Kviser heter akne, eller acne vulgaris på det medisinske fagspråket.
Hvor vanlig er det å få kviser?
Kviser rammer på et eller annet tidspunkt 80 prosent av personer mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan kviser føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer for dem som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i en alder av 16-17 år hos jenter og 17-18 år hos gutter.
En antar at omtrent 20 prosent av personer som har akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens kvinner ofte er mer rammet enn menn i voksen alder.
Tolv prosent av kvinner og fem prosent av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk. Med riktig behandling kan heldigvis de fleste få god hjelp.
LES OGSÅ: Elveblest
Hvorfor får man kviser?
Det finnes flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er: (1) tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken med dannelse av hudormer (mikrokomedoner), (2) påvirkning av hudbakterier, (3) overproduksjon av talg (sebum) og (4) frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden.
10 årsaker til kviser
Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (komedon) eller en betent rød kvise.
Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes,) som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende.
LES OGSÅ: Hvorfor får jeg kviser i underlivet?
Hvorfor er man mest utsatt for kviser i tenårene?
Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer hormoner (androgener), noe som øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19-årsalderen, og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder.
LES MER: Hvor lenge har man kviser?
Hvordan ser kviser ut?
Akne begynner vanligvis i tiden før puberteten, og begynner som regel med noen få hudormer (komedoner) i pannen.
Lukkede komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper (”papler”) i huden.
Åpne komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort ”prikk” i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansiktet, haken og halsen. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler).
P-piller mot kviser
De som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (nodulocystisk akne). Akne som sykdom varierer altså fra personer som hovedsakelig har hudormer, til personer med papler og pustler til personer med den alvorligste formen, nodulocystisk akne.
LES OGSÅ: Pigmentflekker
Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat?
Mange med kviser synes at det er kosmetisk skjemmende, og bruker derfor kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon (sperring) kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikkakne er en egen diagnose, og skyldes akne fremprovosert av kosmetikk.
Sammenhengen mellom mat og akne er et noe kontroversielt tema. Nyere data gir mulige holdepunkter for at matinntak med høy glykemisk indeks (såkalte raske karbohydrater) kan være assosiert med akne. Det finnes en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos personer som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil "kurere" ens akneproblemer, hvilket er lite sannsynlig og ikke kan anbefales.
Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet noen grunner til å anbefale endringer i diett hos personer med kviser.
Medisiner som steroider, litium og visse epilepsimedisiner kan også forårsake kviser. Man får derimot ikke kviser av dårlig hygiene!
Stress kan antageligvis forverre kviser.
Kviser og arr
Påvirker kviser psyken?
Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det viktig at man oppsøker lege, slik at man kan få best mulig behandling.
Er det nødvendig å ta prøver hos legen?
Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos personer med kviser. I visse situasjoner vil imidlertid en lege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene, altså tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener).
Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunnen og barnløshet. I denne gruppen vil en lege vurdere å teste med hormonprøver. Hvis legen mistenker hårrotsbetennelser kan det være lurt å ta en bakterieprøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier.
Hvorfor får jeg kviser i underlivet?
Slik blir du kvitt kviser
Hvordan bli kvitt kviser?
Les mer om behandling av kviser hos Lommelegen.no.
Saken ble i sin helhet oppdatert av hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 03.02.20. Opprinnelig skrevet i 2009.
Kilder:
Revisjon 03.02.20 Kilder ved oppdatering ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 03.02.20:
1) https://www.aad.org/member/clinical-quality/guidelines/acne,2) Uptodate.com: Pathogenesis, clinical manifestations, and diagnosis of acne vulgaris, Authors:Diane Thiboutot, MDAndrea Zaenglein, MDSection Editors:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHMoise L Levy, MDMark V Dahl, MDDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, Literature review current through: Jan 2020. | This topic last updated: Nov 12, 2019.
Revisjon 06.11.17 . Kilde ved oppdatering : Uptodate.com
Originalkilder:
- Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
- Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
- Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
- Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.
- Dermatologi.no
Hudlege: Ikke popp kvisene!
