Jon Langeland forklarer at forskjellige elementer i huden har ulik farge. - Forskjellig farge absorberer ulike deler av lyset. Derfor vil tatoveringsfarge, blodkar, pigment og så videre ta opp ulike deler av lyset.
Ved bruk av laser blir lyset brukt slik at man oppnår effekt akkurat der det er ønsket. Målet er å behandle uten å skade vevet omkring. - Derfor blir en bestemt del av spekteret tatt ut, en bestemt bølgelengde og denne blir brukt mot behandlingsfeltet, sier Langeland. Han påpeker videre at laser må doseres nøye slik at det ikke oppstår varmespredning i omkringliggende vev.
Kirurgisk bombing
Langeland forteller entusiastisk at Einstein stod bak teorien om laser. Men først på 70-80-tallet kom laserapparatene. - Det begynte med at vi kunne fjerne røde fødselsmerker. Hudspesialisten forteller at man aksepterte et mindre pent resultat da enn nå. Etter hvert begynte man å spørre seg om det var andre bruksområder for laser.
Tatovering
Tatovering ble et nytt bruksområde. Her fungerer behandlingen imidlertid annerledes. - Laserlyset -hakker opp- tatoveringsfargen som ellers har for store partikler til at de hvite blodlegemene kan -svelge- dem. Deretter frakter blodcellene fargepartiklene til lymfeknutene hvor de lagres. Slik behandling kan lage en lett pigmentskade, men gir sjelden overflateskade som arr.
Langeland liker dårlig at pasienter blir lovet et perfekt resultat. - Ingen bør love at tatoveringen kan fjernes fullstendig uten at det kan bli merke i pigment eller overflate. Lages det en skade fra overflaten ned til lærhuden, eller noen ganger ned til fettvevet, vil det synes, påpeker han. Dessuten framhever hudspesialisten at det ikke er alle tatoveringer som kan fjernes med hjelp av laser. - Enkelte er allergiske mot tatoveringsfargen. Da må den bli sittende i huden.
Langeland forklarer at han med bruk av flere av laserne kjøler ned hudområdet som skal bli behandlet. Til dette bruker han gass eller kontaktkjøling. - Dette gir færre bivirkninger på kort og lang sikt og øker effekten av behandlingen.
HårfjerningLaser brukes også til å fjerne uønsket hårvekst. Men er denne metoden så effektiv som man kan få inntrykk av i reklamen? - Hud- og hårlaser har blitt gjenstand for kommersialisering, svarer Langeland. Hårlaser er et godt eksempel på dette. Hudlegen mener at det er et problem at metoder blir brukt før de er helt klarert. Resultatet er at man lover mer enn man kan holde og bruker metoden feil. - Slik får lett en ellers god metode et dårlig rykte, sier Langeland. Han kommer med et eksempel. - Noen har blitt lovet at det ikke er et noe problem å fjerne lyse hår og dunhår. I virkeligheten må hårene være mellombrune eller mørkere og ha en viss diameter for å ta opp lyset. Hudlegen sier at det kan være vanskelig å fjerne hår med laser på visse regioner. - Laser virker dårlig på ryggen og armene. De stedene laserbehandling er mest effektive er skjegg, bikinilinje, legger og armehuler. - I tvilstilfeller er det viktig å teste ut hårfjerningen på et lite område og sjekke resultatet etter en uke for å se om huden tåler det. Effekten på hårene kan man kontrollere etter noen måneder, kommenterer hudlegen.
Rynkefjerning
- Inntil nylig ble det sår i huden når man skulle fjerne rynker, forteller Langeland. Man brukte vann for å absorbere strålene og dette gav varmeskader. - Gjøres det riktig får du en glatt og fin overflate med betydelig færre rynker og uten synlig arrdannelse, bekrefter hudlegen. Dette er vanskelig å få til. Og det er flere risikomomenter. Man kan få arrdannelser, infeksjoner og pigmentforstyrrelser. Dessuten vil huden være rød i flere uker etter behandlingen.
Det har kommet en ny metode. - Imidlertid fungerer denne foreløpig bedre i laboratorium enn i virkeligheten, opplyser hudlegen.
Laser mot pigment
- Hovedprinsippet er å fjerne føflekker kirurgisk. Men laser kan brukes mot fregner og lyse pigmentflekker, avslutter Jon Langeland.