10 spørsmål og svar om coronaviruset

I denne saken svarer vi på spørsmål om det nye coronaviruset og den pågående pandemien. Kunnskapen om viruset øker fra dag til dag.

NY HVERDAG: Vi er alle i Norge fortsatt preget av pandemien, og det er enda usikkert når vi kan vende tilbake til våre normale liv. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NY HVERDAG: Vi er alle i Norge fortsatt preget av pandemien, og det er enda usikkert når vi kan vende tilbake til våre normale liv. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er coronavirus, og COVID-19?

Coronavirusfamilien er stor, og omfatter mange ulike virus som kan gi infeksjon i luftveiene. Corona er latinsk for «krone», og refererer til de karakteristiske piggene som kler coronavirusene. WHO ble varslet på nyttårsaften 2019 om flere tilfeller av lungebetennelse i den kinesiske storbyen Wuhan. Disse viste seg å være forårsaket av et nytt coronavirus, som først fikk navnet 2019-nCoV, og nå er kjent som SARS-CoV-2, selv om viruset ofte, og også i denne saken bare omtales som “coronaviruset”. Sykdommen som viruset forårsaker er kjent som COVID-19. (1) (3)

LES OGSÅ: Coronavirus.

Hvilke symptomer sees ved COVID-19?

De vanligste symptomene man ser ved COVID-19 er feber, tretthet og tørrhoste. Noen får også muskelsmerter, tett eller rennende nese, vondt i halsen eller symptomer fra magen, som diaré. Symptomene er i all hovedsak milde og utvikler seg gradvis. En betydelig andel virker å kunne bli infiserte, men uten å utvikle symptomer, såkalte asymptomatiske tilfeller. Slike asymptomatiske tilfeller kan trolig også smitte andre til en viss grad, noe som gjør det vanskeligere å få kontroll på smittespredningen. Flesteparten av de smittede blir bra av seg selv, men kanskje så mange som 1 av 5-6 personer blir alvorlig syke og opplever pustevansker. Eldre personer og personer med underliggende sykdommer som lungesykdommer, hjerte-/karsykdom og diabetes er mer utsatte for å bli alvorlig syke. (1) (3)

LES OGSÅ: Astma og coronavirus.

VARIERENDE: Symptomer på COVID-19 kan variere mye - noen blir også svært syke, mens andre får milde eller ingen symptomer. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VARIERENDE: Symptomer på COVID-19 kan variere mye - noen blir også svært syke, mens andre får milde eller ingen symptomer. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Ved hvilke symptomer skal man søke lege for coronavirus?

Et moderat til alvorlig forløp med coronavirusinfeksjon vil oftest gi en følelse av tungpust, forverring av hoste, eller feber som aktuelle symptomer. Tungpust kan ha ulike alvorlighetsgrader - fra tungpust ved anstrengelse, til tungpust i hvile, som er mer alvorlig. En måte tungpust kan komme til uttrykk på, er gjennom at man puster raskere. Ved tungpust, eller annen alvorlig forverring av allmenntilstanden, er dette ofte grunn til innleggelse på sykehus. (1) (3)

LES OGSÅ: Coronavirus eller vanlig forkjølelse?

image: Søk lege ved disse coronasymptomene

Søk lege ved disse coronasymptomene

Hvordan smitter coronaviruset?

Man kan smittes av andre mennesker som har viruset. Dette skjer ved spredning fra person til person gjennom små dråper fra nese eller munn, som spesielt spres når en smittet person hoster eller nyser, men også ved prating og mindre åpenbare ting. Disse dråpene, som inneholder virus, kan lande på andre eller objekter eller overflater i nærheten. Dråpene er dog for tunge til å holde seg svevende i luften i mer enn kort tid. Man kan smittes om man får virus på seg, eller om man tar på en virusinfisert overflate, og så tar på slimhinner som øyne, nese eller munn. Dråpene fra en syk person kan spre seg opptil 2 meter, og dette er grunnen til at man skal holde seg på god avstand fra syke personer. Viruset kan overleve i mange timer, opptil flere dager, på ulike overflater. (1) (2) (3)

image: Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene


Kan man smittes av kjæledyr?

Coronaviruset er tenkt å opprinnelig stamme fra smitte fra dyr til menneske, trolig via et annet dyr som mellomvert. Selv om det finnes eksempler på at kjæledyr har blitt smittet av coronaviruset, finnes det foreløpig ikke bevis for at mennesker kan smittes av hunder, katter eller andre kjæledyr - mer forskning er dog nødvendig også her. God hygiene, også i ditt eget hjem, er likevel viktig for å hindre potensiell smitte av både kjæledyr og andre mennesker. (1)

SANNSYNLIGVIS TRYGT: Det finnes foreløpig ikke bevis for at mennesker kan smittes med coronavirus av hunder, katter eller andre kjæledyr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SANNSYNLIGVIS TRYGT: Det finnes foreløpig ikke bevis for at mennesker kan smittes med coronavirus av hunder, katter eller andre kjæledyr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hvordan hindres smitte av coronaviruset i samfunnet?

Tiltak for å hindre smitte er svært viktige, spesielt siden vi per dags dato ikke har noen spesifikk behandling eller vaksine av COVID-19. For tiden forsøker vi å hindre smitte ved hjelp av flere tiltak som den jevne borger følger - populært omtalt som den nasjonale dugnaden. De gjeldende smitteverntiltakene kommer til å endre seg etter hvert som virussituasjonen utvikler seg, men innebærer for tiden blant annet:

  • God hygiene blant folk: God hygiene i befolkningen er viktig for å hindre smitte via hoste og hender. Slike tiltak innebærer god håndhygiene hos den enkelte, hyppig rengjøring av gjenstander og overflater som berøres av mange, unngå hosting på andre, unngå å ta seg i ansiktet, og unngå håndhilsing, kyssing og klemming.

  • Redusert kontakt blant folk: Formålet med dette er å hindre smitte mellom folk, og spesielt siden man kan smitte andre uten å vite at man er smittsom. Siden smitten sprer seg fra person til person, reduserer man ved mindre kontakt blant folk muligheten for at smitte kan skje. Dette sees også ved permitteringer og bruk av hjemmekontor, mindre bruk av undervisningsinstitusjoner, forsamlingslokaler, kollektivtrafikk, samt avlysning av arrangementer.

  • Tidlig oppdagelse av smittede og videre oppfølging: Man ønsker å raskt finne smittede, for å hindre at de smitter andre. Dette kan gjøres med testing. For tiden er det hovedsakelig pasienter og personale i helsetjenesten som testes. Når smitte påvises, kan man følge opp personer som har vært utsatt for den som viser seg å være smittet - slik at smitte også hos disse personene kan oppdages tidlig.

  • Færre reisende fra områder med mye smitte: Reiseråd og karantene er tiltak som brukes for å hindre smitte fra andre land. Slike tiltak er spesielt viktig i starten av utbruddet, når det er stor forskjell i smitteforekomst mellom Norge og utlandet.
    (3)

MANGE TILTAK: Endring av vår oppførsel og en rekke tiltak fra myndighetene har resultert i en stor reduksjon i hvor mange som smittes i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
MANGE TILTAK: Endring av vår oppførsel og en rekke tiltak fra myndighetene har resultert i en stor reduksjon i hvor mange som smittes i Norge. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvor lang tid tar det fra man blir smittet til man får symptomer, og når er man smittsom?

Tiden fra man blir smittet til man får symptomer, kjent som inkubasjonstiden, er tenkt å være under 14 dager, og vanligvis rundt 4-5 dager. Dette er en lengre inkubasjonstid enn for eksempel influensa, og er tenkt å være en av årsakene til at coronavirusutbruddet har vært så vanskelig å få kontroll på.

Man er smittsom når man har symptomer på infeksjon, og noen studier kan tyde på at smittefaren er størst i starten av sykdomsforløpet, men disse funnene er ikke sikre. Smitte fra personer som ikke har symptomer er også beskrevet, men i hvor stor grad dette forekommer er fortsatt noe usikkert. (1) (2) (3)


Hvordan behandles COVID-19?

Foreløpig har vi ingen spesifikk vaksine eller behandling som kan forebygge eller behandle COVID-19. Den behandlingen man tilbyr til pasienter er å anse som støttende - man hjelper kroppen med å opprettholde sine funksjoner, spesielt med tanke på oksygentilførsel, mens kroppen bekjemper virusinfeksjonen på egenhånd. Milde tilfeller kan behandles hjemme, mens fåtallet av alvorlig syke pasienter legges inn på sykehus, og aktuell behandling kan der bli former for oksygentilførsel, samt annen støttende behandling som væskeinfusjoner. Antibiotika virker ikke mot virus, som coronavirus, men kan bli aktuelt hvis man tror at den syke også har fått en samtidig bakterieinfeksjon. Det foregår for tiden svært mye forskning med tanke på både vaksiner og mulige behandlinger av COVID-19. (1) (2) (3)

LES OGSÅ: Åtte vanlige misoppfatninger av vaksiner.


Kan man smittes flere ganger?

Antistoffer er en viktig del av vårt immunforsvar, og er proteiner produsert av hvite blodceller, som binder seg og bidrar til nøytralisering av spesifikke fremmede stoffer som har kommet inn i kroppen, som for eksempel bakterier eller virus. Man kan utvikle antistoffer ved at man blir infisert av - eller vaksinert mot - en gitt mikrobe. Den neste gangen man så utsettes for denne mikroben, vil antistoffene bidra til at infeksjonen raskt slås ned.

Antistoffer mot coronaviruset har blitt påvist hos personer som har vært smittet. Sannsynligvis vil disse antistoffene beskytte mot en potensiell ny infeksjon med coronavirus, men mer forskning er nødvendig før man kan si dette helt med sikkerhet. Det er også usikkert hvor lenge denne beskyttelsen eventuelt skulle vare. (1) (2)

FLOKKIMMUNITET: Ved en høyere flokkimmunitet, vil færre i samfunnet være mottakelig for smitte, og det blir vanskeligere for en smittsom sykdom å spre seg i befolkningen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FLOKKIMMUNITET: Ved en høyere flokkimmunitet, vil færre i samfunnet være mottakelig for smitte, og det blir vanskeligere for en smittsom sykdom å spre seg i befolkningen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hva er flokkimmunitet?

Flokkimmunitet, “herd immunity” på engelsk, er et begrep som brukes mye i media med tanke på denne pandemien. Flokkimmunitet sier noe om hvor motstandsdyktig en befolkning er mot en smittsom sykdom, og er et tall på hvor stor andel av “flokken” som er immune mot den aktuelle smitten. At noen er immune mot en smittsom sykdom, kan skyldes at de har antistoffer mot mikroben, enten ved at de har hatt sykdommen tidligere, eller at de har blitt vaksinerte. Når en stor andel av befolkningen er immune mot sykdommen, er flokkimmuniteten høy. Jo høyere en flokkimmunitet er, jo vanskeligere vil det bli for en sykdom å spre seg i befolkningen og føre til epidemier.

Hvis man helt teoretisk ved en tenkt smittsom sykdom sier at hver infiserte person i et samfunn uten noe flokkimmunitet smitter 2 nye personer, vil man ved en flokkimmunitet på over 50% (1 av 2), gjøre at det såkalte smittetallet (også kjent som reproduksjonstallet), i befolkningen kommer under 1. Når smittetallet er under 1, betyr det at hver nye smittede selv smitter mindre enn 1 person - og da vil antallet smittede i befolkningen over tid bli mindre. Med tanke på COVID-19, var smittetallet i starten av epidemien i Norge beregnet til å være rundt 2,5. I skrivende stund er smittetallet tenkt å ligge på rundt 0,7 - altså går antallet smittede ned. (3)

LES OGSÅ: Spanskesyken.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Gunnar Hasle INFEKSJONSLEGEN
Få svar innen 3 dager for 299,-


Kilder

Artikkelen ble opprinnelig skrevet 14. april 2020, av Rune Erlandsen, lege.

1) WHO, Coronavirus disease (COVID-19) Pandemic

2) UpToDate, Coronavirus disease 2019 (COVID-19)

3) Nytt koronavirus (coronavirus) – fakta, råd og tiltak