To viktige grunner til å behandle alvorlig akne

Det finnes nå mye god behandling av akne. Søk hjelp i tide hvis du trekker deg tilbake på grunn av kvisene dine eller ser at du får arr i huden din.

ARR: Arr etter kviser hos kvinne. Foto: Inessa Grevcova / Shutterstock / NTB
ARR: Arr etter kviser hos kvinne. Foto: Inessa Grevcova / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Akne, eller kviser på godt norsk, er så vanlig at mange tenker at dette er en normal del av pubertetsutviklingen, og på sett og vis er det jo det. Men - det er mer komplisert enn som så.

Prøv å sette deg inn i hvordan du som en 15 åring, den tida da alle emosjoner våkner, blir forklart at du har uren hud med masse hudormer.

Betegnelsen «uren hud» som fortsatt dessverre ofte skrives i media og i sosiale medier, er utrolig stigmatiserende, når vi rent faglig vet at kviser ikke skyldes urenslighet eller sykdomsfremkallende bakterier. Og heller ikke er kviser smittsomt!

Ulike former for akne

Rent medisinsk-faglig skiller vi mellom ulike former for akne. Vi kan grovt sett dele akne inn i tre typer, med stigende alvorlighetsgrad:

  • Komedo-akne kjennetegnes ved bleke nupper med og uten synlige sorte prikker i seg.
  • Papulopustuløs akne er når kvisene blir lett betente og preges av overflatiske røde nupper med gult innhold.
  • Cystisk-noduløs akne er til stede hvis du får fra ertstore til plommestore ømme betennelser og hevelser i huden. I disse hevelsene er det varierende grad av gulaktig sekresjon. Det er denne siste typen som gir arrdannelse i form av bulker og inndragninger i huden. Betegnelsen conglobat akne brukes når det oppstår mange slike hevelser med dannelse av ganger under huden.

Når er akne alvorlig?

Når jeg underviser mine medisinstudenter, som jeg jo vet drukner i enorme mengder med detaljert læring, så løfter jeg fram to forhold ved kviser som jeg innstendig ber om at de skal huske som framtidige leger. Disse to forholdene er bestemmende for hvor offensiv behandlingen skal være:

1. Psykososiale konsekvenser av aknesykdommen

Akne oppstår oftest i puberteten, og vi vet nå mye om hvordan kviser påvirker livskvaliteten til unge mennesker i en sårbar fase av livet. Det er ikke farlig å ha kviser i seg selv, men det er farlig hvis du trekker deg tilbake og blir deprimert av kvisene dine.

Til og med blant voksne personer med akne er det dokumentert en overhyppighet av angst og depresjon (1).

2. Begynnende arrdannelse

En lett eller mild akne i form av bleke nupper eller mindre rød nupper med gul små nupper i tillegg, gir ikke arr, og da er det personens opplevelse av sykdommen som er bestemmende for behandlingen.

Ved hissig papulopustuløs akne og cystisk akne blir det mer arr jo mer betent huden er. Arr går ikke tilbake av seg selv, derfor er begynnende arrdannelse et tegn på at du må ha en offensiv og rask behandling av sykdommen din. I praksis betyr dette at du må henvises til en hudspesialist.

Behandling av alvorlig akne

Det viktigste medikamentet i behandlingen av arrdannende akne er isotretinoin. Dette er et A-vitaminliknende stoff, såkalt retinoid. Selv om det høres uskyldig ut, er det knyttet en del bivirkninger til medisinen, og det er viktig med mye støtte og informasjon fra legens side, slik at kuren kan gjennomføres på tross av bivirkningene (2).

Ved kviser som ikke gir arrdannelse, så finnes det mange midler som kan påføres huden, slik at man slipper kapsler eller piller. Flere av disse er også A-vitaminliknende.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer