Fotsopp er en ufarlig hudinfeksjon forårsaket av en sopp. Soppinfeksjon på føttene heter tinea pedis på fagspråket og kalles på engelsk «athlete's foot», siden tilstanden er spesielt vanlig hos idrettsutøvere.

Den vanligste sopparten som forårsaker fotsopp er en dermatofytt som heter Trichophyton rubrum.

– Fotsopp er svært vanlig og enda vanligere hos folk som trener. Soppen trives best i varme, fuktige og tildekkede miljøer. Man bør derfor tørke føttene godt etter dusj/trening og få på tørt og rent tøy, opplyser hudlege Ernst-Jan Veer ved Oslo Hudlegesenter.

– Når det gjelder hyppighet av fotsopp, kan man i noen studier finne at opp mot 70 prosent av befolkningen vil gjennomgå fotsopp. Når det gjelder hvor mange som har det, spriker tallene betydelig. I noen studier ser man opp til 40 prosent hos middelaldrene, mens man hos unge, danske rekrutter fant ut at cirka 4 prosent fikk/hadde fotsopp i løpet av 9 måneder, sier Veer.

LES OGSÅ: Derfor får du liktorn

Alt om fotsopp

Soppen befinner seg ofte mellom tær

Vanligvis er soppinfeksjonen å finne mellom to tær, som oftest de to ytterste tærne, men den kan også spre seg til tånegler, fotsålene og sidene på føttene.

– Ofte kan fotsopp gi ru, tørr og sprukket hud. Mellom tær kan man se masserert hud - en hvitlig, fuktig hud med sprekker. Noen kan merke kløe og irritasjon, men man kan også ha fotsopp uten å merke det, forteller hudlege Veer.

Soppen trives spesielt godt på tærne siden føtter ofte er varme, litt fuktige og fulle av proteinet keratin i hudcellene, som soppen lever av.

Fotsopp er svært smittsomt

Fotsopp smitter lett, for eksempel ved å gå barbent i garderober og dusjer på treningssentre, ifølge Helsenorge.

Har du fotsopp og skal trene, bør du ha med badesko når du bruker fellesgarderober og dusjer.

LES OGSÅ: Kul på hånden? Det kan være et ganglion

Symptomer på fotsopp

Fotsopp kan gi ulike symptomer, og det er ikke alle bærere som har tegn eller symptom på fotsopp.

• Kløe på føttene, spesielt mellom tærne
• Oppsprukken, fuktig hud mellom tærne
• Fotsålene kan bli tørre og flassende
• Røde områder på huden med en hvit overflate som ser fuktig ut
• Blemmer

(Kilde Helsedirektoratet)

Hvis huden blir varm, rød og hoven kan du ha fått en bakteriell infeksjon i tillegg.

Det er også mulig å bruke tabletter/kapsler mot fotsopp, men disse fungerer ikke bedre enn lokalbehandlingen av føttene, ifølge Helsedirektoratet. De har også en tendens til å gi bivirkninger som fordøyelsesbesvær, kvalme, diare, hodepine og utslett.

Tabletter og kapsler mot fotsopp er reseptbelagte og anbefales hvis du har prøvd annen reseptfri-behandling uten effekt.

LES OGSÅ: Alt du bør vite om underlivssopp

Slik behandler du fotsopp

Hvis du vil bli kvitt fotsopp, må du behandle det med et legemiddel.

Fotsopp kan du selv behandle med medikamenter som du får kjøpt uten resept på apoteket.

– Behandling vil være soppdrepende midler. Det finnes kremer, sprayer og tabletter. Behandlingen er oftest effektiv, men man kan få fotsopp igjen, påpeker Veer.

Tabletter og kapsler mot fotsopp er reseptbelagte og anbefales hvis du har prøvd annen reseptfri-behandling uten effekt.

LES OGSÅ: Fire helt vanlige hudtilstander

Medisiner mot fotsopp

Start behandlingen så tidlig som mulig. Da forhindrer du at soppen får spre seg ytterligere, og den er lettere å bli kvitt.

Det finnes soppmidler på apoteket som reseptfrie. Disse har sjelden alvorlige bivirkninger (men les alltid pakningsvedlegget!).

Det finnes mange forskjellige reseptfrie soppmidler:

• Klotrimazolpreparater (Canesten®, Klotrimazol)
• Miconazol (Daktar®)
• Ekonazol (Pevaryl®) har alle en behandlingstid på 3-4 uker.
• Terbinafin (Lamisil®) har behandlingstid på 1 uke.

Alle virker omtrent like godt. Forskjellen ligger i behandlingstiden.

Noen legemidler kan virke raskere enn andre mot fotsopp. Legemidler som inneholder terbinafin behandler fotsopp i løpet av en til fire uker, mens azol-holdige kremer tar cirka fire til seks uker.

Neglesopp kan være vanskelig å få bukt med, og kommer ofte tilbake etter behandling.

Skal resten av husstanden behandles?

Nei, det er det ingen grunn til. Det er bare de som har tegn til eller symptomer på fotsopp som trenger behandling.

Hva skjer dersom man ikke behandler?

Over lengre tid vil fotsoppen hos de fleste spre seg over større og større områder. Det som også kan skje, er at man får affeksjon av neglene, noe som ikke er så sjelden. Soppen setter seg under neglen og gir den et tykt og gulaktig utseende. Det kan også i noen sjeldne tilfeller spre seg til andre deler av kroppen, for eksempel i lyskene, men i de fleste tilfellene holder soppinfeksjonen seg på føttene.

«Fotsålehull» er tegn på infeksjon

Tips til forebygging av fotsopp

Helsenorge.no har følgende tips til hvordan du kan forebygge fotsoppinfeksjon:

• Ta av deg skoene hjemme og la føttene «puste».
• Bruk sandaler når du kan.
• Dersom du har diabetes kan du la føttene få lufte seg litt, men gå ikke rundt barbeint eller i åpne sko.
• Ta alltid av svette joggesko etter bruk.
• Skift til rene sokker hver dag.
• Bruk bomull-, silke- eller ullsokker i stedet for syntetiske (nylon).
• Bruk sko laget av lær eller lerret. Disse lar føttene puste mer enn plastsko.
• Hvis skoene er inntrukket av svette eller fukt bør de tørke ordentlig før du tar dem på igjen.
• Tørk føttene godt etter at du har badet eller dusjet - spesielt mellom tærne.
• Bruk badesko eller sandaler i offentlige garderober.
• Hvis du har/har hatt fotsopp, spray innsiden av skoene dine med et soppdrepende middel.

Kilder:

Revisjon 06.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder: Tidligere artikkel om fotsopp på Lommelegen.no av Cecilie Arentz-Hansen og Kåpre Moen. Helsenorge.no