11 spørsmål og svar om koronavaksinen

Vaksinene mot Covid-19 er satt i gang, og pandemien går forhåpentligvis kanskje mot en sluttfase i løpet av 2021. Mange har spørsmål om vaksinen, og vi skal prøve å gi deg svar.

VAKSINE: Omsider har de første vaksineringene mot koronaviruset begynt å komme i gang rundt om i verden - og snart også i Norge. Foto: NTB Scanpix
VAKSINE: Omsider har de første vaksineringene mot koronaviruset begynt å komme i gang rundt om i verden - og snart også i Norge. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Etter et langt, annerledes, og for mange et nokså tungt år, er det endelig snakk om at ting kan lysne igjen. 27.12.2020 ble den første koronavaksinen satt i Norge. Vaksinasjon er en av de aller viktigste verktøyene vi har for å forebygge smittsomme sykdommer. Vaksiner forebygger sykdom eller gjør sykdomsforløp mildere, uten å gi større bivirkninger. I denne saken besvarer vi noen spørsmål om de kommende koronavaksinene.

LES OGSÅ: Symptomer på koronavirus.

1. Hvordan vet man at en vaksine er trygg?

Alle vaksiner, uansett hva de er laget for, har potensielle bivirkninger. Alle vaksiner man kan få i Norge har alle en nytteeffekt som er vurdert som mye større enn de potensielle bivirkningene, på populasjonsbasis. De aller fleste bivirkninger er milde og forbigående. Når man utvikler vaksiner, prøver man alltid å få til en best mulig effekt, og minst mulig bivirkninger. Dette finner man ut gjennom de siste testfasene i kliniske studier, såkalt fase 3-testing.

Selv om alle vaksiner, også de som utvikles mot koronavirus, testes grundig, er det umulig å sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen av disse sjeldne bivirkningene oppdager man først når man begynner å vaksinere i stor skala - etter at en vaksine tas i bruk, overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om det skulle oppstå uventede bivirkninger. De aktuelle vaksinekandidatene for oss i Norge virker, så langt, å være både trygge og effektive. (1) (2)

2. Er vaksinen påbudt?

Nei, det er frivillig å vaksinere seg i Norge. Selv om helsemyndigheter anbefaler deg å ta vaksinen, kan du takke nei. Hvis du takker nei vil du ikke bidra til flokkbeskyttelse.

image: Åtte vanlige misoppfatninger av vaksiner

Åtte vanlige misoppfatninger av vaksiner

3. Hvilke typer koronavaksiner er under utvikling?

Vaksiner virker generelt ved å stimulere immunforsvaret til å kunne bli immun eller bedre rustet til å kjempe mot den aktuelle mikroorganismen, uten å måtte gå gjennom sykdommen. Dette kan gjøres på flere måter. Flere ulike typer vaksiner er under utvikling med tanke på COVID-19:

  • Inaktiverte eller svekkede virus-vaksiner inneholder virus som inaktiverte eller svekkede, slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom, men fortsatt kan stimulere immunforsvaret.
  • Proteinbaserte vaksiner inneholder ufarlige deler av proteiner som ligner på bestanddeler av koronaviruset, for å skape en immunrespons mot disse delene av viruset.
  • Virale vektor-vaksiner består av virus som er genetisk modifiserte slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom.
  • RNA- og DNA-vaksiner er moderne vaksiner som inneholder genetisk modifisert RNA eller DNA, som medfører til dannelse av et protein, som immunsystemet danner en respons mot.

FLERE TYPER: Flere vaksinetyper er for tiden under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix
FLERE TYPER: Flere vaksinetyper er for tiden under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Per 10.12.2020 har Det Europeiske Legemiddelkontoret (EMA) startet godkjenningsprosessen for fire vaksiner mot COVID-19:

  • BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine)
  • Moderna (RNA-vaksine)
  • Johnson & Johnson/Janssen (viral vektor-vaksine)
  • AstraZeneca (viral vektor-vaksine)
    (1) (2)
image: Koronavaksine: Dette vet vi om bivirkningene

Koronavaksine: Dette vet vi om bivirkningene

4. Når er en koronavaksine klar til distribusjon?

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner, og det er mange vaksiner under utvikling. Før vaksiner kan distribueres må det bevises at vaksinene er trygge og effektive, noe som gjøres i store kliniske (fase 3) utprøvninger. Noen av vaksinene har kommet så langt at de har påbegynt prosessen mot å bli godkjent av legemiddelmyndigheter i ulike land. Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Selv om det legges til rette for raskere prosesser enn normalt med tanke på koronavaksiner, skal de strenge kravene som stilles til effekt og sikkerhet fortsatt oppfylles. En vaksine blir kun godkjent dersom nytten av den vurderes som klart større enn risikoen. For at en godkjent vaksine skal kunne bli distribuert, må de også kunne produseres i store antall og fysisk kunne sendes, lagres, og oppbevares i riktig temperatur, noe som samlet er en svært stor logistisk utfordring. (1) (2)

image: Astma: Disse blir prioritert for koronavaksine

Astma: Disse blir prioritert for koronavaksine

5. Når kan vi forvente å bli vaksinert i Norge?

I Norge vil man trolig kunne tilby vaksiner fra flere ulike leverandører. Vaksineringen startet i romjula 2020 med BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine) for 5000 sykehjemspasienter. Det forventes at 40 000 skal vaksineres per uke fremover, men i starten vil man ha færre vaksiner, slik at det vil ta en stund før alle i målgruppene kan tilbys en vaksine.

Camilla Stoltenberg, Direktør i Folkehelseinstituttet, sier til DB at vi vil har kommet langt til sommeren, og at vi kan være i mål med vaksineringsprosessen om ni måneder:

6. Hvem skal få tilbud om vaksine?

Regjeringen blir å fastsette prioriteringen av hvilke grupper som først skal anbefales vaksine, basert på råd fra Folkehelseinstituttet. Siden man i starten vil ha få vaksiner til disposisjon, blir man nødt til å prioritere hvem som skal få vaksine først. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, personer i risikogrupper, og helsepersonell, prioriteres for vaksinering - med eldre og de i risikogrupper først. Rekkefølgen kan endre seg etter hvert som smittesituasjonen endrer seg - helsepersonell kan for eksempel prioriteres høyere dersom smittepresset øker i helseinstitusjoner.

ELDRE: I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine. Foto: NTB Scanpix
ELDRE: I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det er de aktuelle risikogruppene som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved COVID-19, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at disse per dagens situasjon prioriteres Risikogrupper inkluderer:

For en fullstendig prioriteringsrekkefølge med tanke på alder og underliggende sykdom, se Folkehelseinstituttet sine sider.

7. Skal gravide kvinner og barn vaksineres?

De aktuelle vaksinekandidatene i Norge har ikke blitt testet på gravide eller barn. Barn får også mindre uttalt sykdom enn den øvrige befolkningen. På grunn av dette vil vaksinasjon i første omgang ikke anbefales til gravide eller barn. Dette gjelder også barn innen risikogrupper. (2)

FALSKE NYHETER: I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis sett lite til slikt, med en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre - dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi. Foto: NTB Scanpix
FALSKE NYHETER: I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis sett lite til slikt, med en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre - dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi. Foto: NTB Scanpix Vis mer

8. Gir koronavaksiner en langvarig beskyttelse?

Når en koronavaksine er godkjent for bruk i Norge, vet vi at den har en akseptabel effekt, men det er fortsatt for tidlig å si hvor lenge effekten varer, og mer forskning er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Den data man har tilgjengelig viser dog, at de fleste som blir frisk av COVID-19, virker å utvikle en viss immunrespons som i hvert fall varer en viss stund - men hvor sterk, og hvor lenge denne immunresponsen varer, vet vi heller ikke helt enda. De fleste vaksiner som for tiden er under utvikling, gis i to doser. (1) (2)

image: Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!


9. Kan man bli syk med COVID-19 av en vaksine?

Ingen av de aktuelle vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, og derfor kan man ikke få COVID-19 av en vaksine. Man kan få milde symptomer som kan ligne på en mild influensa, men dette er symptomer som kommer som følge av immunresponsen, og ikke en virusinfeksjon. (1)

10. Må jeg betale for vaksinen?

Koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. Både vaksine og vaksineringen skal derfor være gratis. (2)


11. Kan vaksinene stoppe pandemien?

Hvor mye og hvor raskt vaksinene kan virke inn på pandemien vil avhenge av flere faktorer. Disse inkluderer effektiviteten av vaksinene, hvor raskt de godkjennes av myndighetene, hvor raskt de kan produseres og distribueres - samt hvor mange som velger å vaksinere seg. Man tror at koronavaksinene, som andre vaksiner, ikke vil være 100% effektive - men det trenger de heller ikke å være, dersom mange nok i befolkningen velger å vaksinere seg.

WHO er forsiktig optimistiske med tanke på om vaksinene kan stoppe pandemien - men de advarer om at man ikke kan hvile seg fullstendig på vaksineutviklingen. Derfor må man fortsatt, trolig i lang tid, belage seg på god hånd- og hostehygiene, 1-metersregelen og at man unngår fysisk kontakt, og at man holder seg hjemme og tester seg ved symptomer på luftveisinfeksjon. (1) (2)

LES OGSÅ: Det norske vaksinasjonsprogrammet.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Gunnar Hasle INFEKSJONSLEGEN
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder

1) World Health Organization, Coronavirus disease (COVID-19): Vaccines

2) Folkehelseinstituttet, Koronavaksinasjons-programmet

3) Regjeringen.no: Svein Andersen fikk første koronavaksine i Norge.