Kviser (akne)

Kviser (akne vulgaris) er en av de vanligste hudsykdommene i befolkningen. I denne artikkelen kan du lese om årsak, hyppighet og forløp av akne.

KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo
KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kviser heter akne, eller acne vulgaris på det medisinske fagspråket.

Hvor vanlig er det å få kviser?

Kviser rammer på et eller annet tidspunkt 80 prosent av personer mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan kviser føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer for dem som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i en alder av 16-17 år hos jenter og 17-18 år hos gutter.

En antar at omtrent 20 prosent av personer som har akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens kvinner ofte er mer rammet enn menn i voksen alder.

Tolv prosent av kvinner og fem prosent av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk. Med riktig behandling kan heldigvis de fleste få god hjelp.

LES OGSÅ: Elveblest

Hvorfor får man kviser?

Det finnes flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er: (1) tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken med dannelse av hudormer (mikrokomedoner), (2) påvirkning av hudbakterier, (3) overproduksjon av talg (sebum) og (4) frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden.

Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (komedon) eller en betent rød kvise.

Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes,) som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende.

LES OGSÅ: Hvorfor får jeg kviser i underlivet?

ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix
ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hvorfor er man mest utsatt for kviser i tenårene?

Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer hormoner (androgener), noe som øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19-årsalderen, og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder.

LES MER: Hvor lenge har man kviser?

Hvordan ser kviser ut?

Akne begynner vanligvis i tiden før puberteten, og begynner som regel med noen få hudormer (komedoner) i pannen.

Lukkede komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper (”papler”) i huden.

Åpne komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort ”prikk” i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansiktet, haken og halsen. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler).

De som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (nodulocystisk akne). Akne som sykdom varierer altså fra personer som hovedsakelig har hudormer, til personer med papler og pustler til personer med den alvorligste formen, nodulocystisk akne.

NODULICYSTISK AKNE: Alvorlig og utbredt akne på rygg hos mannlig pasient. Denne pasienten trenger behandling hos en hudlege. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
NODULICYSTISK AKNE: Alvorlig og utbredt akne på rygg hos mannlig pasient. Denne pasienten trenger behandling hos en hudlege. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Pigmentflekker

Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat?

Mange med kviser synes at det er kosmetisk skjemmende, og bruker derfor kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon (sperring) kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikkakne er en egen diagnose, og skyldes akne fremprovosert av kosmetikk.

Sammenhengen mellom mat og akne er et noe kontroversielt tema. Nyere data gir mulige holdepunkter for at matinntak med høy glykemisk indeks (såkalte raske karbohydrater) kan være assosiert med akne. Det finnes en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos personer som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil "kurere" ens akneproblemer, hvilket er lite sannsynlig og ikke kan anbefales.

Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet noen grunner til å anbefale endringer i diett hos personer med kviser.

Medisiner som steroider, litium og visse epilepsimedisiner kan også forårsake kviser. Man får derimot ikke kviser av dårlig hygiene!

Stress kan antageligvis forverre kviser.

Påvirker kviser psyken?

Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det viktig at man oppsøker lege, slik at man kan få best mulig behandling.

Er det nødvendig å ta prøver hos legen?

Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos personer med kviser. I visse situasjoner vil imidlertid en lege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene, altså tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener).

Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunnen og barnløshet. I denne gruppen vil en lege vurdere å teste med hormonprøver. Hvis legen mistenker hårrotsbetennelser kan det være lurt å ta en bakterieprøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier.

Hvordan bli kvitt kviser?

Les mer om behandling av kviser hos Lommelegen.no.

Saken ble i sin helhet oppdatert av hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 03.02.20. Opprinnelig skrevet i 2009.

Kilder:

Revisjon 03.02.20 Kilder ved oppdatering ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 03.02.20:

1) https://www.aad.org/member/clinical-quality/guidelines/acne,2) Uptodate.com: Pathogenesis, clinical manifestations, and diagnosis of acne vulgaris, Authors:Diane Thiboutot, MDAndrea Zaenglein, MDSection Editors:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHMoise L Levy, MDMark V Dahl, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, Literature review current through: Jan 2020. | This topic last updated: Nov 12, 2019.

Revisjon 06.11.17 . Kilde ved oppdatering : Uptodate.com

Originalkilder:

  1. Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
  2. Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
  3. Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
  4. Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.
  5. Dermatologi.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer