Lichen planus

Lichen planus er en vanlig, men mystisk hudsykdom. Man vet ikke årsaken til at den oppstår.

MYSTISK UTSLETT: Man får små, rødlige, eventuelt lilla, forhøyninger i huden. Ofte en flat og skinnende overflate med lyse striper. Foto: Science Photo / NTB
MYSTISK UTSLETT: Man får små, rødlige, eventuelt lilla, forhøyninger i huden. Ofte en flat og skinnende overflate med lyse striper. Foto: Science Photo / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Lichen planus?

Lichen planus er en vanlig hudsykdom som kan forstyrre både hud, slimhinner, negler og hodebunn. Intens kløe i huden og utslett er de vanligste symptomene, men slimhinner og negler kan også rammes.

Forekomst

Det oppstår hyppigst i 30 – 60 års alderen, (4) og er litt hyppigere hos kvinner enn menn.

Årsaker

Man kjenner ikke til årsaken til Lichen planus. Noen mener at det dreier seg om en form for forstyrrelse i kroppens immunsystem.

Man har også sett en mulig økt forekomst hos pasienter med leversykdom, som for eksempel hepatitt C (2), men det er omstridt (4).

Utslett - hva kan årsaken være?

UTSLETT PÅ KROPPEN: Lichen Planus gir oftest utslett på håndvrister, legger, armer og nederst i ryggen, men kan også komme andre steder på kroppen - som her; på magen. Foto: Shutterstock / NTB
UTSLETT PÅ KROPPEN: Lichen Planus gir oftest utslett på håndvrister, legger, armer og nederst i ryggen, men kan også komme andre steder på kroppen - som her; på magen. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer:

Lichen planus oppstår fire ulike steder på kroppen.

1. Lichen planus i huden

Gir vanligvis et kløende og i sjeldne tilfeller smertefullt utslett. Noen har ingen plager fra hudforandringene. Man får små, rødlige, eventuelt lilla, forhøyninger i huden som varierer fra én til ti millimeter i størrelse og noen ganger flyter sammen til større flekker. De har ofte en flat og skinnende overflate med litt hvitlige striper. Dette kalles Wickham’s striper.

Hudforandringene ses ofte på innsiden av håndleddene, nedre del av ryggen og utsiden av leggene og armene, men de kan komme på hele kroppen. Utslettet kan også oppstå der huden er skadet. Dette kalles Köbner-fenomen, det vil si at dersom man irriterer huden mekanisk - for eksempel ved å klore seg selv ved kløe - vil det dukke opp nye hudforandringer. (2)

2. Lichen planus på slimhinner

Rundt 75 prosent av personer med Lichen planus i huden får også forandringer på slimhinner, og 25 prosent av de med sykdommen har kun slimhinneplager. På slimhinnene i munnen, på tungen, i skjeden og på penis kan man få typiske hvitlige, stripeformede forandringer som vanligvis ikke er plagsomme.

På penis kan man hos noen også se små papler (opphøyde elementer) eller rundlige områder, eventuelt med sårdannelse. Noen få kvinner får mer utbredte forandringer med sårdannelse, eventuelt blemmer og arr som i verste fall kan føre til sammenvoksninger.

LES OGSÅ: Barnesykdommer med utslett

FORANDRING I NEGLENE: Neglene får langsgående striper, og kan bli tynne. Noen mister også neglene. Foto: Science Photo / NTB
FORANDRING I NEGLENE: Neglene får langsgående striper, og kan bli tynne. Noen mister også neglene. Foto: Science Photo / NTB Vis mer

3. Lichen planus på negler

Neglene kan forandre seg på mange måter. De får ofte langsgående striper og kan bli tynne, og noen ganger kan man også miste neglene. Omtrent ti prosent av de med Lichen planus får symptomer fra neglene.

4. Lichen planus i hodebunnen

Kalles også Lichen planopilaris. Rammer hårsekkene og kan i verste fall gi vedvarende hårtap, men det er svært sjelden.

Det finnes også mer sjeldne, spesielle former for Lichen planus. Dette inkluderer en type som gir forandringer i form av tykke flak, særlig på legger (Hypertrofisk Lichen planus), og en bulløs Lichen planus, som gir blemmer i utslettet eller på huden for øvrig (Lichen planus pemphigoides).

EN FORM FOR LICHEN PLANUS I HODEBUNN: Lichen planopilaris i hodebunn gir arrdannende hårtap. FOTO: OliverCh / Shutterstock / NTB
EN FORM FOR LICHEN PLANUS I HODEBUNN: Lichen planopilaris i hodebunn gir arrdannende hårtap. FOTO: OliverCh / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles av en lege som undersøker huden. Noen ganger tar legen en hudprøve (biopsi) for å støtte opp under diagnosen og eventuelt utelukke andre ting. Det finnes ingen spesifikk test eller blodprøve.

Hva kan det ellers være?

Utslettet har et relativt typisk utseende, men andre mulige sykdommer som kan ligne på lichen planus kan for eksempel være:

LICHEN PLANUS: Typisk utseende på utslett som skyldes lichen planus. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB
LICHEN PLANUS: Typisk utseende på utslett som skyldes lichen planus. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Vis mer

Behandling

Som regel forsvinner symptomene av seg selv etter ½ til 2 år (2). Dersom symptomene er uttalte kan lichen planus på kroppen og slimhinner behandles med lokale kortisonpreparater. Ved mer alvorlige former kan fastlegen vurdere en henvisning til en hudspesialist (2)

Hudspesialisten kan prøve andre former av behandling, som for eksempel en kortvarig kortisonpillekur, en spesiell form for lysbehandling (PUVA) eller andre medisiner som for eksempel vitamin A (Neotigason®). Allergitabletter kan prøves, særlig når kløen er veldig plagsom (2).

Prognose

Ofte forsvinner symptomene av seg selv etter en periode, men de kan også komme tilbake eller blir kroniske (2). Lichen planus i munnen eller på kjønnsorganer kan muligens gi en litt økt risiko for kreft (2).

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer