarer om at man ikke kan hvile seg fullstendig på vaksineutviklingen. Derfor må man fortsatt, og trolig i lang tid framover, belage seg på god hånd- og hostehygiene, at man unngår fysisk kontakt, og at man holder seg hjemme og tester seg ved symptomer på luftveisinfeksjon.

Foreløpige tall fra land som har kommet lengre i vaksineringsprosessen enn Norge, tyder på at vaksinering som forventet reduserer smitte og dødsfall. I Israel, som per nå har det høyeste antallet av vaksinerte i forhold til befolkningsstørrelsen, har man allerede sett en tydelig positiv effekt av vaksinen. (1) (2)

LES OGSÅ: Det norske vaksinasjonsprogrammet.

Kilder

Revisjon 24.02.21 av Erlandsen. Opprinnelig publisert 04.01.2021, samme forfatter. Kilder:

1) World Health Organization, Coronavirus disease (COVID-19): Vaccines 2) Folkehelseinstituttet, Koronavaksinasjons-programmet 3) Regjeringen.no: Svein Andersen fikk første koronavaksine i Norge.