Livedo retikularis (Marmorert hud)

Utslettet er en forandring i huden med synlig nettverk av blodårer. De med lys hud, kvinner og barn er mer utsatt. Utslettet gir vanligvis ingen plager, men kan oppfattes som et kosmetisk problem.

NETT I HUDEN: Et nett, eller en marmorering av årer i huden. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Innfelt: Science Photo Library
NETT I HUDEN: Et nett, eller en marmorering av årer i huden. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Innfelt: Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er livedo retikularis?

Livedo retikularis er den latinske betegnelsen på et utslett, oftest på lårene, som er hyppig forekommende i befolkningen. Utslettet kan være flyktig eller vedvarende. Forandringene som sees i huden beskrives også som at huden er «marmorert», tilsvarende de strekene på kryss og tvers som sees i marmorstein. Huden får et synlig nettverk som har blålig eller rødlig farge.

Årsaker

Forandringene skyldes at enkelte blodårer trekker seg sammen, og fører til at blodet finner omveier i huden. Sirkulasjonen av huden går litt saktere, og den reduserte sirkulasjonen fører til at blodet lokalt i huden får økt innhold av karbondioksid, på bekostning av oksygen. Blodet blir blått, derfor de blå tegningene.

Hvem får marmorert hud?

Tilstanden er svært vanlig og sees hyppigst hos små barn og kvinner. Personer med lys hudtype, det vil si lite pigment i huden, er oftere plaget av hudforandringene. Dette skyldes nok at når huden er lys, så skinner blodet lettere gjennom, altså at mørk hud maskerer utslettet.

OFTE HOS BARN: Barn med lys hud har ofte marmorering, der man ser blodårene på armer og ben. Illustrasjon: GeoSap / Shutterstock / NTB
OFTE HOS BARN: Barn med lys hud har ofte marmorering, der man ser blodårene på armer og ben. Illustrasjon: GeoSap / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer

Hudforandringene kan opptre i alle hudområder, men forandringene sees vanligst på armer og ben. Det sees et fiskegarn-aktig nettverk om er rødlig eller blålig i fargen. Hudforandringen kan ikke kjennes. Huden er glatt. Det er ingen flassing, sår eller skorper. Utslettet varierer veldig fra person til person i utbredelse og uttalthet. Utslettet fører ikke til kløe, svie eller smerter.

Ingen plager, kosmetisk problem

Selv om livedo retikularis ikke gir plager til huden, kan uttalt marmorering oppleves som et betydelig kosmetisk problem. Forandringer som er lite uttalte, forbigående og lokalisert til mindre hudområder vil sjeldent skape bry. Det er når hudforandringene er til stede konstant, er uttalte og utbredte, at de medfører kosmetiske plager og også vekker bekymring. Pasienten vil derfor kunne oppsøke helsetjenesten.

Det foreligger ulike former for marmorert hud:

1. Fysiologisk form

Dette er den vanligste formen for livedo retikularis og sees oftest hos barn og kvinner med lys hud. Utslettet er flyktig og personen vil ha normal hud i perioder. Utslettet oppstår ved eksponering for kulde som trigger de små karene i huden til å trekke seg sammen. Utslettet forsvinner når huden varmes opp. Fysiologisk livedo retikularis er ikke forbundet med underliggende sykdom.

2. Primær form

Utslettet sees vanligst til bena. Utslettet er vedvarende. Årsaken til forandringene er en vedvarende sammentrekning i de små karene i huden. Hudforandringene påvirkes lite eller ikke av temperaturendringer og forsvinner ikke når huden varmes opp. Utslettet blekner noe når bena heves. Primær livedo retikularis er ikke forbundet med underliggende sykdom.

3. Sekundær form

I sjelden tilfeller er livedo retikularis et uttrykk for underliggende sykdom. Det kan være sykdom i karene, i blodet eller en autoimmun sykdom. Noen ganger kan det være uttrykk for en medikamentbivirkning

SEKUNDÆR FORM: Nærbilde av legg med livedo retikularis hos eldre mann med revmatoid artritt. Foto: Science Photo Library / NTB
SEKUNDÆR FORM: Nærbilde av legg med livedo retikularis hos eldre mann med revmatoid artritt. Foto: Science Photo Library / NTB Vis mer

4. Kongenitt form

Kongenitt livedo retikularis betyr at utslettet er til stede ved fødselen. Det vanligste er lokalisert variant med utslettet kun til en arm eller ett ben. Noen ganger er hudforandringene utbredt til store deler av huden. Forandringene blir vanligvis mindre uttalt med årene og forsvinner helt hos to av ti.

Kongenitt livedo retikularis kan være forbundet med en underliggende sykdom. Den lokaliserte formen kan være forbundet med skjelettforandringer i området der utslettet er. Ved utbredt og uttalt kongenitt livedo retikularis er det økt hyppighet av sykdom til ansikt/hodet, nervesystemet, hjerte-kar systemet og øyet.

Diagnose

Siagnosen settes ved sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorie

For å stille diagnosen vil legen ta en grundig sykehistorie.

I sykehistorien vil legen spørre om hvor lenge utslettet har vært der, hvilke plager pasienter opplever fra huden, kartlegge forverrende faktorer, faktorer som bedrer tilstanden, allmenntilstanden og om det er symptomer fra andre organer. Legen vil også spørre om andre sykdommer, sykdom hos foreldre og søsken, medikamenter og sigarettbruk.

Klinisk undersøkelse

Det betyr at legen undersøker huden, ved å se og kjenne på den. Utslettet ved livedo retikularis kan kun sees, man kan ikke kjenne forandringene.

Legen kartlegger hvor på kroppen utslettet er og om det er mulig å kjenne utslettet. Hvis legen er usikker på diagnosen vil lege vanligvis ta en vevsprøve. Hvis utslettet er veldig uttalt kan det være vanskelig å vurdere om det er en vanlig form for livedo retikularis eller om det er en form som er forbundet med annen sykdom. Hvis legen mistenker mulighet for underliggende sykdom vil legen ta blodprøver og eventuelt henvise til ytterligere undersøkelser.

Andre tilstander som kan ligne livedo retikularis

Langvarig og gjentatt varme mot huden fra ytre gjenstander for eksempel en lap top som har ligget på lårene lenge, kan føre til et utslett som kan ligne livedo retikularis. Et slikt utslett kalles Erythema ab igne.

Det finnes også autoimmune sykdommer i huden som kan ligne. Betennelse i årene, vaskulitt og vaskulopati, gir et utslett som er blå/rødlilla i fargen. Det vil kunne være hudblødninger i tillegg, som ikke forekommer ved vanlig livedo. Pasienten vil kunne være påvirket av sykdommen med andre symptomer som feber, redusert allmenntilstand og leddsmerter.

Behandling

Livedo retikularis er ufarlig i seg selv og krever ingen behandling. Tilstanden lar seg heller ikke behandle kosmetisk. Personer som opplever kosmetiske plager av livedo retikularis vil oppsøke helsetjenesten. Det viktigste blir da å utelukke at det er en bakenforliggende årsak og berolige pasienter. Symptomer vil kunne bedres med årene. Symptomene forverres av kulde, og man vil anbefale å unngå kuldeeksponering.

Kilder:

1. Dermnetnz.org: Livedo reticularis; 4. nov 20
2. Bologna JL. Dermatology 3rd ed. Elsevier, 2012
3. Cutis marmorata | DermNet NZ

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer