Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Mange opplever å få pigmentflekker når de blir eldre. Men hvordan kan du vite om de burde fjernes eller ikke?

PIGMENTFLEKKER: oppstår med alderen, og skyldes oftest solpåvirkning eller hormoner. Foto: NTB Scanpix
PIGMENTFLEKKER: oppstår med alderen, og skyldes oftest solpåvirkning eller hormoner. Foto: NTB ScanpixVis mer

Det finnes ulike typer pigmentflekker. Vanligste årsak er solutløste pigmentflekker, såkalte leverflekker (også kalt aldersflekker).

– Disse pigmentflekkene oppstår med alderen, og skyldes direkte solpåvirkning av huden, sier spesialist i hudsykdommer, Eli Janne Fiskerstrand.

Fra 40-års alder svekkes hudens evne til å regenerere seg etter soleksponering, dermed kan disse leverflekkene oppstå.

Hos mennesker som er disponert for solflekker, vil solen øke dannelsen av pigment i melanocyttene (celler som produserer melanin, et mørkt pigment ansvarlig for fargen på hår og hud). Da kan det oppstå regelmessige runde flekker i huden.

– I og med at det er solutløste flekker, oppstår disse på hud som er mest utsatt for sol, som i ansikt og på hender. Disse flekkene har jevn og ensartet farge, forklarer Fiskerstrand som jobber vd klinikken Hudspesialisten.

Føflekker

Melasma - brune pigmentflekker

Melasma er en annen variant av pigmentflekker, og skyldes en kombinasjon av hormoner (østrogen) og sol. Fargeforandringen ses som skjoldete, brune flekker.

– Flekkene er ofte symmetriske, og oppstår i panne, på overleppe og kinn. Ofte er det arvelig betinget. Det kan også komme ved endring i hormonstatus.

Melasma ses hyppig hos gravide (70 prosent) og hos kvinner som bruker p-piller (10 prosent). Det kan også komme som en bivirkning av legemidler, slik at huden blir overfølsem for sol. Personer som bruker epilepsimedisinen Fenytoin har økt forekomst av melasma.

– Både melasma og solutløste flekker kan forebygges ved bruk av høy solfaktor, helst faktor 50, gjerne i kombinasjon med hodeplagg som skjermer for direkte sol mot ansiktet, råder Fiskerstrand.

LES OGSÅ: Arr etter kviser. Kan man behandle dette?

Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Pigmentflekker fører sjeldent til hudkreft

Solutløste flekker er helt flate, og består kun av økt mengde brunt fargestoff i huden.

– Slike pigmentflekker vil i svært sjeldne tilfeller kunne utvikles til hudkreft. Flekkene vil da forandre seg, bli uregelmessige med forskjellige typer farger, sier hudspesialisten.

Les mer om: Hudkreft

Det finnes forskjellige behandlingsmetoder dersom man skal fjerne solutløste pigmentflekker. Etter en slik behandling er det viktig å bruke solfaktor 50 som beskyttelse, slik at flekkene ikke kommer tilbake.

– Frysebehandling med flytende nitrogen, laserbehanding eller kjemisk peel fungerer bra. Melasma kan kun behandles med fraxel laser.

Fraxel-lasere har bedre virkning enn tradisjonelle pigmentfjerningslasere, da det går dypere inn i huden. Kun 20-30 prosent av huden behandles per gang, og etter fire-fem behandlinger får huden en jevn og fin farge.

Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Les også: Har du slike føflekker bør du oppsøke lege

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Når bør pigmentflekkene fjernes?

Ved laserbehandling får du briller som skal beskytte øynene, mens legen «skyter» på pigmentflekken med laserlys. Punktene på lyset er 3-6 mm i diameter. Behandlingen kan være litt ubehagelig – det kan kjennes ut som en «brennende» stikking i huden. Man bør unngå sol de siste fire ukene før en slik behandling.

– Pigmentflekker må undersøkes og eventuelt fjernes dersom de er flerfarget, uregelmessige i formen eller har en knutete overflate. Godartede pigmentflekker er flate, ensfarget og noenlunde regelmessig avgrenset, forklarer Fiskerstrand.

Noen velger å fjerne pigmentflekker av kosmetiske hensyn, selv om flekkene er godartede og dermed ikke farlig.

Det kan ta tid å bil helt kvitt pigmentflekker, men skal du først starte med behandlingen bør det gjøres på høst- eller vinterstid, ettersom du må være forsiktig med solen. I mørketiden er vi ikke like eksponert for sol, derfor egner denne tiden seg best.

Aller helst bør man forebygge slik at man unngår behandling. Bruk solfaktor også om vinteren. Det kan være lurt å skaffe seg en dagkrem med solfaktor i, slik at du beskytter deg året rundt.

Har du spørsmål om hudsykdommer? Send inn ditt spørsmål til Lommelegens hudlege Kjetil Guldbakke.