Hva er svettekjertelbetennelse?
Svettekjertelbetennelse oppstår når utførselsgangen til hår og svettekjertler går tett og gir en betennelsesreaksjon under huden. Hudforandringer oppstår vanligvis i armhulene, lyskene og på innsiden av lårene. Ved alvorlig sykdom danner det seg arr og kroniske ganger (fistler) under huden.
Andre navn
Hidradenitis suppurativa kalles også «hidrosadenitt», «svettekjertelbetennelse» og «acne inversa».
Hvor vanlig er det?
Et sted mellom én og fire prosent av befolkningen er rammet av hidrosadenitt. Forekomsten i en større fransk studie var én prosent. Sykdommen debuterer etter puberteten, og vanligvis i 20-30-årsalderen. Det er uvanlig å utvikle sykdommen når man har passert 50.'
LES OGSÅ :Vitiligo (hvite flekker på huden)
Symptomer
Sykdommen begynner som regel med en dyp og øm byll. Hudforandringer oppstår vanligvis i armhulene, lyskene og på innsiden av lårene. Det er også mulig å få sykdommen under brystene, bak ørene og rundt endetarmen. Byllene sprekker vanligvis av seg selv, skiller ut verk og kan gro med arrdannelse.
Kristin har en hudsykdom som gir byller og sår. Fikk beskjed om at hun var urenslig
Alvorlighetsgrad og utbredelse varierer fra person til person. Noen har bare enkeltstående utbrudd, mens andre har utbredt sykdom. Vanlige funn er byller i huden, kviseliknende forandringer og hudormer. Ved alvorlig sykdom dannes det ganger under huden som ikke vil gro og som kan gi kronisk væsking.
De fleste har mild sykdom, og får periodevis utbrudd. Mer alvorlig sykdom kjennetegnes av daglige symptomer som påvirker livskvaliteten. De som er rammet av hidrosadenitt beskriver ofte sårhet, smerte og plager med illeluktende sekresjon fra affiserte områder. Dette kan være svært hemmende i sosiale sammenhenger og påvirke seksuallivet.
Feber er ikke vanlig, men kan inntre hvis det oppstår en sekundær infeksjon med hovne lymfeknuter i tillegg.
LES OGSÅ: Hvorfor får jeg kviser i underlivet?
Årsak
Årsaken til hidrosadenitt er fortsatt ikke helt kartlagt. Sykdommen begynner med at utførselsgangen til hår og svettekjertler går tett. Det vil deretter bygge seg opp en betennelsesreaksjon under huden, og påfølgende sekundær infeksjon med bakterier. Ved alvorlig sykdom danner det seg arr og kroniske ganger (fistler) under huden. Sykdommen skyldes i utgangspunktet ikke en infeksjon, og bakterieprøver er ofte negative. Likevel kan bakterier være en årsak til forverring.
Sykdommen kan gå i familier, og en genetisk disposisjon er sannsynlig. Betydningen av hormonelle faktorer er fortsatt ikke avklart. Kvinner beskriver ofte at plagene blir verre før menstruasjonen og at de bedres etter overgangsalderen. Tobakksrøyking og overvekt anses som risikofaktorer, og opprettholder sykdommen. Det er viktig å påpeke at sykdommen ikke skyldes dårlig hygiene eller kosthold.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles vanligvis ved en vanlig undersøkelse av lege. Det finnes ingen test som bekrefter eller avkrefter sykdommen, men hudforandringene er typiske. Gjentatte utbrudd, lang varighet, mangelfull effekt av antibiotika, flere byller, arrdannelse og hudormer er tegn som tas med i betraktningen.
Hvor hardt man er rammet av hidrosadenitt varierer fra person til person. Leger bruker et klassifikasjonssystem utviklet av Hurley, og deler sykdommen inn i tre alvorlighetsgrader:
- Mild (stadium 1): Ømme og dype 0,5-2 cm store byller i huden som ofte utvikler seg til abscesser (verkebyller). Ingen arrdannelse eller fistelganger.
- Moderat (stadium 2): Gjentagende byller, abscesser og ganger i huden (fistler) med sekresjon av væske eller verk (puss). Arrdannelse er vanlig.
- Alvorlig (stadium 3): Omfattende betennelse i fettvevet. Flere dype verkebyller og hudganger (fistler) med uttalt arrdannelse.
Enkelttilfeller kan være tilfeldig
Det er ikke uvanlig å få en hudinfeksjon i lysker eller armhuler. Dette ses som en dyp verkebyll og betyr ikke nødvendigvis at man har hidrosadenitt. Hvis byllene er lokalisert rundt endetarmen bør man vurdere tarmsykdommen Morbus Crohn som en mulig årsak.
Behandling med medisiner
Hidradenitis suppurative er vanskelig å behandle, og valg av behandling avhenger av sykdomsaktiviteten. Ved mild sykdom starter man ofte med ulike medisiner for å redusere smerter, verking og lukt. Ved mer utbredt og alvorlig sykdom kan kirurgi vurderes. Alle pasienter tilrådes røykeslutt, og vektreduksjon kan ha en gunstig effekt.
Hvorfor får jeg kviser i underlivet?
Sykdommen kan også være aktiv under graviditet. Dette begrenser naturlig nok valgmulighetene i forhold til behandling.
Flere typer medisinsk behandling er aktuelt:
- Antibiotika: En flytende oppløsning (for eksempel Dalacin liniment) kan forsøkes hos de med mild sykdom. Dette er en flytende væske som tas på huden morgen og kveld over flere måneder. Mer utbredt sykdom behandles med antibiotikatabletter. Førstevalget er ofte tetracykliner, som er antibiotikatabletter man kan ta over lengre tid. Nye utbrudd er vanlig etter avsluttet behandling. Antibiotika kombineres noen ganger med desinfiserende hudvask.
- Kortisoninjeksjon: Det er mulig å sette en sprøyte med kortison i enkeltstående byller. Dette reduserer størrelsen på dem og kan være god smertelindring.
- A-vitaminlignende substanser (retinoider): Disse finnes både i tabletter og i krem. Virkningen er en viss slipende effekt på huden slik at kjertler lettere tømmer seg.
- Biologiske legemidler: Flere ulike typer biologiske legemidler er aktuelle ved behandling av alvorlig sykdom. Eksempel på en medisin er såkalt TNF-alfa-hemmer, disse medisinene bremser immunsystemet. Slike legemidler brukes i dag i behandling av psoriasis, revmatiske sykdommer og tarmsykdommer.
Når flåtten gir deg «gammel» hud
Kirurgisk behandling
Ved moderat til alvorlig sykdom kan operasjon bli aktuelt. Kirurgisk behandling er den mest effektive terapien for dem med alvorlig sykdom, og anses av mange som et førstevalg. Kirurgi er det eneste behandlingsalternativet som kan kurere arrdannende sykdom. Enkeltstående byller med verk tømmes ofte av en lege. I etterkant kommer ofte byllene tilbake igjen. Mer omfattende kirurgi fjerner all affisert hud med et hudparti rundt. Dette fjerner svettekjertlene som er årsaken til sykdommen.
I tillegg til klassisk kirurgi finnes det andre teknikker som kan være aktuelle:
- Fettsugingsteknikk: Dette er en alternativ kirurgisk prosedyre som kan vurderes. Selve behandlingen gjøres ved at man lager en liten åpning i huden og bruker en fettsugingskanyle til å suge ut de syke kjertlene. Det er høyere risiko for tilbakefall med denne metoden enn ved kirurgisk eksisjon (bortskjæring av vev).
- CO₂-laserbehandling: Hensikten med CO₂-laserbehandling er å brenne bort ødelagt, sykt vev med byller. Deroofing er betegnelsen på en vevsparende kirurgisk teknikk der en med laser kan fjerne deler av veggene på byllene, slik at huden rundt ikke blir for mye skadet. Behandlingen gjøres i lokalbedøvelse. Laserbehandlingen etterlater et sår som det kan ta noe tid før gror.
Les også om andre hudsykdommer:
Referanser:
- Alikhan A, Lynch PJ, Eisen DB. Hidradenitis suppurativa: a comprehensive review. J Am Acad Dermatol. 2009 APR; 60(4): 539-61; quiz 562–3.
- Tolaas E, Knudsen CW, Sviland L et al. Hidradenitis suppurativa. Tidsskr Nor Laegeforen. 2009 May 14;129 (10): 992-996.
- Ingram, J. Uptodate: Hidradenitis suppurativa: Treatment. 2018.
Saken er opprinnelig skrevet av hudlege Kjetil Guldbakke, publisert 04.06.09.
Revisjon 2018: Mindre faglig oppdatering pluss bilder og lenker lagt inn av legestudent Brage Ulvmoen 18.11.18.
REvisjon juni 2021: Full revisjon av hudlege Jan-Øivind Holm.
