Kviser (akne)

Kviser (akne vulgaris) er en av de vanligste hudsykdommene i befolkningen. I denne artikkelen kan du lese om årsak, hyppighet og forløp av akne.

KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo
KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science PhotoVis mer

Kviser heter akne, eller acne vulgaris på det medisinske fagspråket. Kviser rammer på et eller annet tidspunkt 80 prosent av personer mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan kviser føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer for dem som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i en alder av 16-17 år hos jenter og 17-18 år hos gutter. En antar at omtrent 20 prosent av personer som har akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens kvinner ofte er mer rammet enn menn i voksen alder. En regner med at tolv prosent av kvinner og fem prosent av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk. Med riktig behandling kan heldigvis de fleste få god hjelp.

LES OGSÅ: Elveblest

Hvorfor får man kviser?

Det finnes flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er: (1) tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken med dannelse av hudormer (mikrokomedoner), (2) påvirkning av hudbakterier, (3) overproduksjon av talg (sebum) og (4) frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden. Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (komedon) eller en betent rød kvise. Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes,) som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix
ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hvorfor er man mest utsatt for kviser i tenårene?

Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer hormoner (androgener), noe som øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19-årsalderen, og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder.

Hvordan ser kviser ut?

Akne begynner vanligvis i tiden før puberteten, og begynner som regel med noen få hudormer (komedoner) i pannen. Lukkede komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper (”papler”) i huden. Åpne komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort ”prikk” i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansiktet, haken og halsen. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler).

De som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (nodulocystisk akne). Akne som sykdom varierer altså fra personer som hovedsakelig har hudormer, til personer med papler og pustler til personer med den alvorligste formen, nodulocystisk akne.

LES OGSÅ: Pigmentflekker - noen grunn til bekymring?

Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat?

Mange med kviser synes at det er kosmetisk skjemmende, og bruker derfor kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon (sperring) kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikkakne er en egen diagnose, og skyldes akne fremprovosert av kosmetikk. Det er utført flere studier på akne og matinntak, og dette ble nylig oppsummert i en oversiktsartikkel.

Konklusjonen ble at det ikke finnes noen holdepunkter for at sjokolade, fett eller salt gir kviseplager.

Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet noen grunner til å anbefale endringer i diett hos personer med kviser. Det finnes imidlertid en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos personer som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil "kurere" ens akneproblemer, hvilket er lite sannsynlig og ikke kan anbefales. Medisiner som steroider, litium og visse epilepsimedisiner kan også forårsake kviser. Man får derimot ikke kviser av dårlig hygiene!

Stress kan antageligvis forverre kviser.

LES OGSÅ HOS KK.NO: Slik tar du knekken på kvisene

Påvirker kviser psyken?

Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det viktig at man oppsøker lege, slik at man kan få best mulig behandling.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Kjetil Guldbakke

Kjetil Guldbakke

HUDSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Er det nødvendig å ta prøver hos legen?

Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos personer med kviser. I visse situasjoner vil imidlertid en lege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene, altså tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener). Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunnen og barnløshet. I denne gruppen vil en lege vurdere å teste med hormonprøver. Hvis legen mistenker hårrotsbetennelser kan det være lurt å ta en bakterieprøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier.

Hvordan bli kvitt kviser?

Les mer om behandling av kviser hos Lommelegen.no.

Saken ble i sin helhet oppdatert av Nina Bryhn, lege. 06.11.2017. Opprinnelig skrevet i 2009.

Kilder:

  1. Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
  2. Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
  3. Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
  4. Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.
  5. Dermatologi.no Link http://www.dermatologi.no/hudsykdommer-a-g-akne---kviser.html

Kilde ved oppdatering 06.11.17: Uptodate.com