Hårsekkbetennelse (follikulitt)

Når det er infeksjon i en eller flere hårsekker, kalles det for follikulitt. Det er svært vanlig og ser ofte ut som røde nupper eller kviser. Du bør ikke klemme på dem.

HÅRSEKKBETENNELSE: Vanligvis er betennelsen overfladisk og utarter seg som røde nupper eller kviser i tilknytning til et kroppshår. Foto: Shutterstock
HÅRSEKKBETENNELSE: Vanligvis er betennelsen overfladisk og utarter seg som røde nupper eller kviser i tilknytning til et kroppshår. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Follikulitt kalles også hårsekkbetennelse.

Hva er follikulitt?

En hårsekkbetennelse er en betennelse i de øvre eller nedre deler av hårfolliklene, som ligger som en sekk rundt hvert enkelt hår i huden.

– Vanligvis er betennelsen overfladisk og utarter seg som røde nupper eller kviser i tilknytning til et hår, forklarer Kjersti Danielsen, hudspesialist ved Nordnorsk Hudlegesenter, og forsker ved UiT, Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Hvis det oppstår en dypere betennelse, vil det kjennes ut som en øm, rød kul i huden. – Betennelsen er vanligvis bakterielt betinget, men også sopp, virus og enkelte parasitter kan gi follikulitt, sier Danielsen.

Årsaker til follikulitt

Det kan være flere årsaker til hårsekkbetennelse.

– Bakterien Staph aureus (gule stafylokokker) er den bakterien som forekommer hyppigst ved hårsekkbetennelse. Det forekommer også utbrudd av follikulitt etter bruk av urent boblebad eller basseng forårsaket av bakterien Pseudomonas aeruginosa, forteller Danielsen.

Ved stafylokokkinfeksjoner kan follikulitten utvikle seg til større pussfylte byller, se furunkel.

Soppen malassezia er en annen hyppig årsak. Den finnes normalt i hudfloraen, men som under gitte forutsetninger kan blomstre opp og forårsake hårsekkbetennelse.

Ifølge Store Medisinske Leksikon kan follikulitt også forårsakes av kjemisk irritasjon, for eksempel tjære på lårene hos asfaltarbeidere.

Ved sjeldne tilfeller kan hårsekkbetennelse være et symptom på mer alvorlig sykdom og nedsatt immunforsvar.

LES OGSÅ: MRSA - antibiotikaresistente bakterier

GULE STAFYLOKOKKER: Bakterien Staph aureus er den bakterien som finnes hyppigste ved hårsekkbetennelse. Foto: Shutterstock
GULE STAFYLOKOKKER: Bakterien Staph aureus er den bakterien som finnes hyppigste ved hårsekkbetennelse. Foto: Shutterstock Vis mer

Vanlig å få hårsekkbetennelse

Follikulitt er veldig vanlig og kan oppstå i alle aldre, ifølge hudspesialisten.

– I løpet av livet har de fleste av oss en og annen follikulitt, og det er mange som ikke trenger behandling. Får du derimot stadig tilbakevendende plager, eller ved dypere former, kan det være nødvendig å oppsøke lege/hudlege, råder Danielsen

Noen har økt risiko

Disse har økt risiko for follikulitt:

– Hårsekkbetennelse utløst av soppinfeksjonen malassezia sees hyppigere hos menn og hos ungdom. De som har talgrik hud for eksempel ved kviser, svetter mye eller oppholder seg i varmt og fuktig klima, er oftere utsatt for dette problemet, sier Danielsen.

Feil teknikk ved barbering

Ved feil teknikk ved barbering og mer vanlig ved enkelte hårtyper kan det barberte håret gi skade på hårsekk/hud og dermed utløse betennelsesreaksjon rundt hårsekksområdet (pseudofolliculitis barbae), selv om bakteriefloraen her som oftest er normal ved dyrkning.

Disse forandringene kan senere bli betent med bakterier. Små sår i huden etter tett barbering kan også danne inngangsport for bakterier og gi hudinfeksjon utenom follikkelene.

Dype infiserte follikulitter i skjeggområdet hos menn kalles sycosis barbae, ifølge Legevakt håndboken.

Hodebunn, skjeggområde og legger ofte utsatt

Du kan få hårsekkbetennelse på alle steder hvor det er hår på kroppen.

– Den vanligste formen for follikulitt sees gjerne i hodebunn, skjeggområdet, på rygg/ bryst og skuldre, rumpe og bikinilinje og lår/legger. Hos små barn kan de gjerne sees i armhulene. Ved boblebad sees de små betennelsene typisk der hvor huden har vært i kontakt med badevannet, for eksempel i badebukseområdet, forklarer Danielsen.

Intimbarbering og follikulitt

Mange opplever hårsekkbetennelse ved intimbarbering. Man bør unngå å barbere seg hvis man får irriterte prikker i området.

– Dersom du skal barbere deg igjen, må du skifte blad i høvelen, og fortsette å skifte ofte, sier Brynjulf Barexstein, allmennlege og Lommelegens svarlege.

Skyll barberhøvelen skikkelig godt i glohett vann etter bruk

Han anbefaler å bruke et desinfiserende middel etter hver barbering for å unngå små infeksjoner i hårsekken.

– Det er jo derfor vi menn bruker etterbarberingsvann som er sterkt spritholdig - nettopp for å desinfisere de mange små hudsårene man får når høvelen farer over huden, forklarer Barexstein.

LES OGSÅ: Når svette blir problematisk

INFISERT HÅRSEKKBETENNELSE: Folliculitt med bakterieinfeksjon. Foto: Shutterstock
INFISERT HÅRSEKKBETENNELSE: Folliculitt med bakterieinfeksjon. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Rød stripe i huden kan være tegn på at infeksjonen har spredd seg til lymfesystemet

Når bør man oppsøke lege?

Diagnosen hårsekkbetennelse stilles når det ikke foreligger tegn til annen hudsykdom, som for eksempel ved kviser.

– Ved kviser foreligger det andre forandringer i tilknytning til hårfollikkelen enn ved en ren bakteriebetennelse. Tradisjonell follikulitt har også en tendens til å klø, noe som er mer uvanlig ved kviser. Men man kan ha både kviser og follikulitt samtidig, opplyser Danielsen.

– Hvor lenge bør man se an problemet før man oppsøker lege?

– Hvis du har dype vonde byller eller allmennsymptomer som feber og uvelhet, bør du oppsøke lege. Det samme gjelder hvis du stadig får tilbakevendende betennelser som sjenerer deg. Da kan det være nødvendig med en utredning for å komme til bunns i hva som ligger bak og eventuelt en antibiotikakur eller annen behandling initiert av lege, råder Danielsen.

LES OGSÅ: Sår: Stripse, lime eller sy?

IKKE KLEM: Hårsekkbetennelse forsvinner som regel av seg selv og bør ikke klemmes på. Foto: Shutterstock
IKKE KLEM: Hårsekkbetennelse forsvinner som regel av seg selv og bør ikke klemmes på. Foto: Shutterstock Vis mer

Ikke klem!

Milde utbrudd vil vanligvis gro av seg selv og god hygiene anbefales.

– Nuppene bør ikke klemmes. Da kan man risikere at det blir dypere spredning av infeksjonen, advarer Danielsen.

Forebygge hårsekkbetennelse

Det finnes ingen god vitenskapelig dokumentert metode for å forhindre tilbakefall, men dette kan hjelpe:

  • Unngå veldig tettsittende, ikke pustende, klær som gir fuktig miljø eller gnisser
  • Bruk rett teknikk ved barbering og ren høvel
  • Ha generelt god hygiene også i forhold til vask av tøy/håndklær
  • Eventuelle hudsykdommer bør behandles
  • Hold huden frisk ved å bruke av en god fuktighetskrem ved tørrhet

– Noen har også nytte av å bruke ulike antiseptiske eller desinfiserende produkter, som er utviklet for sårbehandling (for eksempel Brulidine krem, Bacimycin eller Pyrisept salve) ved overfladisk folliculitt ismå områder. Produkter utviklet for å dempe bakterier ved eller akne, slik som Benzylperoxid vask, kan også brukes, råder Danielsen.

Hvis soppen malassezia er hovedproblemet til hårsekkbetennelse, kan man bli bedre med av ukentlig kroppsvask med soppdempende sjampo.

– Enkelte som får gjentatte dypere betennelser har etter vurdering av lege nytte av å «dekolonisere seg» for gule stafylokokker gjennom desinfeksjonsvask, som inneholder klorhexidin og eventuelt bruke antibiotikasalve i nesen, forteller Danielsen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer