Fotsopp

Mer enn hver tiende nordmann har fotsopp. Menn har det oftere enn kvinner, og særlig de som bruker som tett fottøy og svetter lett på føttene. Idrettsutøvere er utsatt.

MELLOM TÆRNE: Fotsopp setter seg oftest mellom tærne, og starter vanligvis mellom lilletåen og 4. tå. Huden sprekker opp, flasser og blir rød. Foto: NTB Scanpix/ Shutterstock.
MELLOM TÆRNE: Fotsopp setter seg oftest mellom tærne, og starter vanligvis mellom lilletåen og 4. tå. Huden sprekker opp, flasser og blir rød. Foto: NTB Scanpix/ Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange opplever ved fotsopp få eller ingen symptomer, og blir heller ikke behandlet. Fotsopp kan være ubehagelig, men er tross alt en ufarlig infeksjon.

Hva er fotsopp?

Fotsopp, kalles tinea pedis på det medisinske fagspråket, og «Athletes foot» på engelsk. Fotsopp er en vanlig hudinfeksjon som skyldes infeksjon med sopp, dermatofytter, i huden på foten. Fotsopp setter seg gjerne mellom tærne, vanligvis mellom lilletåen og den 4. tåen, men kan også sitte under foten og langs fotranden. Det er alt fra milde symptomer til uttalte symptomer. De med milde symptomer er ofte ikke klar over soppinfeksjonen. Risikofaktorer for uttalte symptomer er varme og fuktighet. Idrettsutøvere er spesielt utsatt.

LES OGSÅ: Hudens anatomi og funksjon.

Forekomst

Fotsopp er den vanligste soppinfeksjon i hud. Fotsopp sees vanligst hos ungdom og voksne, sjeldnere hos yngre barn. Det er flere menn enn kvinner som får det, og fotsopp er forbundet med svetting.

Spesielt er idrettsutøvere ofte plaget. Fotsopp hos idrettsutøvere omtales om «athletes foot». Personer i militæret som bruker tette, varme og fuktige sko er også ofte plaget. Andre sårbare grupper er personer som har en defekt hudbarriere grunnet en annen sykdom som for eksempel økt svetting (hyperhidrose), diabetes, hudsykdom som for eksempel atopisk eksem. Et nedsatt immunforsvar vil også kunne øke sjansen for soppinfeksjoner. Risikofaktorer for utvikling av fotsopp er små skader i huden, bruk av fellesutstyr eller nærkontakt med andre som er infisert.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

Hvordan blir man smittet?

Fotsopp smittes via direkte hudkontakt eller indirekte smitte. Indirekte smitte skjer eksempelvis i fellesdusjer, svømmehaller, treningsmatter, bruk av samme håndkle eller bruk av samme skotøy.

VANLIG STED Å FÅ FOTSOPP: Mellom lilletå og den fjerde tå. Men man kan også få fotsopp andre steder. Aksanaku / Shutterstock / NTB
VANLIG STED Å FÅ FOTSOPP: Mellom lilletå og den fjerde tå. Men man kan også få fotsopp andre steder. Aksanaku / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer

Typisk for fotsopp er at utslettet er ensidig, kun en fot har utslett. Soppinfeksjonen er vanligst i huden mellom lilletåen og nabotåen, men vil også kunne ramme andre hudområder på foten til at hele foten rammes (mokkasin type).

Kan fotsopp smitte fra føttene til hendene dine eller andre deler av kroppen? Svaret er ja, fotsopp kan smitte til andre hudområder, men det er ikke vanlig, og det skal noe til.

Utslettet er rødt, flassende, etter hvert vil huden sprekke og i noen tilfeller vil det tilkomme blemmer. I uttalte tilfeller vil det kunne tilkomme en superinfeksjon med bakterier noe som medfører væsking. Utslettet fører til kløe og kan ha spesiell lukt.

LES OGSÅ: Tørr hud.

UTSATT: Personer som går i tette, varme og fuktige sko, er spesielt utsatte for å få fotsopp. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
UTSATT: Personer som går i tette, varme og fuktige sko, er spesielt utsatte for å få fotsopp. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Diagnostikk

Ofte er det ikke noe tvil om diagnosen, med et typisk utseende utslett på vanlig lokalisasjon. Hvis man er i tvil kan legen ta prøver av utslettet og se på dette i mikroskop, eller ta prøver som sendes inn til analyse (PCR). Utslettet kan pgså undersøkes med med Woods lampe (ultrafiolett lys).

Andre diagnoser

Kan symptomene være tegn på noe annet? Utslettet ved fotsopp er vanligvis karakteristisk i utseende, men i noen tilfeller kan det være vanskelig å skille fra visse andre tilstander, som for eksempel:

Behandling

Behandlingen av fotsopp går ut på å behandle soppinfeksjonen med ulike midler, og tiltak for å forebygge ny fotsoppinfeksjon. Behandlingen av fotsopp innebærer både egenbehandling og behandling med soppmidler. Egenbehandling er det samme som forebyggende tiltak.

Egenbehandling/forebyggende tiltak (gode «kjerringråd»):

  • Unngå fuktige og klamme føtter
  • Hold føttene så tørre som mulig.
  • Tørk føttene godt etter bad og dusj, spesielt mellom tærne.
  • Unngå tette og varme sko så mye du kan.
  • Hvis du er plaget av fotsvette, forsøk fotdeodorant som hjelper til med å holde føttene tørre.
  • Unngå skader i hud
  • Tilstreb optimal hudpleie ved hudsykdommer
  • Unngå smitte/resmitte
  • Ikke del utstyr med andre (sokker, sko, håndklær)
  • Bytt sokker hver dag, og vask dem på minst 60 grader for å drepe eventuelle soppsporer
  • Bruk sko i fellesdusj/garderober
SOPPMIDDEL: Fotsopp behandles i tillegg til med egenbehandling vanligvis med lokale soppmidler som smøres på utslettet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SOPPMIDDEL: Fotsopp behandles i tillegg til med egenbehandling vanligvis med lokale soppmidler som smøres på utslettet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Medisinsk behandling

Det er lurt å starte behandlingen så tidlig som mulig. Da forhindrer du at soppen får spre seg ytterligere, og den er lettere å bli kvitt. Fotsopp behandles i all hovedsak med lokale midler i form av kremer, salve, liniment, gel eller spray. Det finnes soppmidler på apoteket som er reseptfrie - disse har sjelden alvorlige bivirkninger, men les alltid pakningsvedlegget. Du skal smøre på kremen selv om det er sprekker i huden, det kan svi litt, men det er ikke farlig. Det finnes mange forskjellige reseptfrie soppmidler. Terbinafin og imidazolpreparater er to typer, med behandlingstid fra en dag til flere uker, avhengig av preparatet. Apoteket kan rådgi.

Hvis du har fulgt behandlingen riktig, og det ikke er tegn til forbedring etter denne tiden, bør lege kontaktes, siden dette kan bety at plagene kan ha en annen årsak enn kun soppinfeksjon.

Det er viktig å ikke behandle soppinfeksjonen med kortisonkremer. Det vil kunne medføre at soppinfkesjonen blir ukontrollert og vil kunne være vanskelig å diagnostisere (tinea incognita).

Skal resten av husstanden behandles?

Nei, det er det ingen grunn til. Det er bare de som har tegn til eller symptomer på fotsopp som trenger behandling.

NEGLESOPP: Dersom du ikke behandler fotsoppen, kan infeksjonen spre seg til neglene. Dette er vanskeligere å behandle. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NEGLESOPP: Dersom du ikke behandler fotsoppen, kan infeksjonen spre seg til neglene. Dette er vanskeligere å behandle. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Hva skjer dersom man ikke behandler fotsopp?

Over lengre tid vil ubehandlet fotsopp kunne spre seg over større og større områder. Neglene kan også rammes. Neglsopp krever en helt annen behandling.

Ubehandlet soppinfeksjon vil gjøre at hudområdet er utsatt for superinfeksjon med bakterier med komplikasjonene det kan medføre.

Kilder

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer