Med kremer i kofferten - å leve med psoriasis

Da Annelin Holtan (18) var 15 år og fikk diagnosen psoriasis, begynte hun å gråte. - Jeg visste at jeg ville se helt forferdelig ut. Det hadde jeg sett på bestemor og tante. Annelin trodde psoriasis var smittsomt, og visste ellers lite. I dag kan hun mer, og er dessuten styremedlem i ungdomsgruppen til Norsk Psoriasisforbund.

Det er hutrende kalt i Oslo. Annelin kommer helt fra Sarpsborg for å snakke med Lommelegen.no om hvordan det er å være ung og få psoriasis. Vanligvis går Annelin på allmennfaglig påbygningsår på videregående etter helse- og sosialfag. Men nå har hun nettopp vært på tre ukers behandlingsopphold på Grand Canaria. Hun er brun og fri for plagsom kløe.

- Hvordan oppdaget du at du hadde psoriasis? - Da jeg var 15 år fikk jeg små kviseliknende prikker som ble større og større. Når de ikke forsvant, gikk jeg tilslutt til lege. Det var piercing som utløste sykdommen. Legen ga beskjed om at Annelin burde unngå å få sår på kroppen fordi det lett kunne bli psoriasis i ferske sår på samme måten som med piercingen. - Rett etter tryna jeg på sykkel og fikk sår over hele leggen, forteller hun. Og hun fikk psoriasis der såret var.

På behandlingsopphold
Annelin har vært på tre behandlingsreiser. Første gang var i april 2000, cirka et halvt år etter at hun fikk psoriasis. - Mange tror jeg er på ferie når jeg er i Syden. Det er feil. Egentlig er det hardt arbeid å være der. Vi må være i solen 6-10 timer hver dag. Det er mye, sier hun bestemt. Deltakerne får beskjed om å prøve å legge igjen bekymringene hjemme. - De er der jo når vi kommer tilbake, kommenterer Annelin. Det er velvære og trivsel som står i fokus for oppholdene. God stemning og sol på kroppen er behandlingsreisens medisin.
- Hvis jeg er stresset, lei meg eller utafor, merker jeg det på psoriasisen. Da blir den verre. Er jeg derimot i godt humør, kan utslettene bli bedre, forklarer Annelin. Sykdommen påvirkes dessuten av årstiden.

- Nå blir det tøft fremover på grunn av vinteren. Det blir mye smøring med kremer og mye lysbehandling.

Annelin har prøvd mer enn kremer og sydenturer. Hun har også prøvd homøopati. Det hjalp, men hadde et stort minus. - Jeg ble så rolig. Så rolig at jeg faktisk heller ville ha plager enn å ødelegge samværet med venninner. Jeg var ikke meg selv lenger, forteller hun.

Begrensninger
- Vi som har psoriasis bruker så enormt mye tid på å smøre oss med kremer. Dessuten går det tid og krefter med på et eventuelt sykehusopphold. Det gjør at livskvaliteten oppleves lavere, forklarer Annelin.

Klor gjør utslett mer hissig. Derfor er kan ikke Annelin svømme i svømmebassenger. - Dessuten føler jeg meg ikke vel i bikini i svømmehallen med psoriasisutbrudd. Men nå er jeg helt bra etter behandlingsturen, så nå skal jeg svømme på onsdag. Det er et høydepunkt for meg, utbryter hun. Annelin stråler.

Så forteller hun at psoriatikere ikke kan jobbe som frisører. Det er alt for sterke stoffer i hårprodukter. Ellers kommer hun ikke på yrker hun ikke kan velge.

Annelin blir alvorlig. - Jeg mistenker at jeg har psoriasis artritt. Det er tøft å stå opp om morgenen fordi jeg blir veldig stiv i leddene i løpet av natta. Dessuten gjør det vondt i knærne i gymtimene. Men det er ikke påvist av en reumatolog, sier hun. De som har psoriasis artritt har nok større begrensninger med tanke på jobb.

Kjærester og sånn
- Det var en skikkelig knekk på selvtilliten å få psoriasis. Det er ofte en synlig funksjonshemming. Heldigvis hadde Annelin kjæreste da hun fikk sykdommen, og han taklet det veldig bra. Hun tror ikke det er vanskeligere for unge psoriatikere enn for andre å finne en partner. - Men man må være åpen om sykdommen, mener hun.

Til å begynne med stengte jeg meg inne, forteller Annelin. Gjennom forbundet, og på behandlingsopphold i regi av Rikshospitalet, har hun lært å takle hverdagen og psoriasisen. - På behandlingsreiser har jeg møtt andre ungdommer med samme tanker og opplevelser. Jeg er ikke lenger alene om følelsene, og jeg har fått mange venner. De vennene jeg har fått her, er de beste man kan få. Vi deler tanker, følelser og erfaringer som har kommet med sykdommen. Derfor ser jeg lysere på livet nå, smiler Annelin.

Familien har vært enormt støttende ovenfor Annelin. Og det krever litt ekstra, når en i familien blir syk. Dessuten går det jo en del penger til legemidler, behandlingsreiser og legetimer.

- Selv har jeg har vokst på å få psoriasis. Det har lært meg hvordan folk reagerer på sykdom. Annelin forteller at hun har funnet andre verdier. Det som er viktig for henne er at vi tar vare på hverandre og setter helse i fokus. - Livet er ikke bare en dans på roser, det består ikke bare av fest og moro, konkluderer Annelin. Det har hun erfart.

Organisasasjonen
Norsk Psoriasisforbund har nyttig informasjon for deg som har psoriasis, eller for deg som kjenner en psoriatiker. Dessuten arrangerer forbundet turer. På forbundets nettsted finner du nyttig informasjon og nyheter omkring psoriasis.

Faktaboks

  • Psoriasis er hudforandringer som skjer i overgangen mellom overhuden og lærhuden i det såkalte basalcellelaget.
  • Celledelingen i huden tar normalt 28 dager. I de områdene man har psoriasis tar det ikke mer enn fire dager. Derfor blir utslettene røde og hissige i tillegg til at døde hudceller flasser av.
  • Det er sjelden at barn under tre år får sykdommen. Mellom 14-30 år er risikoen størst for å få psoriasis. Etter 40 år er risikoen mindre.
  • Psoriasis er arvelig. Ifølge forskning er det 65-70% sjanse for å få psoriasis dersom begge foreldre har sykdommen. Sykdommen er ikke smittsom.
  • Psoriasis Artritt, eller psoriasisgikt, er en gikttype som forbindes med hudsykdommen psoriasis. Det arter seg som betennelse i ledd og omkringliggende vev.

    Kilde: Norsk Psoriasisforbund