Kløe i huden - hva kan årsaken være?

Klør du? Kløende hud er oftest forårsaket av tørr hud, men kan også være symptom på flere sykdommer.

INTENS KLØE: Opplever du at huden klør? Hvis enkle tiltak som fuktighetskrem ikke hjelper bør du oppsøke lege. Foto: Shutterstock /Scanpix / NTB
INTENS KLØE: Opplever du at huden klør? Hvis enkle tiltak som fuktighetskrem ikke hjelper bør du oppsøke lege. Foto: Shutterstock /Scanpix / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Kløende hud kalles pruritus på det medisinske fagspråket.

Kløende hud er vanligvis forårsaket av tørr hud. Dette er særlig vanlig hos eldre personer som ofte har tørr hud som en del av hudens naturlige aldringsprosess.

Hvordan huden ser ut når du klør kan være avhengig av årsaken til kløen. Huden kan se helt normal ut, eller den kan være rød eller grov eller ha nupper eller blemmer. Gjentatt skraping eller hard kløing kan forårsake hevelse og fortykkede områder av huden som kan blø eller få infeksjoner.

Egenomsorg som bruk av fuktighetsgivende krem eller salve, anti-klø produkter eller kjølige bad, kan lindre kløende hud. Langsiktig behandling krever at den underliggende årsaken identifiseres og behandles.

LES OGSÅ: Kløe i underlivet hos kvinner og menn, hva er årsaken?

image: Utslett - hva kan årsaken være?

Utslett - hva kan årsaken være?

Flere symptomer

Man kan ha kløende hud over enkelte små områder, for eksempel på en arm eller et ben, eller over hele kroppen. Kløende hud kan forekomme uten andre merkbare endringer i huden, eller den kan være forbundet med:

  • Rødhet
  • Nupper, flekker eller blemmer
  • Tørr, sprukket hud
  • Læraktig eller skjellete tekstur på huden
  • Noen ganger varer kløe lenge og er intens. Når man gnir eller klør området, blir kløen verre, og jo mer det klør, jo mer klør man seg. Denne syklusen kan være vanskelig å sette en stopper for, men hvis man fortsetter å klø seg kan det skade huden og forårsake infeksjoner.

LES OGSÅ: Kløe rundt endetarmen er svært vanlig. Dette er årsakene.

KLØENDE EKSEM: Bilde av en 16 år gammel jente sin underarm. Eksemet og kløe medfører rød, sår og fortykket hud. Foto: Science Photo Library / Scanpix / NTB
KLØENDE EKSEM: Bilde av en 16 år gammel jente sin underarm. Eksemet og kløe medfører rød, sår og fortykket hud. Foto: Science Photo Library / Scanpix / NTB Vis mer

Når bør du oppsøke lege

Du bør oppsøke fastlege eller hudlege hvis kløen:

  • Varer mer enn to uker, og ikke blir bedre med tiltak som krem, anti-kløe produkter eller lignende
  • Er alvorlig og distraherer deg fra dine daglige rutiner eller hindrer deg fra å sove
  • Kommer plutselig og ikke kan forklares
  • Påvirker hele kroppen
  • Er ledsaget av andre symptomer som ekstrem tretthet, vekttap, forandringer i avføringsmønster eller hyppig vannlating, feber, eller rødhet i huden
image: De vanligste utslett hos barn

De vanligste utslett hos barn

Mulige årsaker

Årsaker til kløende hud inkluderer:

Tørr hud

Dersom du ikke ser rødt utslett, nupper eller annen dramatisk endring i det kløende området, er tørr hud eller xerose som det kalles på fagspråket sannsynlig årsak. Man kan oppleve tørr hud på vinteren på grunn av tørt inneklima, lange og varme uttørrende dusjer, hyppig vasking av huden med uttørrende såper eller som en del av den naturlige aldringsprosessen til huden med mindre smørende fettstoffer og mindre evne til å holde på fuktighet.

XERODERMI: Tørr hud disponerer for kløe. Enkelt å behandle med regelmessig bruk av fuktighetskrem. Foto: icefantasy / Shutterstock / NTB
XERODERMI: Tørr hud disponerer for kløe. Enkelt å behandle med regelmessig bruk av fuktighetskrem. Foto: icefantasy / Shutterstock / NTB Vis mer

Hudsykdommer og utslett

Mange hudsykdommer fører til kløe, inkludert eksem (dermatitt), psoriasis, skabb, lus, vannkopper og elveblest. Kløen påvirker vanligvis bestemte områder og er ledsaget av andre symptomer som rød, irritert hud eller nupper og blemmer.

SKABB: Opplever du plutselig innsettende nattlig, intens kløe - lokalisert til håndledd, fingre, ankler, pubisområdet - tenk på skabb. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB
SKABB: Opplever du plutselig innsettende nattlig, intens kløe - lokalisert til håndledd, fingre, ankler, pubisområdet - tenk på skabb. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB Vis mer

Soppinfeksjoner

Soppinfeksjoner i huden kan gi kløe. Utslettet er da som regel ledsaget av rødt, flassete og eventuelt ringformet utslett.

RINGORM: Kløende ringformet, rødt utslett som vokser seg større kan være soppinfeksjon. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB
RINGORM: Kløende ringformet, rødt utslett som vokser seg større kan være soppinfeksjon. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB Vis mer

Sykdommer i indre organer

Kløende hud kan være et symptom på en underliggende sykdom. Disse inkluderer leversykdom, nyresvikt, jernmangelanemi, sykdom i skjoldbruskkjertelen og visse typer kreft, inkludert leukemi og lymfom. Kløe påvirker da vanligvis hele kroppen. Huden kan ellers se helt normal ut.

Nevrologiske lidelser

Forhold som påvirker nervesystemet - som multippel sklerose, diabetes, nerver i trykk og helvetesild (herpes zoster) - kan forårsake kløe.

image: Flasser du mye i hodebunn og kanskje også i øyebryn? Det kan være seboreisk eksem.

Flasser du mye i hodebunn og kanskje også i øyebryn? Det kan være seboreisk eksem.

Irritasjon og allergiske reaksjoner

Ull, kjemikalier, såper og andre stoffer kan irritere huden og forårsake kløe. Noen ganger kan det man reagerer på, som for eksempel brennesle eller kosmetikk, forårsake en allergisk reaksjon.

MI-allergi er allergi mot produkter med methylisothiazolinone, forkortet MI. Dette stoffet kan finnes i for eksempel din sjampo og i maling.

Matallergi kan også føre til at huden klør.

Legemidler

Reaksjoner på legemidler, for eksempel antibiotika, soppdrepende medisiner eller narkotiske smertestillende medikamenter (1), kan føre til utbredt utslett og kløe.

Svangerskap

Under graviditet, opplever noen kvinner kløende hud, spesielt på magen og lårene. Kløende hudsykdommer som eksem kan forverres i løpet av svangerskapet.

GRAVIDITET: Når huden strekkes er det vanlig å oppleve kløe. Noen hudsykdommer kan oppstå eller forverres under svangerskapet. Oppsøk lege. Foto: baipooh / Shutterstock / NTB
GRAVIDITET: Når huden strekkes er det vanlig å oppleve kløe. Noen hudsykdommer kan oppstå eller forverres under svangerskapet. Oppsøk lege. Foto: baipooh / Shutterstock / NTB Vis mer

Kløende hud i seg selv

Kløende hud kan påvirke livskvalitet, og langvarig kløe med tilhørende kløing av huden kan føre til hudskader, kløknuter i huden, infeksjoner og arrdannelse.

Ved tørr og kløende hud i underlivet, kan det være flere årsaker, les mer her.

Annonse

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Teresa Løvold Berents

HUDSYKDOMMER

Få svar innen 3 dager for 399,-

Du kan være anonym.

Still et spørsmål

Diagnose

Utredning av årsaken til kløe kan ta tid og det er ikke alltid man finner sikker årsak. Utredning innebærer en grundig gjennomgang med undersøkelse av pasient, sykdomshistorie og medikamentgjennomgang. Hvis legen mistenker at kløen er et resultat av en underliggende medisinsk tilstand, kan han eller hun bestille videre prøver inkludert:

SKABB: En Lommelegen-leser lurer på hvorfor det «kjennes ut som at noe bor» i underlivet hennes. Legene og brødrene Wasim og Naeem Zahid svarer. Vis mer
  • Blodprøver for å sjekke jernnivå, hemoglobin, stoffskifteprøver, leverprøver og sjekk av nyrefunksjon.
  • Andre undersøkelser kan være røntgenundersøkelser hvis det er tegn på en underliggende sykdom som er assosiert med kløe, som for eksempel hovne lymfeknuter.
  • Vevsprøve, eller biopsi som det heter på fagspråket. Man kan da se etter strukturelle hudforandringer ved mikroskopisk undersøkelse.
HUDBIOPSI: Som ledd i utredning utføres det ofte en liten vevsprøve for å se om man kan finne underliggende årsak til utslettet. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB
HUDBIOPSI: Som ledd i utredning utføres det ofte en liten vevsprøve for å se om man kan finne underliggende årsak til utslettet. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB Vis mer

Behandling

Ofte gir man symptomlindrende behandling som fuktighetskremer og kortisonkremer. Har man identifisert en underliggende sykdom eller årsak, vil behandling av underliggende problem enten det er nyresykdom eller stoffskiftesykdom til eksempel, vil dette ofte føre til at kløen forsvinner eller blir bedre.

image: Kløe på hender og føtter kan ha mange årsaker

Kløe på hender og føtter kan ha mange årsaker

Fuktighetskrem

Fuktighetskrem er grunnsteinen ved behandling av kløende hudlidelser. Har man optimalisert hudpleie kan man legge til ytterligere behandlinger som for eksempel kortisonkrem. En kjølig fuktighetskrem som man har hatt i kjøleskap kan gi god lindring.

Kortikosteroid kremer

Kortisonkremer kommer i ulik styrke, fra reseptfritt til på resept. Disse vil dempe inflammasjonen eller betennelsen i huden. Bruker du kortisonkrem i samråd med lege i korte perioder med nedtrapping er det som regel svært effektivt og helt trygt. Bruker du kortisonkremer fast over lang tid kan du oppleve bivirkninger som fortynnet hud, synlige blodårer og strekkmerker i huden.

KORTISONKREM: Kortisonkrem kommer i forskjellige styrker, noe reseptfritt og noe på resept. Det pleier å være effektivt å bruke periodevis mot eksem. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB
KORTISONKREM: Kortisonkrem kommer i forskjellige styrker, noe reseptfritt og noe på resept. Det pleier å være effektivt å bruke periodevis mot eksem. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB Vis mer

Våtbandasjer

Som regel vanligst til barn med eksem. Huden smøres godt med fuktighetskrem før den dekkes til med et lag varme, fuktige bomullsbandasjer og deretter et lag tørre bandasjer. Bandasjene skal sitte på i 12 eller fortrinnsvis 24 timer, opptil 5 dager i strekk. Huden mettes med fuktighetskrem og forhindrer at barn klorer seg opp.

image: 12 årsaker til kløe i hodebunnen

12 årsaker til kløe i hodebunnen

Kalsineurinhemmere

Ved høyt og langvarig forbruk av kortisonkremer kan det være aktuelt å bruke kortisonliknende immundempende kremer som takrolimus (Protopic) og pimecrolimus (Elidel). Disse kan særlig være aktuelt å bruke i ansikt, på hender og eventuelt på den tynne huden på skinnleggen.

Antidepressiva

Selektive serotonin reopptakshemmere, som fluoxetine og sertraline, kan bidra til å redusere ulike typer hudkløe.

Lysterapi (lysbehandling)

Lysbehandling innebærer at huden belyses med visse bølgelengder av ultrafiolett lys. Flere økter er vanligvis nødvendige før kløen er under kontroll. Dette er som regel ett supplement til fuktighetskrem og kortisonkrem.

LYSTERAPI: Lysbehandling utføres på hudlegekontor og sykehusavdelinger. Dette kan være effektivt mot utslett og kløe. Foto: Evgeniy Kalinovskiy / Shutterstock / NTB
LYSTERAPI: Lysbehandling utføres på hudlegekontor og sykehusavdelinger. Dette kan være effektivt mot utslett og kløe. Foto: Evgeniy Kalinovskiy / Shutterstock / NTB Vis mer

Annen systemisk behandling

Antihistaminer kan være aktuelt som tillegg til klødempende behandling, og noen er sederende i tillegg som gjør at man sover litt bedre om natten. Sistnevnte er på resept. Ved uttalte kløtilstander er det aktuelt med annen systemisk immundempende behandling, som for eksempel Metotrexate. Dette er en hudspesialistoppgave og man trenger henvisning til hudlege.

Alternativ behandling

For stressrelatert kløe, kan man få noe lindring av symptomer via meditasjon eller yoga. (Alternativ behandling har ikke vitenskaplig dokumentert effekt, red.anm.)

LES OGSÅ: Hudkreft - tegn på de tre vanligste typene

Spørsmål og svar

Våre hudleger har svart på mange spørsmål fra våre lesere.

image: Hjelp, jeg fant en kul!

Hjelp, jeg fant en kul!

Kilder

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Teresa Løvold Berents HUDSYKDOMMER
Få svar innen 3 dager for 399,-

Kilder ved omfattende oppdatering ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal, 03.05.21:
1) Opioidindusert kløe, Utgave 19, 16. oktober 2012 Tidsskr Nor Legeforen 2012;132: 2180-1doi: 10.4045/tidsskr.12.0539, Mottatt 2.5. 2012, første revisjon innsendt 6.7. 2012, godkjent 16.8. 2012. Medisinsk redaktør Kristin Viste. Publisert: 16. oktober 20122) Felleskatalogen.no, Fluoxetin

Opprinnelig skrevet i februar, 2017 av lege Nina Bryhn. Kilde: Uptodate