Hudkreft

Det finnes flere typer hudkreft, med ulike symptomer og prognose. Hudkreft er den vanligste kreftformen i verden.

TRE TYPER HUDKREFT: Fra venstre: Basaliomer, føflekkreft og plateepitelkarsion er de vanligste hudkrefttypene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TRE TYPER HUDKREFT: Fra venstre: Basaliomer, føflekkreft og plateepitelkarsion er de vanligste hudkrefttypene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Ved kreft begynner celler å dele seg ukontrollert som følge av DNA-skader som har oppstått på ulike måter. Hudkreft er når kreft oppstår med utgangspunkt i en av hudens celler.

Hva er hudkreft?

Det finnes flere typer hudkreft, avhengig av hvilken type celle i huden som kreftsykdommen oppstår i. Det er særlig to celletyper som er utgangspunkt for hudkreft, hornceller (keratinocytter) og pigmentceller (melanocytter). Risikoen for hudkreft øker med uttalt soleksponering uten beskyttelse og solariumbruk.

Huden er vår ytre barriere mot omgivelsene, og utsettes for både kjemikalier og skadelig stråling . Spesielt viktig i denne sammenheng er ultraviolette (UV) stråler fra solen.

Heldigvis er det slik at den vanligste formen for hudkreft, basaliom, er den minst alvorlige med hensyn til sykelighet og overlevelse. Dette er i motsetning til føflekkreft, som er en potensielt alvorlig kreftform. (1) (2)

LES OGSÅ: Forskjellen på en godartet og ondartet svulst

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

De tre vanligste typer hudkreft

De tre vanligste former for hudkreft er:

  • Basalcellekarsinom (basaliom)
  • Platecellekarsinom
  • Føflekkreft (Malignt melanom)

LES OGSÅ: Ulike typer vorter (se bilder)

BASALCELLEKREFT: Den vanligste typen hudkreft, og den mest ufarlige formen for hudkreft. Denne vokser sakte, og oppstår ofte i ansikt.
BASALCELLEKREFT: Den vanligste typen hudkreft, og den mest ufarlige formen for hudkreft. Denne vokser sakte, og oppstår ofte i ansikt. Vis mer

Basaliom / basalcellekarsinom

Basalcellekarsinom (også kalt basaliom) er den vanligste type hudkreft og utgår fra de basale horncellene i overhuden vår -det øverste hudlaget. Det kan se ut som en kul eller sår i huden som vokser langsomt og lett begynner å blø. Kulen eller såret er ikke smertefullt. Utseende kan variere noe. Det er ikke uvanlig at basaliom ser ut som en kvise som ikke forsvinner. De oppstår ofte på kroppen der du blir mye utsatt for sol, som ansiktet eller overkroppen. Nese eller neseroten er et vanlig sted for denne krefttypen.

PLATEEPITELKARSINOM: Rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul som vokser raskt. Oppstår i hud som har været utsatt for mye sol.
PLATEEPITELKARSINOM: Rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul som vokser raskt. Oppstår i hud som har været utsatt for mye sol. Vis mer

Plateepitelkarsinom

Plateepitelkarsinomene (også kalt spinocellulær kreft) utgår også fra horncellene. Typisk er endringer i huden form av en rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul. Denne kulen kan vokse ganske så raskt, og oppstår i områder utsatt for sol over lang tid.

Mange plateepitelkarsinomer utgår fra et forstadium som kalles aktinisk keratose, eller solare keratoser som er en godartet svulst i solskadet hud hos eldre.

Endetarmskreft er som regel et såkalt plateepitelkarsinom, som vil si at kreften oppstår i det ytre hudlaget.

ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Føflekkreft, malignt melanom

Føflekkreft, kjent som malignt melanom på fagspråket, er kreft som oppstår i hudens pigmentceller (melanocytter). Disse cellene produserer stoffet melanin, som gir huden brunfarge, men finnes også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike pigmentceller. Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er adskillig mer aggressiv og vil raskere kunne gi spredning til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

«70% av føflekkreft oppstår i nye føflekker du ikke hadde tidligere, vær derfor ekstra oppmerksom på helt nye føflekker som vokser»

Utseendet av føflekkreft kan variere, men er typisk en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt hevelse.

Kun 30% av føflekkreft oppstår i eksisterende føflekker, og derfor skal man være ekstra oppmerksom på helt nye føflekker som vokser. ABCDE-regelen er en systematisk praktisk tilnærming for å vurdere føflekker. Har du slike føflekker bør du oppsøke lege.

Andre typer hudkreft

Det finnes flere typer hudkreft utover de 3 nevnte, men disse er betydelig sjeldnere og utgjør kun en liten del. Noen av disse inklderer:

  • Merkelcellekarsinom
  • Kaposis sarkom
  • Hudadnekssvulster

Hvor vanlig er de ulike typene av hudkreft?

Hudkreft sett under ett er den vanligste krefttypen av alle, og man estimerer at det oppstår over 20 000 tilfeller av basalcellekarsinom i Norge årlig. I 2019 var det registrert 2 741 tilfeller av plateepitelkarsinom, mens det ble registrert 2 330 tilfeller av føflekkreft. De andre undertypene av hudkreft er så sjeldne at det kun forekommer noen titalls av disse i Norge i året.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

image: Seborreiske keratoser (senilvorter)

Seborreiske keratoser (senilvorter)

Hvem er mest utsatt for hudkreft?

Mennesker med lysere hudfarge er mest utsatt da de har mindre pigment som kan absorbere den skadelige strålingen.

Hudkreft er generelt forbundet med høy alder, likevel er føflekkreft den nest hyppigste kreftformen hos de mellom 25-49 år, både blant menn og kvinner. Norge ligger dessverre nesten helt i verdenstoppen hva gjelder forekomst av føflekkreft, og forekomsten øker spesielt hos menn over 60 år.

Er hudkreft arvelig?

Det finnes sjeldne, arvelige tilstander / syndromer som gir økt sjanse for å utvikle hudkreft, og da ofte i ung alder, blant annet Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum.

Når det gjelder føflekkreft, er det kjent at ved 5-10% av tilfellene finnes det en arvelig disposisjon der nære slektninger har hatt sykdommen. Medfødte store føflekker (kjempenevi) og et høyt antall føflekker er også risikofaktorer.

Hva er symptomer på hudkreft?

Hudkreft gir ofte ikke symptomer utover lokale symptomer fra selve svulsten i huden (eller eventuelt i slimhinnen eller øyet ved føflekkreft), som kan klø, være lettblødende og danne sår.

LES OGSÅ: Disse symptomene på kreft bør du vite om

Hva er symptomene ved spredning?

Spredning (metastaser), er en risiko ved føflekkreft. Spredning kan være i hudområdet hvor føflekkreften var lokalisert, eller fjernt til andre deler av kroppen. Disse vil gi symptomer avhengig av hvor i kroppen de er, i tillegg til generelle symptomer som vekttap, blodmangel og slapphet, eksempelvis.

Hva annet kan det være?

De ulike typene av hudkreft kan ligne på en hel rekke andre tilstander. Basalcelle- og plateepitelkarsinomene kan ligne på tilstander assosiert med sår og fortykket hud, for eksempel psoriasis. Føflekkreft kan forveksles med godartete føflekker, ulike vorter eller blødninger i vorter eller i huden for øvrig, pigmentholdige bindevevskuler, og mange flere. (1) (2)

LES OGSÅ: Kviser (akne)

Når bør man oppsøke lege?

Ved mistanke om enhver form for kreft skal man alltid søke lege så snart som mulig. Det er viktig å følge med på kuler og sår som ikke gror, og spesielt føflekker som bryter med ABCDE-prinsippene for en normal føflekk. Hvis man får behandling i et tidlig stadium bedres prognosen.

image: Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Hvordan stilles diagnosen?

Da hudkreften normalt sitter på huden på kroppen vil legen som regel fatte mistanke basert på utseendet og typiske tegn ved svulsten eller føflekken, supplert med blant annet sykehistorie med symptomer og sykdom i familien. For å bekrefte diagnosen kan legen fjerne svulsten helt, eller ved tvil ta en vevsprøve (biopsi), og sende denne inn til vurdering hos en patolog som ser på preparatet i mikroskop.

Avhengig av krefttype og mistanke om spredning vil det blant annet kunne bli aktuelt med ulik bildediagnostikk for å se etter spredning til lymfeknuter eller andre steder i kroppen. (1) (2)

Hvordan behandles hudkreft?

Til behandlingen av basalcelle- og plateepitelkarsinom benytter man hovedsakelig kirurgisk fjerning, stråling, eller såkalt fotodynamisk behandling - der kirurgisk fjerning er det vanligste alternativet. Hvilke metoder som benyttes vil avhenge av størrelse og lokalisasjon på svulsten - operasjonen kan være mer omfattende hvis svulsten er stor eller i et komplisert område, som for eksempel i ansiktet. Formålet med behandlingen er å fjerne kreften helt, og å forhindre fremtidig residiv - at kreften kommer tilbake.

Den normalt eneste helbredende behandlingen av føflekkreft er tidlig kirurgi med fjerning av kreftsvulsten før kreften har spredt seg. Når kreften har spredt seg til andre organer har sykdommen en betydelig dårligere prognose, da føflekkreft normalt responderer dårlig på andre tradisjonelle behandlingsalternativer som cellegift og stråling, og disse alternativene vil derfor hovedsakelig være aktuelle ved livsforlengende / lindrende behandling.

Såkalt immunterapi som hjelper vårt eget immunsystem med å angripe kreftcellene er et behandlingsalternativ som har vist lovende resultater med god effekt hos mange pasienter, og det har generelt vært mye utvikling innen føflekkreftbehandling de siste årene. For mer om behandling av føflekkreft, se her. (1) (2)

image: Leverflekker (solar lentigo)

Leverflekker (solar lentigo)

Hva er prognose og dødelighet?

Selv om hudkreft er den aller vanligste kreftformen, er dødeligheten lav.

Prognosen ved basalcelle- og plateepitelkarsinom er god, med en helbredelsesrate for basalcellekarsinom på rundt 90%.

Helbredelsesraten er noe mindre ved plateepitelkarsinom som i noe større grad kan spre seg, men lokal sykdom vil oftest ha god prognose.

Prognosen ved føflekkreft er god i forhold til andre kreftformer, men er svært varierende avhengig av i hvilket stadium kreften er og hvilken undertype det er - med gode utsikter om den kun er lokalisert til den aktuelle føflekken, mens prognosen blir adskillig verre dersom kreften har spredt seg til andre organer i kroppen. Prognosen har blitt bedre de siste årene, noe som blant annet skyldes at diagnosen stilles tidligere enn før - noe av dette kan tilskrives en større oppmerksomhet rundt føflekkreft i samfunnet.

Hvordan følges jeg opp etter gjennomgått hudkreft?

Avhengig av stadium og type hudkreft, vil det bli aktuelt med et oppfølgingsprogram som skal fange eventuelt tilbakefall eller oppdage spredning så tidlig som mulig. Dette kan for eksempel inkludere kontroller med ultralydundersøkelser eller annen bildediagnostikk. (1) (2)

Kilder:

Revisjon av Jon Øyvind Holm, hudlege. 19.04.2021.Opprinnelig skrevet av Rune Erlandsen. lege. 2018. Kilder: 1) Oncolex - hud 2) Oncolex - føflekk 3) Uptodate 4) Uptodate