Astrid Joensen (32) var nylig hos dyrlegen med kjæledyret sitt, tamrotta Lusk. Han hadde blitt syk, og måtte avlives. Da han skulle få sprøyta som fører til innsovning, ble han veldig redd, vred seg rundt mellom hendene til Astrid, og bet henne kraftig over det midterste leddet i pekefingeren.
- Jeg har hatt rotter i 10 år, og det er veldig sjelden at de biter, så det var veldig overraskende. Det blødde ganske kraftig, og gjorde litt vondt, men det var ikke slik at jeg ikke kunne bevege fingeren. Det føltes som et lite kutt.
Astrid sørget for å rense såret godt med sprit, før hun satte på et plaster. I timene som fulgte ble fingeren mer og mer hoven, og smertene forverret seg.
- Jeg tok en Paracet og Ibux en stund før jeg la meg, i et håp om at det skulle hjelpe mot betennelse og smerter. Halv tre på natta våkna jeg med sterke, pulserende smerter i hånda – nesten helt ut til håndleddet, og det var såpass ille at jeg ikke fikk sove.
Astrid ringte legevakta for å spørre om hun burde komme dit, eller om hun skulle vente til morgenen. De sa at hun kunne komme slik at de fikk undersøkt fingeren.
- Da jeg ankom legevakta så fingeren ut som en stappet pølse – den var ekstremt hoven, og det var smertefullt å bevege fingeren. Mens jeg ventet fikk jeg paralgin forte mot smertene.
Vurdering av håndkirurg
Den første legen som undersøkte hånda, forklarte at bitt ved ledd kan være ganske alvorlig. Han ga henne antibiotika og tok røntgenbilder, for så å sende henne hjem med beskjed om å komme tilbake for vurdering av håndkirurg.
- Jeg trodde ikke at det var verre enn en «vanlig» infeksjon som kunne behandles med en antibiotikakur, men det var uendelig godt å bli tatt på alvor, med tanke på hvor vondt det var. Jeg ble jo nysgjerrig på hva det var, ettersom en håndkirurg ble involvert.
Da Astrid kom tilbake på legevakta etter å ha luftet hundene hjemme, ble hun brått kvalm og svimmel mens hun satt på venterommet.
- Jeg skulle si ifra i resepsjonen, men da besvimte jeg. Det var ganske effektivt for å komme inn til legen raskt, men det er ikke å anbefale! Jeg ble da plassert på en båre, og tatt direkte inn på et rom, hvor jeg fikk mer paralgin forte.
Måtte operere
Legen fortalte Astrid at bittet hadde gått gjennom senen i fingeren, slik at det hadde blitt betennelse i seneskjeden, og at hun måtte opereres samme dag for å skylle ut og rense såret.
- Hun sa at jeg kunne risikere å måtte operere en gang til dersom bakteriene rakk å produsere mer puss før antibiotikaen begynte å virke. I verste fall, i noen tilfeller, kan slike bittskader ende med amputasjon, dersom det ikke blir tatt tak i tidlig nok, sier hun, og legger til:
- Jeg følte meg veldig trygg og godt ivaretatt. Operasjonen gikk bra, og jeg ble videresendt til Ullevål for videre behandling med intravenøs antibiotika og oppfølging.
Bør få bittskader undersøkt
Etter operasjonen hadde Astrid sterke smerter, og armen måtte bedøves med blokade (som bedøvet nervene fra skulderen og nedover i armen), da smertestillende ikke hadde god nok effekt. 15 timer senere fikk hun tilbake følelse i armen.
Dyrebitt
- Sårene ser ut til å gro fint. Hånda er fortsatt øm, sår og stiv, men det er som forventet. Jeg har fått øvelser for å trene opp igjen bevegeligheten, og forhåpentligvis blir funksjonen like bra.
Astrid måtte være på Ullevål i fem dager, for å få intravenøs antibiotika. Legene ville også undersøke hvilken bakterie hun fikk, før hun kunne reise hjem. Prøvene viste at det var bakterien «Bacillus cereus».
- Det er bedre å reise til legevakta en gang for mye enn en gang for lite. Blir du bekymret, er det best å få det undersøkt. Jeg har ikke lyst til å oppfattes som hysterisk over et lite bitt, men jeg vil heller ha en vurdering av personer med medisinsk kompetanse, enn å risikere en alvorlig infeksjon igjen. Jeg har utvilsomt blitt mer obs på risikoen.
Fare for ulike infeksjoner
Omtrent én prosent av alle legevaktbesøk skyldes bittskader, og halvparten av befolkningen vil en eller annen gang i livet bli bitt av husdyr eller menneske (Tidsskriftet, 2004).
Infeksjoner ved bitt skyldes vanligvis bakterier, eller giftstoffer som disse produserer, fra munnfloraen til dyret (eller mennesket) som biter, eller agens fra pasientens egen hudflora.
- 25-50 prosent av kattebitt/kattekloring, 10-20 prosent av hundebitt og anslagsvis 25 prosent av menneskebitt fører til infeksjon. Hundebitt er vanligste årsak til bittskader, sier Helena Niemi Eide, lege ved Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr, ved Folkehelseinstituttet.
De fleste infeksjonene skyldes streptokokker, stafylokokker, anaerobe bakterier og bakterien Pasteurella multocida, ifølge Eide.
- Hvilke infeksjoner man kan få fra dyrebitt avhenger av hvilke bakterier dyret har i munnen. Det er vanskelig å vite akkurat hvem som vil utvikle infeksjoner etter et dyrebitt, men det er vanligere med infeksjon etter kattebitt enn etter for eksempel hundebitt. Katter har lange, spisse tenner som gjør at smittestoffene kan trenge lenger ned i huden.
Eide understreker at det er viktig at man renser såret godt, og ser etter symptomer som tyder på at man bør oppsøke lege.
- Om man drar til legevakten vil blant annet behov for stivkrampevaksine vurderes. Sjeldnere sykdommer som stivkrampe, rabies (i utlandet hvor rabies er utbredt) og harepest kan overføres via dyrebitt.
LES OGSÅ: Sår - lime, stripse eller sy?
Hvem er utsatt for infeksjoner?
Personer som for eksempel har dårlig immunforsvar, kronisk sykdom, høy alder eller som har fått bitt på hender eller føtter, har større risiko for å få infeksjoner etter dyrebitt, ifølge Frank Olav Pettersen, overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, ved Oslo universitetssykehus.
- I tillegg kan ødeleggelsen av den intakte hudbarrieren gjøre at dine egne hudbakterier kommer ned i vevet og gir infeksjon.
Infeksjon i sår
Risikoen for infeksjon øker dersom bittet er dypt, og om det er i nærheten av sener, seneskjeder eller ledd, ifølge Pettersen.
- I slike tilfeller blir pasienten ofte satt på forebyggende antibiotikabehandling. En hunde-hjørnetann kan etterlate seg et punktformet, lite sår, men det kan likevel ha blitt med bakterier ned i vevet og eventuelt inn i seneskjeder eller ledd, for eksempel på fingre der det er kort vei inn. Infeksjoner kan også lettere spre seg i dypet langs seneskjeder på fingre og hender.
Pettersen forklarer at Astrids historie viser hvordan dyrebitt på utsatte steder kan få alvorlige konsekvenser.
- Det som skjedde med Astrid viser godt at dyrebitt skal tas på alvor og undersøkes av lege, for å se om det er grunn til å starte forebyggende antibiotikabehandling, og når eller om det er behov for oppfølgingskontroller eller kirurgisk behandling. Det er riktignok ikke så ofte det ender med amputasjon.
