11 spørsmål og svar om koronavaksinen

Vaksinene mot Covid-19 er satt i gang, og pandemien går forhåpentligvis kanskje mot en sluttfase i løpet av 2021. Mange har spørsmål om vaksinen, og vi skal prøve å gi deg svar.

VAKSINE: Omsider har de første vaksineringene mot koronaviruset begynt å komme i gang rundt om i verden - og også i Norge. Foto: NTB Scanpix
VAKSINE: Omsider har de første vaksineringene mot koronaviruset begynt å komme i gang rundt om i verden - og også i Norge. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I romjula 2020 ble den første koronavaksinen satt i Norge. Vaksinasjon er en av de aller viktigste verktøyene vi har for å forebygge smittsomme sykdommer. Vaksiner forebygger sykdom eller gjør sykdomsforløp mildere, uten å gi større bivirkninger. I denne saken besvarer vi noen spørsmål om de kommende koronavaksinene.

LES OGSÅ: Symptomer på koronavirus.

1. Hvordan vet man at en vaksine er trygg?

Alle vaksiner, uansett hva de er laget for, har potensielle bivirkninger. Alle vaksiner man kan få i Norge har en nytteeffekt som er vurdert som mye større enn de potensielle bivirkningene, på populasjonsbasis. De aller fleste bivirkninger er milde og forbigående. Når man utvikler vaksiner, prøver man alltid å få til en best mulig effekt, og minst mulig bivirkninger. Dette finner man ut gjennom de siste testfasene i kliniske studier, såkalt fase 3-testing.

Hva vet vi så langt om de ulike vaksiner mot koronaviruset? Vi ser på 3 vaksiner. Vis mer

Selv om alle vaksiner, også de som utvikles mot koronaviruset, testes grundig, er det umulig å sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen av disse sjeldne bivirkningene oppdager man først når man begynner å vaksinere i stor skala - etter at en vaksine tas i bruk, overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om det skulle oppstå uventede bivirkninger.

De aktuelle koronavaksinene i Norge virker - så langt - å være både trygge og effektive, men som ved alle vaksiner er det rapportert bivirkninger fra alle de så langt godkjente vaksinene. Bivirkningene har så langt ikke vært alvorlige, men kan hos noen medføre et kortvarig sykefravær. Les mer om bivirkninger av koronavaksiner her. (1) (2)

2. Er vaksinen påbudt?

Nei, det er frivillig å vaksinere seg i Norge. Selv om helsemyndigheter anbefaler deg å ta vaksinen, kan du takke nei. Hvis du velger å ikke vaksinere deg vil du ikke bidra til flokkbeskyttelse.

3. Hvilke typer koronavaksiner er under utvikling?

Vaksiner virker generelt ved å stimulere immunforsvaret til å kunne bli immun eller bedre rustet til å kjempe mot den aktuelle mikroorganismen, uten å måtte gå gjennom sykdommen. Dette kan gjøres på flere måter. Flere ulike typer vaksiner finnes eller er under utvikling med tanke på COVID-19:

  • Inaktiverte eller svekkede virus-vaksiner inneholder virus som inaktiverte eller svekkede, slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom, men fortsatt kan stimulere immunforsvaret.
  • Proteinbaserte vaksiner inneholder ufarlige deler av proteiner som ligner på bestanddeler av koronaviruset, for å skape en immunrespons mot disse delene av viruset.
  • Virale vektor-vaksiner består av virus som er genetisk modifiserte slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom.
  • RNA- og DNA-vaksiner er moderne vaksiner som inneholder genetisk modifisert RNA eller DNA, som medfører til dannelse av et protein, som immunsystemet danner en respons mot.

Per 19.02.21 er 20 vaksiner i fase 3-testing, mens følgende tre vaksiner er godkjent for bruk i Norge:

  • BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine)
  • Moderna (RNA-vaksine)
  • AstraZeneca (viral vektor-vaksine)
    (1) (2)
FLERE TYPER: Flere vaksinetyper er godkjent, mens enda flere er under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix
FLERE TYPER: Flere vaksinetyper er godkjent, mens enda flere er under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

4. Når er en koronavaksine klar til distribusjon?

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner, og det er fortsatt mange vaksiner som er under utvikling. Før vaksiner kan distribueres må det bevises at vaksinene er trygge og effektive, noe som gjøres i store kliniske (fase 3) utprøvninger. Flere vaksiner har så langt blitt godkjente av legemiddelmyndigheter i ulike land.

Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Selv om det legges til rette for raskere prosesser enn normalt med tanke på koronavaksiner, skal de strenge kravene som stilles til effekt og sikkerhet fortsatt oppfylles. En vaksine blir kun godkjent dersom nytten av den vurderes som klart større enn risikoen. For at en godkjent vaksine skal kunne bli distribuert, må de også kunne produseres i store antall og fysisk kunne sendes, lagres, og oppbevares i riktig temperatur, noe som samlet er en svært stor logistisk utfordring. (1) (2)

5. Når kan man forvente å bli vaksinert i Norge?

I Norge tilbyr man i dag vaksiner fra flere ulike leverandører. Vaksineringen startet i romjulen i 2020 med BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine) for 5000 sykehjemspasienter.

I følge FHI sitt optimistiske scenario fra februar 2021, antar man å være ferdig med vaksineringen i løpet av sommeren 2021. Det er dog mange faktorer spiller inn, og estimatet er å anse som usikkert.

6. Hvem skal få tilbud om vaksine først?

Regjeringen fastsetter prioriteringen av hvilke grupper som først skal anbefales vaksine, basert på råd fra Folkehelseinstituttet. Siden man nå i starten av prosessen har få vaksiner til disposisjon, er man nødt til å prioritere hvem som skal få vaksine først. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, personer i risikogrupper, og utvalgt helsepersonell, prioriteres for vaksinering. Prioriteringsrekkefølgen kan endre seg etter hvert som smittesituasjonen endrer seg.

ELDRE: I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine. Utvalgte helsepersonellgrupper vaksineres parallelt med personer i risikogruppene. Foto: NTB Scanpix
ELDRE: I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine. Utvalgte helsepersonellgrupper vaksineres parallelt med personer i risikogruppene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det er de aktuelle risikogruppene som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved COVID-19, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at disse per dagens situasjon prioriteres, sammen med utvalgt helsepersonell. Gruppene som prioriteres for vaksinering:

  • Sykehjemsbeboere
  • Utvalgte helsepersonellgrupper
  • Personer over 65 år
  • Personer med én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig sykdom (for eksempel tilstander som gir redusert immunforsvar, diabetes, hjerte- og lungesykdom og kreftsykdom)
    (2)

For en fullstendig prioriteringsrekkefølge med tanke på alder og underliggende sykdom, se Folkehelseinstituttet sine sider.

7. Skal gravide kvinner og barn vaksineres?

De aktuelle vaksinekandidatene i Norge har ikke blitt testet på gravide eller barn. Barn får også mindre uttalt sykdom enn den øvrige befolkningen. På grunn av dette vil vaksinasjon i første omgang ikke anbefales til gravide eller barn. Dette gjelder også barn innen risikogrupper, mens gravide med risiko for alvorlig COVID-19 kan vurderes for vaksinering. (2)

FALSKE NYHETER: I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre - dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi. Foto: NTB Scanpix
FALSKE NYHETER: I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre - dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi. Foto: NTB Scanpix Vis mer

8. Gir koronavaksinene en god beskyttelse?

Med tanke på koronavaksinene som er godkjent for bruk i Norge, vet vi at de har en akseptabel effekt, men det er fortsatt for tidlig å si hvor lenge effekten varer, og mer forskning er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Den data man har tilgjengelig viser dog, at de fleste som blir frisk av COVID-19, virker å utvikle en immunrespons som i hvert fall varer en viss stund - men hvor sterk, og hvor lenge denne immunresponsen varer, vet vi heller ikke helt enda. Følgende vet vi om effekten av de tre vaksinene som per i dag er godkjent i Norge:

  • De to RNA-vaksinene (BioNTech/Pfizer og Moderna) gir en høy beskyttelse på 95% som ble målt 1-2 uker etter 2. dose.
  • Den virale vektor-vaksinen fra AstraZeneca beskytter mot COVID-19. To uker etter andre dose, hadde omtrent 60% av de vaksinerte fått beskyttelse mot sykdom.
  • For alle tre vaksinene reduseres smittespredning, og det virker som at koronasykdom også blir mindre alvorlig, slik at man sjeldnere trenger sykehusbehandling.
  • Hvor lenge beskyttelsen varer vet man ikke helt enda - det kan bli aktuelt med oppfriskningsdoser på et senere tidspunkt dersom beskyttelsen viser seg å falle med tiden. Alle tre vaksiner gis i to doser.
    (1) (2)


9. Kan man bli syk med COVID-19 av en vaksine?

Ingen av de aktuelle vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, og derfor kan man ikke få COVID-19 av en vaksine. Man kan få milde symptomer som kan ligne på en mild influensa, men dette er symptomer som kommer som følge av immunresponsen, og ikke en virusinfeksjon. (1)

10. Må jeg betale for vaksinen?

Koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. Både vaksine og vaksineringen skal derfor være gratis. (2)


11. Kan vaksinene stoppe pandemien?

Hvor mye og hvor raskt vaksinene kan virke inn på pandemien vil avhenge av flere faktorer. Disse inkluderer effektiviteten av vaksinene, hvor raskt de godkjennes av myndighetene, hvor raskt de kan produseres og distribueres - samt hvor mange som velger å vaksinere seg. Koronavaksinene, som andre vaksiner, er ikke 100% effektive - men det trenger de heller ikke å være, dersom mange nok i befolkningen velger å vaksinere seg slik at man oppnår flokkimmunitet.

WHO er forsiktig optimistiske med tanke på om vaksinene kan stoppe pandemien - men de advarer om at man ikke kan hvile seg fullstendig på vaksineutviklingen. Derfor må man fortsatt, og trolig i lang tid framover, belage seg på god hånd- og hostehygiene, at man unngår fysisk kontakt, og at man holder seg hjemme og tester seg ved symptomer på luftveisinfeksjon.

Foreløpige tall fra land som har kommet lengre i vaksineringsprosessen enn Norge, tyder på at vaksinering som forventet reduserer smitte og dødsfall. I Israel, som per nå har det høyeste antallet av vaksinerte i forhold til befolkningsstørrelsen, har man allerede sett en tydelig positiv effekt av vaksinen. (1) (2)

LES OGSÅ: Det norske vaksinasjonsprogrammet.

Kilder

Revisjon 24.02.21 av Erlandsen. Opprinnelig publisert 04.01.2021, samme forfatter. Kilder:

1) World Health Organization, Coronavirus disease (COVID-19): Vaccines 2) Folkehelseinstituttet, Koronavaksinasjons-programmet 3) Regjeringen.no: Svein Andersen fikk første koronavaksine i Norge.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer