Sår i huden oppstår ofte ved kutt eller skrubbsår, og er i de fleste tilfeller helt ufarlig og leges av seg selv. Noen ganger kan det oppstå en infeksjon i såret, og det er greit å vite hva som er tegn på dette. Stafylokokker og streptokokker er de vanligste bakteriene som forårsaker hudinfeksjoner.
Risikoen for at det setter seg infeksjon er høyere hos personer med redusert blodtilførsel til huden, for eksempel ved aterosklerose og diabetes.
Symptomer på infeksjon i sår
En infeksjon betyr at det setter seg mange bakterier i såret, noe kroppen vil reagere på. Et infisert sår vil kunne væske, og huden blir hoven og rød rundt såret. Det kan også oppstå en vond lukt ved større sårdannelser.
- Økende smerte
- Rødhet rundt såret og på området rundt
- Varmeøkning rundt såret
- Pussaktig sekresjon (purulent sekresjon)
Som regel gir et avgrenset infisert sår ingen allmennsymptomer. Hvis du får feber og påvirket allmenntilstand er derfor tegn på en dypere infeksjon eller blodforgiftning. Da er det viktig å søke lege raskt, slik at riktig antibiotikabehandling kan startes så tidlig som mulig.
Rød stripe i huden kan være tegn på at infeksjonen har spredd seg til lymfesystemet.
Bilder
Infeksjon i sår kan ha nokså forskjellig utseende. Her er noen eksempler. Klikk på bilde for større versjon og forklaring.
Ikke alle betennelser i sår skyldes infeksjon
Det finnes sykdommer i huden der det settes i gang en betennelse uten at bakterier er involvert. Vi snakker om såkalte autoimmune sår, som kan trigges frem av et ubetydelig kutt eller slag mot huden. Det viktigste eksempelet er pyoderma gangrenosum. Denne type sårdannelse sees hyppigere hos pasienter med tarmsykdommen Crohns sykdom.
LES OGSÅ: Generelle råd om sårskader
Brennkopper
Infeksjon i sår etter dyrebitt
Her kan du lese hva du bør gjøre hvis du blir bitt, spesielle hensyn må tas:
Sårstell og behandling
Overflatiske hudsår kan oftest behandles med lokalt sårstell som består av å vaske såret rent/desinfisere, og eventuelt smøre på sårsalve.
Ved mye belegg, skorper og væsking anbefales det å bruke ulike bad eller omslag med for eksempel kaliumpermanganat, som fås på apoteket. Dette gjør at belegg løsner lettere og sårsalver virker bedre.
LES OGSÅ: Sårstell: Plaster eller ikke?
Overflatiske sår gror oftest fort hvis de ikke manipuleres eller utsettes for friksjon, og de bør derfor dekkes til med en luftig bandasje. Dypere, væskende sår bør dekkes med en absorberende skumbandasje. Spesielle bandasjer som inneholder bakteriehemmende sølvpartikler brukes også.
Nei, et sår gror ikke best i luft!
Dette bør du vite om sårbehandling
Heldigvis er vi utstyrt med et immunforsvar som kjenner igjen skadelige bakterier, og tar knekken på disse før de får spredt seg og gjort skade, samtidig med at det lages en sårbunn som fungerer som en barriere mot omverdenen. Det er derfor kun unntaksvist at tablettbehandling med antibiotika er nødvendig ved sår i huden. God lokal behandling er det viktigste. Det finnes et vell av ulike bandasjetyper til ulike sår, så søk hjelp hos fastlegen eller på apoteket.
Når oppsøke lege?
Ved sår som har symptomer på infeksjon, dyrebitt eller sår som ikke gror, bør du oppsøke lege.
Ved allmennsymptomer eller tegn på dypere betennelser vil antibiotika kunne være nødvendig. Da bør fastlegen først ta en bakterieprøve fra såret, fordi det er mange bakterier som er resistente mot ulike antibiotika.
Behandling av alvorlige komplikasjoner
Et sår er en potensiell inngangsport for bakterier til kroppen, hvilket betyr at selv små sår kan være utgangspunkt for alvorlige betennelser. Disse betennelsene kan spre seg direkte til ulike hudlag og gjennom blodbanen videre til indre organer.
Ved svært alvorlige infeksjoner må man som legges inn på sykehus for intravenøs antibiotikabehandling, og i noen tilfeller er det nødvendig å fjerne skadet vev med kirurgi.
Alt du lurer på om operasjonssår
En sjelden men svært alvorlig komplikasjon er nekrotiserende fasciitt. Det dreier seg om en spesiell gruppe streptokokker som ødelegger vevet under såret, derav uttrykket kjøttetende bakterier. Her haster det med sykehusinnleggelse.
Husk stivkrampevaksine
Vaksinasjon mot stivkrampe er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og gis sist i 15–16 års alder eller i militærtjenesten. Hvis såret har vært i kontakt med jord eller andre urene kilder skal det settes ny vaksine hvis det har gått mer enn 10 år (1).
Kilder:
1) Fhi.no: Tetanus-stivkrampe vaksine 2) Infeksjon i sår, Lommelegen
