Nei, et sår gror ikke best i luft!

Derfor bør du dekke såret ditt med plaster.

PLASTER PÅ SÅRET: Et plaster sørger for et fuktig miljø, og bedre forhold for sårheling. Foto: Hparatlala / Shutterstock / NTB
PLASTER PÅ SÅRET: Et plaster sørger for et fuktig miljø, og bedre forhold for sårheling. Foto: Hparatlala / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er en seiglivet myte at et sår gror best i luft. Det er imidlertid ikke riktig. Vi forklarer hvorfor.

Dekk med plaster

For at et sår skal gro er det viktig med det rette væskenivået. Verken for lite væske eller for mye væske er godt for såret. Et plaster skaper et passende fuktig miljø, noe som gir bedre betingelser for at såret gror.

Det er vist at et fuktig miljø fremmer veksten av nye hudceller, og gir mindre arrvev sammenliknet med behandling i tørr luft. Såret lukker seg dermed raskere, og arret blir mindre og penere. I tillegg beskytter du såret mot skitt og bakterier ved å dekke det med plaster.

Ved å dekke såret med plaster gror altså såret raskere enn i luft, det blir mindre arrdannelse og mindre risiko for infeksjon.

Sårbehandling

Slik behandler du sår best:

  • Stopp blødningen. Ved små sår og hudavskrapninger stopper blødningen ofte av seg selv. Hvis det ikke er tilfellet skal du trykke hardt mot såret for å stoppe blødningen. Ved blødning fra sår på armer eller bein, kan du løfte de over hjertenivå. Ring lege hvis blødningen ikke stopper eller blødningen er voldsom eller pulserende.
  • Vask og sprit hendene dine. Bruk hansker hvis du har det.
  • Rens huden omkring såret med såpe og vann.
  • Vask selve såret med rent, lunkent vann. Sørg for å få all jord og småstein renset vekk. Til rensing bør det ikke brukes desinfiserende midler, fordi de er like skadelige for cellene som for bakteriene.
  • La såret tørke.
  • Dekk små sår med plaster. Større sår dekkes med kompress og elastisk bind.
  • Sår som er mer enn to til tre centimeter lange, og som gaper mer enn tre til fire millimeter, bør vurderes av en lege i forhold til om såret skal limes eller sys. Mindre åpne og gapende sår kan trekkes sammen med steri-strips eller plaster.

Plasteret bør skiftes hvis det blir vått, skittent, blør igjennom eller begynner å lukte. Vask såret med vann og sett på et nytt plaster. Hold øye med om det er kommet infeksjon i såret.

Tegn på infeksjon i såret

Vanlige tegn på infeksjon i såret er:

  • Økende rødme, hevelse og varme omkring såret.
  • Mer smerter i området rundt såret.
  • Gult eller hvitt puss. Puss er ofte tyktflytende og illeluktende.
  • Eventuelt feber og nedsatt allmenn tilstand ved spredning til blodet, og blodforgiftning.

Husk stivkrampevaksinen!

Stivkrampe skyldes et giftstoff som blir produsert av bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien finnes i jord- og dyreavføring, og trives godt hvis den kommer inn i dype sår med dødt vev.

Risikoen for stivkrampe er stor ved større skader hvor det er kommet jord inn i såret, men også mindre sårskader som oppfattes som ubetydelige, kan gi anledning til sykdommen.

Heldigvis finnes det en effektiv vaksine mot stivkrampe. Stivkrampevaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Som voksen skal man selv sørge for å fornye stivkrampevaksinen hvert tiende år.

Har du fått et sår og er i tvil om du er dekket av din siste stivkrampevaksinasjon, bør du snakke med legen om dette. Fornyet vaksinasjon er nemlig viktig hvis du har et sår som kan være forurenset med stivkrampebakterien.

Når skal du kontakte lege?

Kontakt lege hvis det blør mye fra såret, og du ikke selv kan stoppe blødningen, ved dype sår eller hvis såret spriker sterkt.

Ved bittsår fra dyr, stikksår, brannsår eller sår som er forårsaket av stumpe slag, bør såret også vurderes av lege. Det samme gjelder hvis det er fremmedlegemer i såret som ikke kan fjernes. Hvis det er større fremmedlegemer i såret, skal du ikke selv forsøke å fjerne dem. Kontakt i stedet en lege.

Hvis du har behov for ny stivkrampevaksine, skal du også kontakte lege. Den skal helst gis innenfor 48 timer.

Sist, men ikke minst, bør du kontakte lege hvis såret viser tegn på infeksjon, eller hvis såret ikke vil gro.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer