Thea var 16 år da hun fikk føflekkreft. - Forby solarium!

- Jeg visste at man burde smøre seg for å ikke bli solbrent, men jeg var ikke klar over hvor alvorlig det kunne bli dersom man ikke beskyttet huden.

VIL FJERNE REKLAME FOR SOLARIUM: - Drømmen er at Norge skal følge Australia sitt eksempel, og forby solarium for alle som ikke har medisinsk grunn til å bruke det, sier Thea. Foto: Privat
VIL FJERNE REKLAME FOR SOLARIUM: - Drømmen er at Norge skal følge Australia sitt eksempel, og forby solarium for alle som ikke har medisinsk grunn til å bruke det, sier Thea. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Thea Margrethe Kvikne (24) trodde at hun hadde fått et stikk på foten, da hun oppdaget et rundt, rødt merke oppå foten. Den vokste, og så ut som en vorte. Etter hvert ble den såpass ubehagelig da Thea hadde på seg fotballsko, at den måtte fjernes.

- Jeg mistenkte aldri at det var noe galt, ettersom jeg hadde slitt en del med fotvorter, og antok at det var en fotvorte med en litt rar plassering.

Når en føflekk eller vorte fjernes, er det vanlig at den blir undersøkt, slik at man kan oppdage kreft. Tanken på kreft hadde ikke engang streifet Thea. Ettersom hun var under 18 år, var det moren hennes som først fikk beskjeden fra fastlegen.

- Jeg skjønte at det var noe galt da mamma kom og hentet meg, sier Thea.

Føflekkreft

Thea hadde føflekkreft, og ble henvist til Haukeland sykehus. Der fikk hun grundig og rask oppfølging. Hun fikk kirurgisk behandling i to omganger, og var på hyppige kontroller.

- Kulen ble operert bort først, og så måtte jeg få hudtransplantasjon fra magen, da det var lite hud å «lukke med» oppå foten. Andre operasjon var fjerning av alle lymfeknuter i venstre lysk på grunn av spredning til lymfeknutene der, forteller hun.

HUDTRANSPLANTASJON: Thea måtte transplantere hud fra magen til foten, slik at det ble nok hud til å kunne lukke såret. Foto: Privat
HUDTRANSPLANTASJON: Thea måtte transplantere hud fra magen til foten, slik at det ble nok hud til å kunne lukke såret. Foto: Privat Vis mer

I etterkant av begge operasjonene fikk Thea sårkontroller og radiologisk kontroll i form av PET-scan og CT. Hun har også blitt fulgt opp av hudlege i fem år, og hatt ultralydkontroll av lyskene for å utelukke spredning. Først hver tredje måned i to år, og deretter hvert halvår i tre år.

- Jeg ble etter hvert vant til kontrollene, og jeg følte meg godt ivaretatt hver gang. Jeg er veldig glad for helsevesenet vi har i Norge, sier hun.

PÅ SYKEHUSET: Måtte gjennom to operasjoner. Tiden ble lang og Thea følte seg alene. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: Måtte gjennom to operasjoner. Tiden ble lang og Thea følte seg alene. Foto: Privat Vis mer

Skjønte ikke alvoret

- Hva tenkte du da du fikk kreftbeskjeden?

- Jeg skjønte ikke helt alvoret med en gang, så jeg husker at jeg var veldig opptatt av å få gjort leksene mine. Jeg tenkte at det ville bli kjipt å miste håret, og ikke få vært med på ting. Jeg hadde ikke så mange tanker rundt sykdommen mens behandlingen sto på, for da skjedde det noe hele tiden jeg kunne fokusere på. Reaksjonen kom først i etterkant.

Thea forteller at hun var såpass ung at hun ikke hadde et spesielt virkelighetsnært forhold til kreft.

- Jeg tenkte at det var noe gamle folk får, og noen få unge som er veldig uheldige. Jeg hadde aldri trodd at det skulle ramme meg.

ARR: Thea har tydelige arr fra operasjonene. Foto: Privat
ARR: Thea har tydelige arr fra operasjonene. Foto: Privat Vis mer

Sjelden unge rammes

Føflekkreft er en type hudkreft som bør oppdages så tidlig som mulig. Man bør oppsøke lege dersom man oppdager endring i en eksisterende føflekk, eller dersom det har vært rask tilkomst av en ny pigmentert flekk. Endringene kan være i form av økt størrelse, fargeforandring, at flekken blør, klør, stikker eller gjør vondt.

Ingrid Stenstadvold Ross, Kreftforeningens generalsekretær, forteller at det er svært sjelden tenåringer rammes av føflekkreft. Blant unge mellom 10 og 20 år, er det ifølge Kreftregisteret under fem tilfeller hvert år.

- De fleste som får kreft er over 50 år, og forekomsten øker med alderen. Dette gjelder også føflekkreft.

KREFTFORENINGENS GENERALSEKRETÆR: Ingrid Stenstadvold Ross. Foto: Jorunn Valle Nilsen
KREFTFORENINGENS GENERALSEKRETÆR: Ingrid Stenstadvold Ross. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Vanlig kreftform

Føflekkreft er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år.

- De fleste tilfeller har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium, så dette er en kreftform hvor mange tilfeller kan forebygges, forklarer Ross.

Prognosen er vanligvis god: Nesten ni av ti tilfeller av føflekkreft oppdages før det har spredd seg.

- Disse opereres og er friske igjen etter operasjonen. I disse tilfellene overlever 93 prosent av mennene, og 98 prosent av kvinnene, i fem år eller mer. Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer, overlever 36 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene fem år eller mer, sier Ross.

LES OGSÅ: Føflekkreft i øyet

Følte seg utenfor

Det Thea syntes var vanskeligst mens kreftbehandlingen sto på, var følelsen av å være utenfor. Hun følte seg veldig alene.

- Jeg var ganske ensom fordi vennene mine tok litt avstand, da de syntes hele situasjonen var skummel, og ikke visste hva de skulle gjøre. Det var også vanskelig å være så avhengig av hjelp fra andre. Etter hudtransplantasjonen fikk jeg nesten ikke lov til annet enn å gå på do – jeg var helt avhengig av hjelp til alt fra sårstell til dusjing, sier hun.

Den aller viktigste lærdommen Thea tok med seg videre, er at livet er skjørt, og at man må leve mens man kan.

- Gjør det som gir deg glede, og gi litt faen i forventningene om å gjøre det bra på skolen, for eksempel. Det er relasjonene til menneskene som betyr noe i livet ditt som er viktigst, samt at du har det gøy og er lykkelig.

TØFF TID: Thea følte seg veldig ensom mens kreftbehandlingen sto på. Foto: Privat
TØFF TID: Thea følte seg veldig ensom mens kreftbehandlingen sto på. Foto: Privat Vis mer

Svært bevisst på solvett

En annen ting er solvett – det har Thea lært mye om, og blitt veldig bevisst på. Hun var selv en av dem som ikke visste viktigheten av det tidligere.

- Jeg visste at man burde smøre seg for å ikke bli solbrent, men jeg var ikke klar over hvor alvorlig det kunne bli dersom man ikke beskyttet huden. Jeg har aldri vært en person som har tatt solarium, mye fordi jeg ikke syntes det var pent å være så brun. I tillegg var det ikke så tilgjengelig der jeg kommer fra, men jeg visste ikke hvor farlig det var.

Nå har Thea en såpass stor kolleksjon av solkremer, at det kunne holdt til et lite apotek.

- Jeg har fått en slags avhengighet når det gjelder å kjøpe solkrem. Jeg har med solkrem over alt på sommeren, og jeg ber folk rundt meg om å smøre seg titt og ofte.

LES OGSÅ: - Det finnes ingen god grunn til å bruke solarium

Ønsker å fjerne reklame for solarium

Thea har et stort ønske om at det skal bli slutt på å reklamere for solarium i det offentlige.

- Drømmen er at Norge skal følge Australia sitt eksempel, og forby solarium for alle som ikke har medisinsk grunn til å bruke det. Nå finnes det så mange gode alternativ med selvbruning, så jeg tenker det er helt unødvendig å ligge der og ødelegge seg for litt brunfarge. Det er ikke lov å reklamere for alkohol og tobakk, så hvorfor er det lov med solarium? spør hun.

SEKS TEGN: Dette kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

Liten risiko for senskader

Dersom føflekkreft blir oppdaget tidlig, er risikoen for senskader lav. Men alle får arr etter operasjonen.

- Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og det ikke er spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kan føre til lymfødem, noe som gjør at lymfesystemet blir redusert, forklarer Ross.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer