Kuldeallergi:

Når kulde gir elveblest

Av og til reagerer huden med elveblest på kulde. En sjelden gang kan slik kuldeindusert elveblest gi blodtrykksfall.

ELVEBLEST på innsiden av låret hos en ung kvinne. Foto: KanphotoSS / Shutterstock / NTB
ELVEBLEST på innsiden av låret hos en ung kvinne. Foto: KanphotoSS / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Kuldeallergi» kalles det gjerne når man reagerer med elveblest på en brå avkjøling av huden. Det er det hudområdet som fysisk er i kontakt med kulden som reagerer.

Det er endringen og fallet i temperaturen huden utsettes for som er avgjørende. Derfor kan slik elveblest også oppstå om sommeren, bare avkjølingen er brå og uttalt nok.

Ikke allergi

Det er litt misvisende at dette omtales som «kuldeallergi». Det er nemlig slik at noen mennesker en periode i livet reagerer med elveblest på fysiske endringer i hudens omgivelser, som kulde, varme, trykk og fuktighet. Samlet sett betegner vi dette som fysiske elveblestformer, for å skille det fra allergisk elveblest framkalt av mat eller medisiner. Den riktige betegnelsen bør være kuldeindusert elveblest (1).

Årsaken er ukjent.

Vi vet rett og slett ikke nok om hvorfor huden plutselig slår seg vrang på denne måten. Noen ganger kan slik elveblest komme som en reaksjon på legemidler eller virusinfeksjoner, men oftest er årsaken helt ukjent.

Symptomer

Tenk deg at du sykler til jobben en sval sommermorgen, og at ansiktet ditt hovner opp og er fullt med røde og kløende vabler idet du går inn på kontoret. Eller at du tar kald drikke, og leppene etter noen minutter svulmer opp. Det er slik det forgår. Reaksjonen med hevelser, rødhet og kløe kommer gjerne innen 15–30 minutter, og sitter noen timer, kanskje opp mot et døgn.

Kan være alvorlig

Det er viktig for meg å presisere at de aller, aller fleste har en mild sykdom, med kun begrenset utbrudd av slik elveblest. Samtidig er det en kjensgjerning at en brå avkjøling av hele hudorganet, som for eksempel ved et kjølig bad på vårparten, har gitt sjokk med alvorlig blodtrykksfall og død til følge. Derfor skal man ved kuldeindusert elveblest være årvåken, og se an ulike situasjoner. Hvis man for eksempel skal bade, så gå først ut i vannet med vann opp til knærne først, og vent og se om du reagerer på dette med elveblest.

Tiltak

Først og fremst må du beskytte huden din mot kulde og temperaturforskjeller, dekk deg godt til om vinteren. Se an ulike situasjoner, uansett årstider.

Ta kontakt med legen din og få resept på antihistaminer, som du bør stå på fast forebyggende en periode. Ved uttalte plager finnes det også andre medisiner, for eksempel omalizumab, som er et såkalt biologisk legemiddel i sprøyteform. Kanskje du i tillegg bør utstyre deg med en adrenalin-penn, hvis du har lett for å bli svimmel under kuldepåvirkning. Her er ingen pasienter like, og legen vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Det hjelper med øvelser som gjør at du utsetter deg for mer og mer kulde systematisk og herder huden din. Dette er imidlertid krevende og ikke alltid lett å få til, og krever ikke minst litt mot. Men gjør gjerne et forsøk, pass imidlertid på at du er sammen med noen som følger med! Fyll opp et kar eller en balje med kaldt vann. Ta først én hånd i vannet daglig noen dager, så begge hendene, så én underarm, så begge underarmene og så videre. På denne måten venner kroppen din seg mer og mer til kulden.

Prognose

Det er dessverre slik at ikke alle har god hjelp av medisiner, og rett og slett må leve med sykdommen, som selvsagt gir begrenset livsutfoldelse. Det får være en trøst at hos de aller fleste går plagene tilbake av seg selv i løpet av noen måneder eller år, like så brått som de kom.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer