Kløende hud kalles pruritus på det medisinske fagspråket.
Kløende hud er vanligvis forårsaket av tørr hud. Dette er særlig vanlig hos eldre personer som ofte har tørr hud som en del av hudens naturlige aldringsprosess.
Hvordan huden ser ut når du klør kan være avhengig av årsaken til kløen. Huden kan se helt normal ut, eller den kan være rød eller grov eller ha nupper eller blemmer. Gjentatt skraping eller hard kløing kan forårsake hevelse og fortykkede områder av huden som kan blø eller få infeksjoner.
Egenomsorg som bruk av fuktighetsgivende krem eller salve, anti-klø produkter eller kjølige bad, kan lindre kløende hud. Langsiktig behandling krever at den underliggende årsaken identifiseres og behandles.

Hudlege: 6 årsaker til nupper i huden

Hudlege: Mange årsaker til røde prikker i huden
Flere symptomer
Man kan ha kløende hud over enkelte små områder, for eksempel på en arm eller et ben, eller over hele kroppen. Kløende hud kan forekomme uten andre merkbare endringer i huden, eller den kan være forbundet med:
- Rødhet
- Nupper, flekker eller blemmer
- Tørr, sprukket hud
- Læraktig eller skjellete tekstur på huden
- Noen ganger varer kløe lenge og er intens. Når man gnir eller klør området, blir kløen verre, og jo mer det klør, jo mer klør man seg. Denne syklusen kan være vanskelig å sette en stopper for, men hvis man fortsetter å klø seg kan det skade huden og forårsake infeksjoner.

Utslett - hva kan årsaken være?
LES OGSÅ: Kløe rundt endetarmen er svært vanlig. Dette er årsakene.

Når bør du oppsøke lege
Du bør oppsøke fastlege eller hudlege hvis kløen:
- Varer mer enn to uker, og ikke blir bedre med tiltak som krem, anti-kløe produkter eller lignende
- Er alvorlig og distraherer deg fra dine daglige rutiner eller hindrer deg fra å sove
- Kommer plutselig og ikke kan forklares
- Påvirker hele kroppen
- Er ledsaget av andre symptomer som ekstrem tretthet, vekttap, forandringer i avføringsmønster eller hyppig vannlating, feber, eller rødhet i huden

Mulige årsaker til kløende hud inkluderer:
Tørr hud
Dersom du ikke ser rødt utslett, nupper eller annen dramatisk endring i det kløende området, er tørr hud eller xerose som det kalles på fagspråket sannsynlig årsak. Man kan oppleve tørr hud på vinteren på grunn av tørt inneklima, lange og varme uttørrende dusjer, hyppig vasking av huden med uttørrende såper eller som en del av den naturlige aldringsprosessen til huden med mindre smørende fettstoffer og mindre evne til å holde på fuktighet.

Kløe i ansiktet: Hva kan være årsak?

Åtte råd fra hudlege om behandling av tørr hud
LES MER: Årsaker til tørr hud
Hudsykdommer og utslett
Mange hudsykdommer fører til kløe, inkludert eksem (dermatitt), psoriasis, skabb, lus, vannkopper og elveblest. Kløen påvirker vanligvis bestemte områder og er ledsaget av andre symptomer som rød, irritert hud eller nupper og blemmer.

Soppinfeksjoner
Soppinfeksjoner i huden kan gi kløe. Utslettet er da som regel ledsaget av rødt, flassete og eventuelt ringformet utslett.

Sykdommer i indre organer
Kløende hud kan være et symptom på en underliggende sykdom. Disse inkluderer leversykdom, nyresvikt, jernmangelanemi, sykdom i skjoldbruskkjertelen og visse typer kreft, inkludert leukemi og lymfom. Kløe påvirker da vanligvis hele kroppen. Huden kan ellers se helt normal ut.
Nevrologiske lidelser
Forhold som påvirker nervesystemet - som multippel sklerose, diabetes, nerver i trykk og helvetesild (herpes zoster) - kan forårsake kløe.

Flasser du mye i hodebunn og kanskje også i øyebryn? Det kan være seboreisk eksem.
Irritasjon og allergiske reaksjoner
Ull, kjemikalier, såper og andre stoffer kan irritere huden og forårsake kløe. Noen ganger kan det man reagerer på, som for eksempel brennesle eller kosmetikk, forårsake en allergisk reaksjon.
MI-allergi er allergi mot produkter med methylisothiazolinone, forkortet MI. Dette stoffet kan finnes i for eksempel din sjampo og i maling.
Matallergi kan også føre til at huden klør.
Legemidler
Reaksjoner på legemidler, for eksempel antibiotika, soppdrepende medisiner eller narkotiske smertestillende medikamenter (1), kan føre til utbredt utslett og kløe.
Svangerskap
Under graviditet, opplever noen kvinner kløende hud, spesielt på magen og lårene. Kløende hudsykdommer som eksem kan forverres i løpet av svangerskapet.

Kløe i underlivet
Ved tørr og kløende hud i underlivet, kan det være flere årsaker, les mer her.
Påvirker livskvalitet og kan gi skader i huden
Kløende hud kan påvirke livskvalitet, og langvarig kløe med tilhørende kløing av huden kan føre til hudskader, kløknuter i huden, infeksjoner og arrdannelse.
Diagnose
Utredning av årsaken til kløe kan ta tid og det er ikke alltid man finner sikker årsak. Utredning innebærer en grundig gjennomgang med undersøkelse av pasient, sykdomshistorie og medikamentgjennomgang. Hvis legen mistenker at kløen er et resultat av en underliggende medisinsk tilstand, kan han eller hun bestille videre prøver inkludert:
- Blodprøver for å sjekke jernnivå, hemoglobin, stoffskifteprøver, leverprøver og sjekk av nyrefunksjon.
- Andre undersøkelser kan være røntgenundersøkelser hvis det er tegn på en underliggende sykdom som er assosiert med kløe, som for eksempel hovne lymfeknuter.
- Vevsprøve, eller biopsi som det heter på fagspråket. Man kan da se etter strukturelle hudforandringer ved mikroskopisk undersøkelse.

Behandling
Ofte gir man symptomlindrende behandling som fuktighetskremer og kortisonkremer. Har man identifisert en underliggende sykdom eller årsak, vil behandling av underliggende problem enten det er nyresykdom eller stoffskiftesykdom til eksempel, vil dette ofte føre til at kløen forsvinner eller blir bedre.
Fuktighetskrem
Fuktighetskrem er grunnsteinen ved behandling av kløende hudlidelser. Har man optimalisert hudpleie kan man legge til ytterligere behandlinger som for eksempel kortisonkrem. En kjølig fuktighetskrem som man har hatt i kjøleskap kan gi god lindring.

Ny medisin gir nytt håp for ekstrem kløe
Kortikosteroid kremer
Kortisonkremer kommer i ulik styrke, fra reseptfritt til på resept. Disse vil dempe inflammasjonen eller betennelsen i huden. Bruker du kortisonkrem i samråd med lege i korte perioder med nedtrapping er det som regel svært effektivt og helt trygt. Bruker du kortisonkremer fast over lang tid kan du oppleve bivirkninger som fortynnet hud, synlige blodårer og strekkmerker i huden.

Våtbandasjer
Som regel vanligst til barn med eksem. Huden smøres godt med fuktighetskrem før den dekkes til med et lag varme, fuktige bomullsbandasjer og deretter et lag tørre bandasjer. Bandasjene skal sitte på i 12 eller fortrinnsvis 24 timer, opptil 5 dager i strekk. Huden mettes med fuktighetskrem og forhindrer at barn klorer seg opp.
Kalsineurinhemmere
Ved høyt og langvarig forbruk av kortisonkremer kan det være aktuelt å bruke kortisonliknende immundempende kremer som takrolimus (Protopic) og pimecrolimus (Elidel). Disse kan særlig være aktuelt å bruke i ansikt, på hender og eventuelt på den tynne huden på skinnleggen.
Antidepressiva
Selektive serotonin reopptakshemmere, som fluoxetine og sertraline, kan bidra til å redusere ulike typer hudkløe.
Lysterapi (lysbehandling)
Lysbehandling innebærer at huden belyses med visse bølgelengder av ultrafiolett lys. Flere økter er vanligvis nødvendige før kløen er under kontroll. Dette er som regel ett supplement til fuktighetskrem og kortisonkrem.

Annen systemisk behandling
Antihistaminer kan være aktuelt som tillegg til klødempende behandling, og noen er sederende i tillegg som gjør at man sover litt bedre om natten. Sistnevnte er på resept. Ved uttalte kløtilstander er det aktuelt med annen systemisk immundempende behandling, som for eksempel Metotrexate. Dette er en hudspesialistoppgave og man trenger henvisning til hudlege.
LES OGSÅ: Kløe under armene - hva er årsaken?

Når kløe er tegn på sykdom andre steder i kroppen

12 årsaker til kløe i hodebunnen
