HUDTILSTANDER: Føflekker, kviser, cherry angiomer og vorter er helt vanlig å oppleve på huden. Foto: Collage/All Over Press
HUDTILSTANDER: Føflekker, kviser, cherry angiomer og vorter er helt vanlig å oppleve på huden. Foto: Collage/All Over PressVis mer

Fire helt vanlige hudtilstander

De aller fleste har faktisk dette på kroppen.

Huden er kroppens største organ. Den består av overhud, lærhud og underhud. Hudcellene er døde, og daglig mister et menneske milliarder av små biter med hudceller.

Når det er sagt, er det mye som kan skje med huden. Her er fire vanlige tilstander du kan oppleve med huden din:

1. Kviser

Kviser er en av de vanligste hudsykdommene i befolkningen.

80 prosent av alle personer mellom 11 og 30 år, får akner. Kviseplager er mest vanlig i alderen 16-17 år hos jenter, og 17-18 år hos gutter.

Omtrent 12 prosent kvinner og fem prosent menn over 25 år, har kviser.

Det er flere årsaker til hvorfor man får kviser:

1. Tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken, med dannelse av hudormer (mikrokomedoner)

2. Påvirkning av hudbakterier

3. Overproduksjon av talg

4. Frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden.

LES OGSÅ: Tips til kvisebehandling

Slik ser en kvise ut

Hudormer (komedoner) kan enten være åpne eller lukkede. Lukkede komedoner blir betegnet som hvite hudormer og ses som hudfargede eller hvite små nupper i huden. Sorte hudormer er åpne komedomer, og ses som utvidede porer med en sort prikk i midten.

Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, et variabelt antall betente røde kuler og verkebyller. Akner kan man få i ansiktet, haken og på halsen, men dem som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen.

LES OGSÅ: Hvordan bli kvitt føflekk på øyet?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

2. Føflekker

– Vi har alle føflekker i huden. De dannes i barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre, slutter man å utvikle nye føflekker, men får da i stedet aldersvorter og pigmentflekker i huden, som skyldes soleksponering, har Lommelegens spesialist på hudsykdommer, Kjetil Guldbakke, tidligere svart en leser.

Noen blir født med føflekker, mens andre blir født uten. Begge vil likevel kunne få flere føflekker i løpet av livet, noe som er helt normalt. .

40-årsalderen er den perioden hvor man har flest føflekker på kroppen, og gjennomsnittlig har et voksent menneske 20 føflekker. Føflekktallet minker faktisk etter at man har passert 40-årsalderen, ifølge Nhi.

Hvorfor får vi føflekker?

Det finnes et fargestoff i huden som heter melanin. Det er dette stoffet som gjør at huden blir brun etter soling. Føflekker representerer oppsamling av pigment i overhuden.

Eksponering for ultrafiolett lys og medfødte egenskape,r er grunnen til at føflekker plutselig dukker opp. Noen kvinner får også flere føflekker under svangerskap.

LES OGSÅ: Tegnene på kreft i føflekk

Når bør du fjerne føflekken?

Årlig dør 300 nordmenn av føflekkreft, og 20 prosent oppdager det for sent. Det er viktig å huske på at føflekkreft kan oppstå hvor som helst på kroppen, Derfor er huskeregelen ABCDE viktig å kunne for å vurdere om føflekken er ondartet.

Føflekkens «ABCDE-regel»
A - Asymmetri: Er føflekken asymmetrisk og uregelmessig?
B - Begrensning: Har føflekken uregelmessig begrensning mot huden?
C - Kulør/farge: Har føflekken flere fargevariasjoner? Malignt melanom vil ofte være svart eller ha svarte partier.
D - Diameter: Er føflekken over 6 millimeter i diameter?
E - Endring: En ny føflekk, eller en føflekk som forandrer størrelse, tykkelse, form eller farge.

– Kløe, irritasjon og blødning fra føflekken er andre varselstegn. De fleste føflekker som fjernes er godartede, men hvis man reagerer på en føflekk, er det alltid lurt å få disse undersøkt, har Guldbakke uttalt.

Alle nye føflekker bør sjekkes, ifølge hudlegen:

– Det er ikke slik at føflekkreft kun utvikler seg i gamle føflekker. De kommer faktisk svært ofte fra vanlig hud der man ikke tidligere har hatt noen føflekk.

3. Cherry angiomer

Små røde eller lilla prikker i huden er ofte cherry angiomer, også kjent som kirsebærflekker. Disse er svært vanlige.

– Dette er en godartet, og normal forandring, som kan komme gradvis med alder. Flekkene er ufarlige og trenger ingen behandling, men kan fjernes med fargelaser om ønskelig, har Guldbakke tidligere forklart til en leser.

Et annet navn for dem er «campbell de morgan spots» eller «senile angioma», siden man ofte får dem jo eldre man blir. Prikkene varier i størrelse fra noen få millimeter, til nær en centimeter.

Årsaken til dem er ukjent, men de er i prinsippet kun en godartet ansamling av blodkar i det øverste hudlaget.

– Hvor mange man har, varierer fra person til person. Det varierer fra en til flere 100. De kan komme spredt, eller samle seg, forklarte spesialisten på hudsykdommer.

LES OGSÅ: Små røde prikker på kroppen

4. Vorter

Vorter er svært vanlige, og skyldes et virus som kalles «human papilloma virus», som ofte blir forkortet til HPV-virus. Dette viruset får hudcellene til å dele seg fortere enn det de skal.

Vorter er små utvekster i huden, som oftest kommer på hender, fingre og føtter. De er normalt 4-5 mm store, og har en småknudrete overflate, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Vortene kan sitte enkeltvis eller i grupper.

10 til 15 prosent av alle skolebarn har vorter, og de er vanligst i 12-15-årsalderen. Heldigvis avtar forekomsten med alderen. Man regner med at mellom sju og ti prosent av befolkningen har vanlige vorter.

LES OGSÅ: Slik smitter vorter

Ulike typer vorter

Noen får vorter, andre ikke.

– Når man først har fått dette viruset i huden, «fester» det seg i de nedre delene av overhuden. Et lite kutt eller fuktig hud, kan virke som inngangsporten som gjør at man får viruset. Det er ikke slik at det er ett virus per type vorte. Det er totalt over 100 ulike typer HPV-virus, og flere av disse kan gi vorter. Hvilken virus type man har, varierer fra person til person, har Guldbakke tidligere forklart en leser.

Det er forskjellige typer HPV-virus som gir kjønnsvorter og vanlige vorter.

Kjønnsvorter skyldes som regel HPV-type 6, 11, 16 og 18. Disse smittes i all hovedsak ved seksuell kontakt. De vanlige vortene på hender og føtter skyldes som regel HPV-type 1, 2, 4, 27 og 57. Det er faktisk ganske vanlig at man har flere ulike HPV-virus typer samtidig, uttalte Guldbakke.

Ofte forsvinner vortene av seg selv, men ikke alltid.

Studier har vist at cirka 23 prosent av vorter forsvinner av seg selv innen to måneder, 30 prosent innen tre måneder, og 65-78 prosent av seg selv innen to år, ifølge Guldbakke.

LES OGSÅ: Fakta om vorter

Vorte-behandlinger

– Behandling av vorter kan være vanskelig og frustrerende. Den vanligste behandlingsformen er hva man kan kalle «destruktiv behandling». Det vil si at man forsøker å fjerne vorten ved bruk av frysing, brenning eller legemidler som Verrucid. Disse metodene fjerner den synlige vorten, men ikke vorteviruset, har Guldbakke fortalt.

Kjønnsvorter behandles ganske likt, men noe annerledes enn vanlige vorter, ifølge hudlegen:

– Her er også frysebehandling mye brukt. Man kan pensle kjønnsvorter med et liniment som heter Condyline. Aldara kan også brukes. Prinsippet for behandlingen er lik.

  • Har du spørsmål om hudplager, hudsykdommer, laserbehandling og kosmetiske behandlinger? Send inn ditt spørsmål til hudlege Kjetil Guldbakke.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-