Kviser, eller akne som det heter på fagspråket, er en vanlig tilstand - spesielt i puberteten og i tenårene, men den kan vedvare mange år etter dette. (1)
Dette er ikke årsaker til akne
Akne smitter ikke, verken fra person til person eller fra sted til sted på huden din. Acne har ikke noe med urenhet eller hygiene å gjøre.
Hvem rammes og hva er konsekvensen?
I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens kvinner ofte er mer rammet enn menn i voksen alder.
Akne kan være smertefullt og ubehagelig, men kan også føre til uttalt fysiske og psykiske påkjenninger som permanent arrdannelse, dårlig selvtillit og selvfølelse, depresjon og angst. Det er viktig å komme i gang med tidlig og effektiv behandling for å redusere risiko for arrdannelse.
Hva forårsaker akne?
I korte trekk er det dette som forårsaker akne: Når overaktive talgkjertler produserer for mye talg, kombinert med døde hudceller, blir talgkjertlene (hudens porer) tilstoppet. Bakterier, som normalt er tilstede i huden, bryter ned talgen og forårsaker betennelse.
De 10 vanligste årsakene til akne
Det er flere faktorer som fører til overaktive talgkjertler som igjen fører til akne. La oss se på de 10 vanligste årsakene til akne.
1) Hormoner
Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer androgener, som er det mannlige kjønnshormonet. Dette fører til at talgkjertlene under huden blir forstørret og produserer mer talg. For mye talg ødelegger talgkjertlens cellevegger og tillater bakterie overvekst som igjen kan føre til akne.
Også hormonforandringer ved menstruasjon, graviditet, før og under overgangsalder og ved bruk av p-piller kan alle føre til økt talgproduksjon og medvirke og forverre akne. Kvinner med Polycystisk ovariesyndrom, PCOS , også har større risiko for å få akne, da høyere nivåer av testosteron trigger problemet.
Det skal sies at hos de fleste kvinner med voksen akne finner man helt normale androgenverdier. En teori er at disse kvinnene kan ha en økt sensitivitet for sirkulerende androgener.
Alt om kviser (akne)
2) Arv
Akne er gjerne genetisk betinget. Resultater fra tvillingstudier viser at akne er svært arvelig og arv ses på som en av de største risikofaktorene for utvikling av akne.(2) Tilstanden går i familier, og har en eller begge foreldrene dine akne er det større sannsynlighet for å utvikle det selv.
3) Olje-basert skjønnhetspleie
Sminke, fuktighetskremer, lotions og hårprodukter som har pore-tettende sulfater, mineraloljer, kokosnøtt, kakaosmør og silikoner kan tilstoppe porene. Se etter hudpleie som er merket non-comedogenic, olje fri og uparfymert når du handler inn kosmetikk, kremer og solkrem. Noen harde kjemikalier fra vaskemiddel kan også irritere sensitiv hud.
Hvordan bli kvitt hudormer
4) Stress
Stress fører ikke til akne, men kan forverre allerede eksisterende akne. Psykologisk og emosjonelt stress påvirker stresshormonene kortisol og adrenalin. Disse stresshormonene stimulerer, via ulike signalveier, talgkjertlene til økt oljeproduksjon, som igjen kan føre til tilstopping av porene og økt akneutbrudd. Stress kan i denne forstand også være søvnmangel.
5) Medisiner
Medisiner som inneholder androgener, kortison, visse epilepsimedisiner, halogener, ciclosporin, azathioprine, epidermal growth factor inhibitors (en type kreftmedisin), biologisk medisin (TNF alfa hemmere, men det er sjelden), noen medisiner brukt mot tuberkulose eller lithium kan forverre akne. Kortisonkremer kan føre til det som kalles steroidakne. Rene progesteronholdige medikamenter, som p-stav, kan forårsake eller forverre tilstanden. (2) Anabole steroider kan føre til utbredt akne.
6) Diett
Sammenhengen mellom mat og akne er et omdiskutert tema. Nyere data gir mulige holdepunkter for at matinntak med høy glykemisk indeks (såkalte raske karbohydrater) kan være assosiert med akne. Det finnes en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos personer som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil "kurere" ens akneproblemer, hvilket er lite sannsynlig og ikke kan anbefales.
Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet noen grunner til å anbefale endringer i diett hos personer med kviser. (5)
7) Trykk mot huden
Hyppig berøring av ansiktet eller hyppig eksponering av gjentatt friksjon kan forverre akne. Mobiltelefoner, luer, hatter, hjelm, hakereimer, munnbind som er aktuelt i disse Covid19 dager, og dine egne hender kan forårsake oppsamling av svette, talg, oljer og bakterier - som tilstopper porene som igjen fører til akne.
LES OGSÅ: MASKNE: KVISER ETTER BRUK AV MUNNBIND
8) Å klemme kviser
Når du forsøker å klemme en kvise er det lett «å dytte» bakteriekoloniene med inflammasjon ytterligere ned i og under huden. Dette kan føre til ytterligere blokkering av utførselsganger med hevelse, rødhet og flere kviser. Det øker også risiko for arrdannelse.
Kviser og arr
9) For mye sol
Sol forårsaker uttørring av huden, som igjen trigger mer oljeproduksjon for å kompensere. Ytterligere oljeproduksjon fører til ytterligere akne.
10) Partnerens skjeggstubber
Dersom huden er i kontakt med partnerens skjegg, skjeggstubber eller bart fører dette til friksjon og irritasjon som igjen kan føre til økt talgproduksjon og akne.
Behandling
Det tar som regel noe tid å bli kvitt akne, men reseptbelagte kremer eller piller vil kunne hjelpe deg med å få orden på kvisene og unngå arrdannelse. Målrettet hudpleie kan være effektivt ved mild aknetendens, men jeg anbefaler at man er raskt ut med å oppsøke lege eller hudlege for å få hjelp dersom man opplever kviser som plager en fysisk eller psykisk, vedvarer over lengre tid eller som setter merker i huden.
Kilder
1) Langeland, Tor: akne i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. november 2020
2) Behandling av akne.Tidsskr Nor Legeforen 2019doi: 10.4045/tidsskr.18.0946
3) Dermnet.nz Acne due to a medicine, Author: Reviewed and updated by Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand; Vanessa Ngan, Staff Writer; Clare Morrison, Copy Editor, 2014.
4) Dermnet.nz What causes acne? Created 1999. Reviewed and updated by Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand; Vanessa Ngan, Staff Writer; and Clare Morrison, Copy Writer; June 2014.
