Kviser og arr

Kviser - eller akne - er svært vanlig. Hos noen gir det varige arr. Det finnes ulike typer arr, og slik kan det behandles.

ARR ETTER KVISER: Det finnes ulike typer arr etter kviser i huden. På bildet ser du atrofiske arr som flere søkk i huden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ARR ETTER KVISER: Det finnes ulike typer arr etter kviser i huden. På bildet ser du atrofiske arr som flere søkk i huden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kviser (akne) er svært vanlige å ha i ungdomstiden, og vil dessverre ofte kunne resultere i arrdannelse, og særlig om det ikke behandles riktig. Kviser som gir arr kalles aknearr. Disse arrene kan variere i størrelse og utseende, og kan bli ganske så skjemmende, noe som hos noen kan medføre en betydelig psykisk belastning.

Behandlingen av aknearr er vanskelig, men i denne saken skal vi se litt nærmere på hva aknearr er og hvilke behandlingsalternativer som kan forsøkes.

LES OGSÅ: Behandling for kviser

Hva er aknearr?

Arrdannelse etter kviser er ikke alltid sammenfallende med hvor alvorlig aknetilstanden er, noe som gjør det vanskelig å forutsi hvem som utvikler arr - forebygging av arr innebærer derfor i hovedsak en rask og effektiv behandling av aknetilstanden.

Man antar at 11% av menn og 14% av kvinner utvikler arr som følge av akne, og noen studier viser til en enda høyere forekomst. Vi skiller mellom to hovedtyper av aknearr:

  • Atrofiske arr: Den vanligste arrtypen. Atrofiske arr skyldes tap av bindevev i huden som følge av den tidligere betennelsen, og har utseende som et lite søkk i huden. Det finnes flere undertyper som klassifiseres etter arrstørrelse, -utseende og -dybde.

  • Hypertrofiske arr og keloid: Denne mindre vanlige typen arr karakteriseres av en økt dannelse av bindevev som følge av kvisen og den tidligere betennelsesreaksjonen, noe som medfører en ofte fast, elevert bindevevskul som persisterer som et arr. Normalt er disse arrene mindre enn den tidligere kvisen, men hvis arret er større i utbredelse enn kvisen som først var der var, kalles det keloid.
PIGMENTFLEKKER: I tillegg til arr etter kviser, får mange pigmentendringer i huden, i form av mørkere flekker. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
PIGMENTFLEKKER: I tillegg til arr etter kviser, får mange pigmentendringer i huden, i form av mørkere flekker. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Arrene etter akne kan ha mange ulike former, og utseendet av arret vil ha stor betydning for hvilken behandling som er egnet. Uavhengig av type, kan arrene være ledsaget av hudrødme rundt seg. I tillegg til, eller uten de aktuelle teksturendringene / arrene i huden, kan man også få permanente pigmentendringer som følge av kviser, noe som er vanligere ved mørke hudtyper. (1) (2)

LES OGSÅ: Utslett: Hva kan årsaken være?

KVISER PÅ RYGGEN: Kan også gi varige arr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KVISER PÅ RYGGEN: Kan også gi varige arr. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvorfor får noen arr?

Arrdannelse som følge av akne er vanlig, men ikke alle får dette. Arrdannelsen synes å skyldes en unormal sårtilheling i den betente huden som resulterer i en ubalanse mellom bindevevsnedbrytingen og -oppbyggingen - som resultat får man enten for mye eller for lite bindevev i forhold til det omliggende vevet, som gir en annen tekstur og / eller farge.

Man har også sett at det trolig foreligger en ulik immunsystemrespons hos de som danner arr, mot de som ikke gjør det.

SØKK I HUDEN: Mann med atrofiske arr etter kviser, du ser flere små søkk i huden.
SØKK I HUDEN: Mann med atrofiske arr etter kviser, du ser flere små søkk i huden. Vis mer

Som nevnt henger ikke tendensen til arrdannelse nødvendigvis sammen med alvorlighetsgraden av aknetilstanden, følgelig kan man ikke forutsi hvem som får arr. Klemming av akne anbefales generelt ikke da det øker betennelsen i område, og kan derfor tenkes å kunne faren for å få arr. (1) (2)

Hvilken behandling finnes?

Før man tilbyr noen som helst behandling mot aknearr, er det viktig at du blir undersøkt av hudlege. En grundig vurdering av pasientens forutsetninger og arrenes karakteristika er viktig for å vurdere om behandling vil ha effekt. Ting som tas i betraktning er status av den underliggende aknetilstanden. Man ønsker helst at aknetilstanden er kurert før man forsøker behandle arr. Resultat av tidligere forsøk på behandling av kviser og arr, og om du har andre hudlidelser er andre faktorer som må vurderes.

Vær realistisk - aknearr vil nesten aldri forsvinne helt

Arrenes utseende (størrelse, dybde, farge samt lokalisasjon) må som nevnt også tas i betraktning. I tillegg er det viktig å ha realistiske forventninger i forkant av behandlingen, og man må vite at aknearr nesten aldri kan fjernes helt, og man krever ofte flere behandlinger for å oppnå en tilfredsstillende forbedring. Dette er kostbart.

Det finnes trolig ikke godt nok vitenskapelig bevis til å anbefale en spesifikk førstelinjebehandling av aknearr, men det finnes mange mulige behandlingsalternativer, som kan forsøkes skreddersys til hver enkelt basert på faktorene beskrevet over.

Her følger ulike behandlingsmuligheter:

  • Fargelaser: Rødhet, som ofte sees i og rundt aknearr, gjør arrene mer synlige. Dette kan forsøkes avblekes med såkalt fargelaser (“pulsed dye laser”). For å ha en mest mulig sjanse for en god effekt, bør slik behandling ofte gjentas 3-4 ganger med en måneds mellomrom.
  • Ablative eller ikke-ablative fraksjonerte lasere: Flere ulike typer lasere brukes for å kontrollert lage mikroskopiske sår i huden, som stimulerer til at bindevevet gjenoppbygges. Disse laserne kan virke overfladisk eller dypere i huden.
  • Kjemisk peeling, dermabrasjon (hudsliping) og mikronåling: På samme måte som ved laserbehandling vil disse metodene gi kontrollerte skader i huden, som videre kan stimulere til at bindevevet kan gjenoppbygges og arrene kan bli mindre synlige.
  • Injeksjon av fillere og injeksjon av steroider (i hypertrofe arr og keloid) er andre behandlingsalternativer som kan benyttes, avhengig av arrtype. I noen tilfeller er arrene av en slik art eller vanskelig behandlbare, at kirurgi er den beste løsningen.

Aknearr forsvinner ikke fullstendig av seg selv, men eventuell rødhet kan avta noe med tiden. Sollys / solarium og fuktighetskremer har ikke en positiv virkning på aknearr. (1) (3)

HUDLEGEN SVARER: - Hvorfor får jeg kviser i armhulen?

ARR I HUDEN: Man bør helst unngå å klemme på kvisene, det kan medføre ytterligere arrdannelse. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ARR I HUDEN: Man bør helst unngå å klemme på kvisene, det kan medføre ytterligere arrdannelse. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva koster behandlingen?

Generelt dekkes ikke kosmetisk behandling av det offentlige i Norge. Kravet for at det offentlige helsevesenet skal dekke en behandling er at det skal være en medisinsk begrunnelse for dette, og krever henvisning fra lege. Dette medfører at de fleste som ønsker behandling av aknearr må betale for dette selv.

Slik behandling hos private aktører kan være nokså kostbar, avhengig av hvilken behandling som velges, hvor omfattende arrene er, og hvor mange ganger behandlingen må gjentas. Prisene kan derfor variere mye, anslagsvis fra 2-3.000 kroner til godt over 10.000 kroner for de dyreste behandlingene. Flere private klinikker tilbyr gratis konsultasjon der man kan få mer informasjon og et mer eksakt pristilbud.

Kilder: 1) Uptodate 2) Lommelegen 3) Mayoclinic

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer