Sår: Stripse, lime eller sy?

Dybden på kuttet, infeksjonsfare, plassering på kroppen og hvor lang tid det har gått fra skaden inntraff avgjør metoden legen velger.

STING: En tykk, sterk tråd gir styggere stingmerker, mens en tynn, svak tråd gir penere stingmerker. Foto: Privataa
STING: En tykk, sterk tråd gir styggere stingmerker, mens en tynn, svak tråd gir penere stingmerker. Foto: Privataa Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

De aller fleste sår gror av seg selv, men et dypt sår eller et sår som spriker mye, bør nesten alltid sys.

– Man trenger å lukke dypet, slik at det ikke fyller seg med sårvæske, som både kan gi infeksjon og inndragning i såret etter hvert som sårvæsken absorberes. I tillegg må man føle seg trygg på at lukkingen ikke sprekker opp, forklarer Kjersti Ausen, overlege ved St. Olavs Hospital, og spesialist i plastikkirurgi ved Aleris Sykehus Solsiden i Trondheim.

LES OGSÅ: Glassbit i huden eller flis i fingeren?

Når er såret rent?

Det er viktig at såret er rent før såret lukkes.

– I praksis vil dette si sår som ikke har høy sannsynlighet for å ha fått tilført bakterier, og at det ikke har gått særlig lang tid. Et kutt i øyenbrynet etter kollisjon med dørkarm er et rent sår. Det kan lukkes opptil 6-8 timer etter at skaden skjedde, sier Ausen.

Et kutt etter dyre- eller menneskebitt er derimot ikke rent.

– Et slikt sår skal ikke lukkes før det har gått minst 2-3 dager, og man ser at det ikke er noen infeksjon på gang. Dersom det er tegn til infeksjon, må man ofte la sårene ligge åpne for å kunne rense dem - og de må gro av seg selv, forteller hun.

EKSPERT: Kjersti Ausen er overlege ved St. Olavs Hospital, og spesialist i plastikkirurgi ved Aleris Sykehus Solsiden i Trondheim.  Foto: Aleris
EKSPERT: Kjersti Ausen er overlege ved St. Olavs Hospital, og spesialist i plastikkirurgi ved Aleris Sykehus Solsiden i Trondheim. Foto: Aleris Vis mer

Her kan du lese hva du bør gjøre hvis du blir bitt:

Sting - fordeler og ulemper

Sår kan lukkes med vanlige sting, såkalt suturer, eller med vevslim eller med tape (strips). Sying er smertefullt og krever oftest bedøvelse, og i noen tilfeller narkose hvis pasienten er meget urolig/barn)

– Sting har god styrke og kan også trekke sammen de dypere delene av såret. Sting må stå lenge nok til at arrvevet har blitt så sterkt at såret ikke sprekker opp igjen. Dette avhenger av spenningen i såret, plasseringen på kroppen og pasientens evne til å gro, forklarer Ausen.

Hun forteller at en tykk, sterk tråd vil gi styggere stingmerker, mens en tynn, svak tråd vil gi penere stingmerker.

Hvor lenge skal man ha stingene?

– Hvor lang tid bør det gå før du tar bort stingene?

– I sår med et visst sprik er det vanlig med 10-14 dager med sting. På steder hvor vevet tilheler raskt, som ansikt og fingre, kan 5-6 dager være nok dersom det var lite spenning i såret, sier Ausen.

Det er verdt å merke seg at når sting står i huden over 5-6 dager, vil det danne seg stikkmerker og prikker der tråden går gjennom huden.

– Disse forsvinner ikke, men blekner på samme måte som resten av arret, opplyser Ausen.

LES OGSÅ: Plaster eller ikke?

ARR: Når sting står i huden over 5-6 dager, vil det danne seg stikkmerker og prikker der tråden går gjennom huden Foto: Shutterstock
ARR: Når sting står i huden over 5-6 dager, vil det danne seg stikkmerker og prikker der tråden går gjennom huden Foto: Shutterstock Vis mer

Generelle råd ved ulike sårskader

Stripsing eller liming?

Stripsing og liming av sår gjør ikke vondt. De gir heller ikke gir stikkmerker i huden, med tanke på arr.

– Men samtidig har de begrenset styrke, for de kan lett plukkes bort av en lite samarbeidsvillig pasient, påpeker Ausen.

Man kan vurdere overflatisk lukking ved hjelp av tape eller lim, når såret ikke er særlig dypt, eller når sårkantene lar seg lett adaptere.

STRIPS (TAPE): Stripsing er praktisk når det ikke er for mye bevegelse i området, men det har begrenset styrke. En forutsetning er at det trengs liten kraft for å få sårkantene til å møte hverandre. Foto: Shutterstock
STRIPS (TAPE): Stripsing er praktisk når det ikke er for mye bevegelse i området, men det har begrenset styrke. En forutsetning er at det trengs liten kraft for å få sårkantene til å møte hverandre. Foto: Shutterstock Vis mer

– Lim og strips har ikke samme styrke som suturer, men poenget er å holde sårkantene i kontakt med hverandre til grovevet har fått nok styrke til at sårkantene holdes sammen. Strips er praktisk når huden omkring er tørr og ren, og lett å få stripsen til å feste på, og når det ikke er for mye bevegelse i området, sier Ausen.

Lim kan være en fordel på steder hvor strips ikke vil feste så godt.

- Lim fungerer godt på steder med hår eller mye bevegelse. Lim kan også brukes til å feste endene av strips ekstra godt, men man må ikke bruke lim nær øyne, særlig ikke på urolig pasient, råder Ausen.

LES OGSÅ: Infeksjon i sår

Slik får du penest mulig arr

Alle arr vil bli gradvis tykkere og rødere i 6-12 uker, før de så blir mykere og hvitere. I starten dannes det et overskudd av arrvev, og arret moder i opptil 1-2 år.

– De første tre månedene kan det være nyttig å «støtte» arret ved å tape på tvers, slik at arrkantene trekkes sammen. Det er dette man kan gjøre for å få arret så smalt som mulig, råder Ausen.

Arret kan muligens modne litt raskere (bli flatt, mykt og hvitt) hvis det er dekket av tape, så lenge fargen er rød.

– Arrvev er aldri så sterkt som normalt vev, og alle arr sklir noe ut til slutt, påpeker Ausen.

Grad av utglidning bestemmes av hvor på kroppen arret sitter.

– Hvis det er nær ledd med mye bevegelse og på stramme steder, vil man få mye utglidning. Arrene blir smalere på steder som strekkes lite, sier Ausen.

LES OGSÅ: Fire helt vanlige hudtilstander

Rødt arr

Arr som har vært betente, vil være hissige og røde mye lengre enn arr som tilhelte ukomplisert.

Plasseringen på arret kan også gjøre det rødt.

– Arr som stadig strekkes og irriteres ut fra hvor de sitter, vil også være hissige og røde lenge, forklarer Ausen.

Det er lurt å bruke plaster på nye arr, spesielt hvis du skal oppholde deg i solen.

– Så lenge et arr er ferskt, og det er rødme i arrområdet, er det lurt å beskytte arret fra UV-stråler for å unngå økt pigmentering i det aktuelle området. Dette kan bli kosmetisk skjemmende, opplyser Brita Solveig Pukstad, førsteamanuensis og overlege ved St. Olavs Hospital.

LES OGSÅ: Talgcyste (aterom)

Hypertrofiske arr og keloid-arr

Blir arret stygt, kan det korrigeres i ettertid.

– Man må vente minst 1-2 år siden arret oppstod, før det skal vurderes å korrigere arr med ny kirurgi. Unntaket er hvis pasienten har en meget unormal arrutvikling som kalles «keloid», hvor arret nesten vokser som en svulst. Da bør man henvises raskt til spesialist, råder Ausen.

Det er flere årsaker til at noen arr blir klumpete:

  • grad av skade
  • type skade
  • sted på kroppen
  • alder
  • eventuell infeksjon i sår
  • eventuelle medikamenter
  • genetikk

– Dype brannskader gir ofte klumpete arr, og det er ofte penere heling av sår på slimhinner enn på hud. Jo eldre man blir, jo dårligere evne til sårheling har man, men også mindre evne til å danne klumpete arr, forklarer Pukstad ved St. Olavs Hospital.

KELOID: Når det er fortykket arrdanning innenfor grensene til den opprinnelige skaden, kalles det keloid. Foto: Shutterstock
KELOID: Når det er fortykket arrdanning innenfor grensene til den opprinnelige skaden, kalles det keloid. Foto: Shutterstock Vis mer

Det er viktig å skille mellom hypertrofiske arr og keloid-arr.

Hypertrofiske arr har økt mengde arrdannelse i form av bindevev innenfor grensene til den opprinnelige skaden av huden. Det har en pågående prosess med modning av bindevev som kan pågå i et halvt år til opptil noen år. Slike arr blir flatere og blekere med tiden, sier Pukstad.

Keloid-arr endres derimot lite over tid.

– Slike arr har økt mengde arrdannelse som går utenfor grensene til den opprinnelige skaden av huden, og kan bli store. Ved behov kan pasienten henvises til vurdering for behandling hos hudlege, råder Pukstad.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer