Blåmerker uten forklaring

Alle har opplevd å få et blåmerke på huden. Som regel vet man årsaken, men noen ganger kan man ha en spontan blodutredelse uten noen god forklaring.

BLÅMERKE: Noen personer får lettere blåmerker. Foto: majivecka / Shutterstock / NTB
BLÅMERKE: Noen personer får lettere blåmerker. Foto: majivecka / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et blåmerke er en misfarging i huden som er forårsaket av blødning - ofte i de tynne kapillærårene vi har i huden. Årsaken er som regel skade.

- Enkelte mennesker får lettere blåmerker enn andre. Et slag eller en dult mot huden kan gi et blåmerke, og det er ikke alltid man husker hvordan det har oppstått, har allmennlege Thea Steinert tidligere fortalt til Lommelegen.

LES OGSÅ: Elveblest gir utslett som kan oppstå hvor som helst på huden din

Vanlige årsaker til blåmerker

Noen mennesker er altså mer utsatt for blåmerker enn andre. Thea Steinert forteller om en rekke ufarlige grunner til at blåmerkene oppstår.

- Ethvert slag eller dult mot huden kan gi et blåmerke. Det skal ikke oppstå helt ut av det blå, men kanskje du har dultet borti noe uten at du husker det.

  • Barn får ofte blåmerker, og det er ikke alltid de husker hvordan det skjedde.
  • Pasienter med KOLS og revmatiske sykdommer som bruker kortison-medisin, typisk medikamentet Prednisolon, får lettere blåmerker. Medikamentet fører til skjøre og tynne blodårer, og det skal derfor ikke så mye til før hudblødninger oppstår.
  • Personer som bruker blodfortynnende medikamenter får lettere blåmerker. Blodet blir tynt og det skal ikke mye til før hudblødninger oppstår.

- Det er helt normalt å ha blåmerker både her og der på kroppen, sier Steinert.

Et blåmerke starter gjerne ved at området er ømt, rødt og hovent. Så blir det blått, før det igjen blir grønt og gult før det forsvinner.

BLÅMERKE: Noen mennesker er mer utsatt for blåmerker enn andre. Enkelte medisiner kan være årsaken. Foto: NTB Scanpix
BLÅMERKE: Noen mennesker er mer utsatt for blåmerker enn andre. Enkelte medisiner kan være årsaken. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Selv om det som regel er helt naturlige forklaringer for blåmerkene, kan de i noen tilfeller være tegn på sykdom.

- Hvis du plutselig har mange uforklarlige blåmerker flere steder på kroppen, som armer og bein, kan det være tegn på sykdom, sier Steinert. Dette gjelder også hudblødninger som ikke likner helt på vanlige blåmerker.

Flere årsaker

Uforklarlige blåmerker kan også være tegn på mer alvorlige tilstander, men dette er mer sjeldent.

  • Mangel på blodplater som skal stoppe blødninger. Dette har blitt rapportert de siste årene som sjelden bivirkning etter koronavaksine.
  • Koagulasjonsforstyrrelse, blodet levrer seg ikke slik det skal
  • Karsykdom, sykdom i blodårene
  • Kreftsykdom som lymfekreft og leukemi
  • Hemofili, blødersykdom
  • Ledd i alvorlig kroppslig infeksjon (sepsis).

Når skal lege kontaktes?

Hvis blåmerket har en forklaring, har ikke størrelse noe si.

- Men hvis du har økt blødningstendens – blør fra slimhinner og det tar lang tid før det stopper hvis du for eksempel skjærer deg, skal du kontakte lege, sier Steinert.

BLÅMERKE: Noen mennesker er mer utsatt for blåmerker enn andre. Foto: NTB Scanpix
BLÅMERKE: Noen mennesker er mer utsatt for blåmerker enn andre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Særlig personer som har familie med blødningssykdom bør være ekstra på vakt.

- Hvis du har andre symptomer, som nedsatt allmenntilstand eller infeksjon med feber, skal du ta kontakt med lege raskt, sier Steinert.

Kilder:

Saken ble opprinnelig skrevet 04.04.2016 av Caissa Gjølberg . Revisjon 07.01.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer