Lichen sclerosus

Hudlidelsen lichen sclerosus er vanlig, men lite kjent hudsykdom som rammer underlivet hos kvinner spesielt, men også menn.

HVITE FLEKKER: Lyse, arraktige forandringer i huden. Kløe og eventuelt stram forhud hos menn. Dette er lichen sclerosis. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB
HVITE FLEKKER: Lyse, arraktige forandringer i huden. Kløe og eventuelt stram forhud hos menn. Dette er lichen sclerosis. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er Lichen sclerosus?

Lichen sclerosus omtales også som lichen sclerosus et atrophicus, som oversatt betyr stram og arraktig hud,og er en kronisk betennelse som rammer indre kjønnslepper og skjedeinngangen hos kvinner, samt forhuden og penishodet hos menn. Hos menn omtales tilstanden gjerne om balanitis xerotica obliterans, som direkte oversatt betyr at vevet er tørt og stramt. Tilstanden kjennetegnes av smerter, sårhet og hvitlige fortykkede forandringer i huden.

LES OGSÅ: Kløe i huden - hva er årsaken?

Hvor vanlig er lichen sclerosus?

Lichen sclerosus er en ikke uvanlig hudlidelse, men eksakt forekomst er ukjent. Sykdommen er 10 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Hos kvinner er debut vanligst midt i livet. Sykdommen kan opptre før puberteten og i småbarnsalder, men dette er sjeldent. Hos menn debuterer sykdommen ofte i yngre alder. Lichen sclerosus er sjelden hos menn som er omskåret.

Hva er årsaken til lichen sclerosus?

Årsaken til lichen sclerosus er fortsatt ukjent. Sykdommen anses i dag som en såkalt autoimmun tilstand, det vil si at kroppens immunapparat angriper eget vev. Det er en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer som vitiligo og stoffskifteproblemer hos de med lichen sclerosus. Arvelige faktorer kan også være medvirkende.

Hvilke symptomer får kvinner?

Typiske områder er de indre kjønnsleppene, klitoris og området rundt endetarmen. Sykdommen begynner ofte med betennelse, lett kløe og rødhet i huden. Huden blir etter hvert lettblødende og smertefull ved berøring.

Ved kronisk sykdom blir blir huden hvitlig misfarget og fortykket, men med perioder der huden blør lett. Etter hvert blir det mer smerter enn kløe. Lichen sclerosus rammer ikke skjeden eller livmorhalsen. Svie ved vannlating kan forekomme hos kvinner. Typisk er smerter ved samleie, og blødninger fra huden og slimhinnet på grunn av friksjon. Ubehandlet fører sykdommem til arrdannelse med tap av kjønnsleppe og trang skjedeinngang.

Hvilke symptomer får menn?

Hos menn rammer sykdommen vanligvis forhuden, penishodet og mer sjeldent penisskaftet. Et vanlig første symptom er at forhuden blir trang. Enkelte får en trang «ring» som går rundt forhuden. I huden kan man se hvitlige forandringer, og noen får små hudblødninger. Kløe og hudforandringer rundt endetarmen er mindre vanlig hos menn. Ubehandlet kan man få arrdannelse, som gir smerter ved ereksjon.

ES OGSÅ: Årsakene til sår og utslett på penis

Kan man få lichen sclerosus andre steder på kroppen?

Sykdommen er vanligst i underlivet, men en liten andel (cirka 15 prosent) kan også få hudforandringer andre steder på kroppen. Vanligst er hvitlige hudforandringer i armhulene, rumpe og utsiden av lårene. I sjeldne tilfeller rammer sykdommen også ansikt, hender, føtter og negler. Typiske hudforandringer er hvite felter med fortykkelse av huden.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel ved at en lege undersøker huden. Ved typiske hudforandringer er dette tilstrekkelig. Ved usikkerhet tas en liten hudprøve (biopsi) som sendes inn til undersøkelser. Diagnostiske forandringer ses da under et mikroskop.

LES OGSÅ: Dette er psoriasis

Hva er sammenhengen mellom lichen sclerosus og hudkreft?

Risikoen for hudkreft er økt i områder med lichen sclerosus. Risikoen er relativt liten, og estimeres igjennom livet å være i underkant av 5 prosent. Likevel bør alle med sykdommen være informert om dette, og ta kontakt med lege hvis de får nytilkomne hudforandringer eller sår som ikke gror.

Behandling

Kan man bli kvitt lichen sclerosus? Lichen sclerosus anses som en kronisk sykdom. Målet med behandlingen er å lindre plager, gi tilbakegang av hudforandringene og forhindre arrdannelse. Tilbakefall under behandling kan oppstå.

Det er tilrådelig å komme i gang med behandling så tidlig som mulig etter man får diagnosen. Ubehandlet kan sykdommen gi problemer med permanente arr, smerter ved samleie og påvirke vannlating. Et annet viktig moment er de psykososiale virkningene av å ha en kronisk hudlidelse i underlivet. Med behandling vil de fleste oppleve god kontroll over sykdommen.

1. Kortison. Den viktigste og vanligste behandlingen av lichen sclerosus er bruk av kortisonkremer og -salver. Mest brukt er Dermovat ® som er en sterk kortison krem. Kortisonkrem brukes ofte daglig i starten, men med gradvis nedtrapping. Hyppighet og behov for vedlikeholdsbehandling må individualiseres i samråd med behandlende lege.

2. Kalseneurin inhibitorer. Protopic® eller Elidel® er en salve/krem mot eksem som hemmer immunologiske reaksjoner i huden. Det finnes enkelte rapporter på at disse kan ha en gunstig effekt på lichen sclerosus. Disse er per i dag ikke noe førstevalg i behandlingen, men kan vurderes i enkelte tilfeller av hudlege.

3. Kirurgi. Ubehandlet kan lichen sclerosus gi svært trang forhud hos menn som ikke lar seg reversere av kortisonkremer. I slike tilfeller vil kirurgisk omskjæring vurderes. Kirurgi er også aktuelt hvis det har utviklet seg hudkreft.

Hvor ofte bør man gå til kontroll?

Hvis man nylig har fått diagnosen er det vanlig at man i starten følges med kontroll med 3-6 måneders mellomrom. Når sykdommen har stabilisert seg vil de fleste gå til kontroller hos lege en gang i året. Ukompliserte tilfeller følges av som regel av fastleger, mens de med mer uttalte plager følges av en hudlege.

LES OGSÅ: Balantitt: betennelse på penishodet

Kilder:

Revisjon 16.03.2021 av hudlege Jon-Øyvind Holm.

Opprinnelig skrevet av Kjetil Guldbakke 2011. Referanser: Neill SM, Lewis FM, Tatnall FM et al. British Association of Dermatologists' guidelines for the management of lichen sclerosus 2010. Br J Dermatol. 2010, p672-682.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer