Hva er brennkopper
Brennkopper er en vanlig, akutt, overfladisk bakterieinfeksjon i huden, særlig hyppig hos barn. Brennkopper kjennetegnes av honninggule skorper med underliggende rød hud. Brennkopper kalles impetigo på fagspråket.
Slik ser brennkopper ut
Årsak
Brennkopper skyldes en bakterieinfeksjon i huden og det er som regel gule stafylokker som er årsaken. Utslettet kan også skyldes streptokokker.
Dersom det er bakterieinfeksjon i ett annet utslett, for eksempel ved atopisk eksem, kaller leger det for impetiginisering eller sekundærinfeksjon av utslettet. Dersom man får dype sår av brennkopper kalles det ektyma. Hvis man får blæredannende utslett kalles det bulløs impetigo på fagspråket.
Ulike typer
Man har ulike typer brennkopper;
- "Vanlige" brennkopper – overfladisk hudinfeksjon med stafylokokker eller streptokokker som slår seg ned i ett lite område med skadet hud.
- Ektyma – infeksjon i huden med dyptgående sårdannelse og arrdannelse ved tilheling, som skyldes bakterier som stafylokokker eller streptokokker.
- Bulløs impetigo, dvs blæredannende brennkopper – dette skyldes gule stafylokker som skiller ut toksiner, eller en type giftstoffer, som gjør at man får blæredannelse i hudoverflaten.
Bilder av brennkopper
Slik kan brennkopper se ut. Klikk på bildet for større versjon og tekst.
Smitte
Brennkopper smitter lett! Sykdommen smitter først og fremst ved hudkontakt. Det er væsken og blemmene som smitter. Når sårene tørker inn blir man mye mindre smittsom.
Inkubasjonstid
Tiden fra man blir smittet til man får symptomer er 4-10 dager.
Utbredelse
Barn under 12 år er spesielt utsatt for å få brennkopper da de har mye nærkontakt med andre barn. August og september er høysesong for brennkopper. Underliggende hudtilstander som atopisk eksem, skabb, sår og sprekker i huden, vannkopper, insektbitt, brannskader og eksem kan være faktorer som gjør at man er mer utsatt for brennkopper.
Smitter ved hudkontakt
Symptomer
Brennkopper kan forekomme hvor som helst på huden, men er hyppigst lokalisert til ansikt, hodebunn og hender. Hvilke symptomer man får avhenger også av hvilken type brennkopper man har. Det starter gjerne som en liten prikk som vokser og utvikler seg til små blemmer som hurtig brister og utvikler seg til væskende sår med honninggule skorper på rød sårbunn. Sårene tørker etter hvert inn.
Blæredannende brennkopper gir blemmer på 0,5-3 cm eller større. De sprekker etter noen døgn, og etterlater seg en blank sårflate, oftest på hånden.
Tilstanden som kalles ektyma starter som et overfladisk sår, som utvikler seg til å bli ett væske og pussfylt søkk i huden og som etterlater ett arr.
De fleste barna som får brennkopper er i god allmenntilstand, men man kan få forstørrede lymfeknuter og lett feber.
Lymfangitt: Rød stripe på huden
Forløp
Ubehandlet pleier vanlig overfladisk infeksjon med brennkopper å tilheles i løpet av 2-4 uker uten å etterlate seg arr. Blæredannende brennkopper pleier å starte som små blemmer som utvikler seg til større blærer og som tilheles uten arrdannelse. Denne typen brennkopper trenger som regel antibiotika. Ektyma, som er en dypere infeksjon etterlater seg arr og også denne typen brennkopper trenger som regel antibiotika.
Kan det være noe annet?
Det finnes andre tilstander som kan likne på brennkopper. For eksempel Herpes Simplex infeksjon. Andre tilstander som kan likne er barneeksem, eller også kalt atopisk eksem. Man kan få infeksjon i eksem og dette kan likne brennkopper med skorpebelagt og væskende eksem. Infeksjonen forverrer eksemet.
Når bør man oppsøke lege?
Man bør oppsøke lege dersom man ser at infeksjonen sprer seg utover, og at man får flere områder med brennkopper. Pasienten bør ta ny kontakt med lege ved manglende bedring etter tiltak som vask og antibakteriell krem dersom man ikke ser bedring etter 4 døgn. Dette gjelder særlig ved behandling av enkeltstående brennkopper. Man trenger da av og til antibiotikabehandling.
Dersom man får den blæredannende typen bør man oppsøke lege tidligere, da denne typen som regel krever antibiotika i tablett eller miksturform.
Diagnose
Legen kjenner som regel igjen brennkopper ved typisk utseende og utbredelse. Legen vil ofte ta en bakterieprøve av utslettet, særlig hvis det er utbredt og det kan være aktuelt med antibiotika.
Et lite rottebitt ble alvorlig for Astrid
Hva er revmatisk feber?
Behandling
Behandling avhenger av utbredelse av utslettet.
Små, lette utbrudd kan gå tilbake av seg selv hvis man vasker huden med mild såpe og vann 2-3 ganger om dagen, eller Klorhexidin 1%, hos større barn og voksne, samt smører med antibakterielle midler 2-3 ganger daglig i 5 dager. Dette får man kjøpt på apoteket uten resept. Aktuelle midler er: Dibrompropamidin (Brulidin krem) eller hydrogenperoksid 1% (Microcid krem). Fucidinsyre kan være effektivt, men unngås som regel å brukes på grunn av resistensproblematikk. Man dekker sårene til med tørre kompresser for å hindre smittespredning.
Ved utbredte brennkoppområder, blæredannende brennkopper eller dypere infeksjoner må man i tillegg til rengjøring som nevnt over, bruke antibiotika som er reseptbelagt. Man bruker da ofte Diclosil, EryMax eller Klindamycin.
For de som har tilbakevendende brennkopper kan man av og til måtte behandle områder hvor bakteriene trives ekstra godt, slik som i neseborene. Man påfører da antibakterielle kremer i disse områdene.
Være hjemme?
Barn kan gå i barnehage hvis sårene er små, få og godt tildekket. Ellers bør barnet være hjemme til til sårene har tørket ut eller 24 timer etter at man har startet opp med antibiotika.
Informasjon og smitteforebyggende tiltak
Det er viktigå hindre spredning. Man bør dekke til sårene med tørre kompresser. Man bør ha god håndhygiene, klippe neglene korte og ikke bruke felles såpe, håndklæ eller sengetøy.
Kilder
1) Dermnet.nz, Impetigo, Author: Hon A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Waikato Hospital, Hamilton, New Zealand, 1999. Updated September 2015.
2) Store Medisinske leksikon
3) Legevaktshåndboken, LVH.no - for leger i vakt, 2020.
4) Uptodate.com; Impetigo, Author:Larry M Baddour, MD, FIDSA, FAHASection Editors:Daniel J Sexton, MDSheldon L Kaplan, MDTed Rosen, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Apr 19, 2019.
