Kjempebjørnekjeks kan gi kraftig utslett

Hvis man først får innhold fra plantesaften på huden, og deretter å få sollys på huden, kan man få en hissig hudreaksjon.

KRAFTIG HUDREAKSJON: Oppstår flere dager etter du har vært i kontakt med plantesaften, og deretter sol. Kontakt giftinformasjonssentralen. Foto: ULD media / svetlana-81 / Shutterstock / NTB
KRAFTIG HUDREAKSJON: Oppstår flere dager etter du har vært i kontakt med plantesaften, og deretter sol. Kontakt giftinformasjonssentralen. Foto: ULD media / svetlana-81 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kjempebjørnekjeks ble tidligere blitt brukt som hageplante, men det nå forbudt i Norge. På grunn av plantens kraftige frøproduksjon sprer den seg i raskt tempo i norsk natur. Det er utfordrende å bekjempe kjempebjørnekjeks og kontakt med planten kan føre til hissig hudreaksjon. Norsk institutt for bioøkonomi jobber for å finne metoder som kan bekjempe planten.

Hvorfor gir det reaksjon i huden?

Det er ikke nok med å være i kontakt med plantesaften, det må også tilføres sollys for å utløse denne reaksjonen. Dette kalles en fototoksisk reaksjon mellom plantesaft og sollys. Det kommer ikke en umiddelbar reaksjon, men det tar mellom et til tre døgn før reaksjonen i huden oppstår.

Hudlege Anne Birgitte forklarer hvordan en fototoksisk reaksjon oppstår:

Bruk alltid hansker og dekk deg til godt med klær hvis du skal fjerne en kjempebjørnekjeks.

Symptomer

Eksponering av plantesaft og deretter sol på huden vil kunne utløse en kraftig hudreaksjon i inntil tre døgn etter du har vært i kontakt med plantesaften og sol.

  • Svie
  • Rødhet
  • Væskefylte blemmer
  • I noen tilfeller kan det også oppstå sår, arr og permanente pigmentforandringer i huden

Hvor i Norge finnes planten?

Du finner kjempebjørnkjeks særlig på Østlandet nordover til Lillehammer og i kyststrøk nordover til Trøndelag.

KJEMPESTOR: Stor plante med kraftige stengeler, som regel høyere enn et voksent menneske. Foto: Nikiforaw77 / Shutterstock / NTB
KJEMPESTOR: Stor plante med kraftige stengeler, som regel høyere enn et voksent menneske. Foto: Nikiforaw77 / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan kjenne igjen en kjempebjørnekjeks?

Kjempebjørnekjeks heter heracleum mantegazzianum på latin.
Det finnes flere typer bjørnekjeks, dette er en vanlig plante med hvite, små blomster som vi ser på sommeren. Kjempebjørnekjeks skiller seg ut ved å være mye større enn de andre bjørnekjeksartene. Planten kan bli opp til 5 meter høy, men som regel mellom 2 og 4 meter høy. Den har en kraftig, hul stengel, som kan bli opp til 10 centimeter i diameter. Stengelen er rødflekkete nederst. Bladene er spisse. Planten lukter som anis.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått en slik reaksjon?

Ta kontakt med Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) dersom du eller barnet ditt har hatt hudkontakt med kjempebjørnekjeks.
(2, 5)

Flere råd

Helsenorge.no (2) anbefaler at du:

  • Vasker huden godt med såpe og vann
  • Unngår deretter direkte sollys på eksponert hud i minst 2 døgn
  • Bruker solkrem med høy faktor, eller dekk til det aktuelle hudområdet.
  • Kontakter lege dersom sår utvikler seg.

Kilder:

1) Store Norske Leksikon: Kjempebjørnkjeks 2) Helsenorge.no: Kjempebjørnekjeks kan gje kraftig hudreaksjon 4) Lommelegen: Fotosensitivitet: Overømfintlighet for lys 5) NIBO.no: Kjempebjørnekjeks er staselig, skadelig og fremmed.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer