TRE TYPER HUDKREFT: Fra venstre: Basaliomer, føflekkreft og plateepitelkarsion er de vanligste hudkrefttypene.
TRE TYPER HUDKREFT: Fra venstre: Basaliomer, føflekkreft og plateepitelkarsion er de vanligste hudkrefttypene.Vis mer

Hudkreft

Det finnes flere typer hudkreft, med ulike symptomer og prognose. Hudkreft er den vanligste kreftformen i verden.

Hudkreft er en krefttilstand som oppstår i en av hudens celler. Ved kreft begynner celler å dele seg ukontrollert som følge av DNA-skader som har oppstått på ulike måter.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Hva er hudkreft?

Det finnes flere undertyper hudkreft, avhengig av hvilken type celle som kreftsykdommen oppstår i. Huden er vårt største organ, og ligger som vår ytre barriere utsatt til med tanke på DNA-skadelig stråling i ulike former, men spesielt UV-stråler fra solen, som man tenker er skyld i størstedelen av hudkrefttilfeller. Følgelig er risikoen for hudkreft spesielt sterkt assosiert med uttalt soleksponering uten beskyttelse og solariumbruk.

Hudkreft er faktisk den vanligste kreftformen globalt sett, men de vanligste hudkrefttypene er langsomt voksende og sprer seg sjelden, noe som gjør prognosen god. Dette er i motsetning til en av de mer beryktede formene for hudkreft, nemlig føflekkreft, som er en alvorlig og aggressiv kreftform som kan spre seg selv etter kort tid. I denne saken ser vi på hudkreft generelt og de vanligste typene. (1) (2)

LES OGSÅ: Forskjellen på en godartet og ondartet svulst

Hva er de vanligste typer hudkreft?

Huden vår har mange funksjoner: beskyttelse fra omverdenen, regulering av temperatur, og regulering av væske- og saltbalansen er bare noen av disse. Huden består på mikronivå av flere lag med ulike celletyper som har forskjellige funksjoner. Krefttypene kan derfor arte seg ganske så ulikt avhengig av hvilken celletype kreften utgår fra. Videre følger de tre hovedtyper hudkreft.

LES OGSÅ: Ulike typer vorter (se bilder)

BASALCELLEKREFT: Den vanligste typen hudkreft, og den mest ufarlige formen for hudkreft. Denne vokser sakte, og oppstår ofte i ansikt.
BASALCELLEKREFT: Den vanligste typen hudkreft, og den mest ufarlige formen for hudkreft. Denne vokser sakte, og oppstår ofte i ansikt. Vis mer

Basaliom / basalcellekarsinom

Basalcellekarsinom (også kalt basaliom) er den aller vanligste typen hudkreft, som nesten en tredjedel av oss utvikler i løpet av livet - heldigvis er dette en “snill” kreftform, som nesten aldri sprer seg. Basalcellekarsinomene utgår fra det såkalte basalcellelaget i overhuden, og arter seg vanligvis som en smertefri kul eller sår / voll i huden som vokser langsomt, og som typisk er lettblødende og ikke gror, men de kan ha noe varierende utseende. Ofte oppstår de på soleksponert hud i ansiktet, på et øre eller i nakken.

PLATEEPITELKARSINOM: Rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul som vokser raskt. Oppstår i hud som har været utsatt for mye sol.
PLATEEPITELKARSINOM: Rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul som vokser raskt. Oppstår i hud som har været utsatt for mye sol. Vis mer

Plateepitelkarsinom

Plateepitelkarsinomene (omtales noen ganger som spinocellulær kreft) oppstår i en celletype kjent som plateepitel. De er ikke alltid lett å skille fra basalcellekarsinomene kun basert på utseendet med det blotte øye, men oppstår klassisk i form av en rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul. Denne kulen kan vokse ganske så raskt, og oppstår i områder utsatt for sol over lang tid.

Mange plateepitelkarsinomer utgår fra et forstadium som kalles aktinisk keratose som er en godartet svulst i solskadet hud hos eldre.

Endetarmskreft er som regel et såkalt plateepitelkarsinom, som vil si at kreften oppstår i det ytre hudlaget.

ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ONDARTET FØFLEKK: Tre eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Føflekkreft

Føflekkreft, kjent som malignt melanom på fagspråket, er kreft som har oppstått i såkalte melanocytter, som er pigmentproduserende celler som er ansvarlige for hudfargen vår. Disse cellene finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter. Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er adskillig mer aggressiv og vil raskere gi spredning av kreften til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

Utseendet av føflekkreft kan variere, men er typisk en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt hevelse.

Kun 30% av føflekkreft oppstår i eksisterende føflekker, og derfor skal man være ekstra oppmerksom på helt nye føflekker som vokser - men man skal også inspisere eksisterende føflekker regelmessig. For mer om føflekkreft spesielt, og de viktige ABCDE-kriteriene man bruker til å vurdere føflekker. Har du slike føflekker bør du oppsøke lege.

Andre typer hudkreft

Det finnes flere typer hudkreft utover de 3 nevnte, men disse er betydelig sjeldnere og utgjør kun en liten del. Noen av disse inklderer:

  • Merkelcellekarsinom
  • Kaposis sarkmom
  • Hudadnexsvulster

(1) (2) (3) (4)

Hvor vanlig er de ulike typene av hudkreft?

Hudkreft sett under ett er den vanligste krefttypen av alle, og man estimerer at det oppstår omtrent 12.000 tilfeller av basalcellekarsinom årlig. I 2015 var det registrert 1884 tilfeller av plateepitelkarsinom, mens det ble registrert 2001 tilfeller av føflekkreft. De andre undertypene av hudkreft er så sjeldne at man antar at det kun totalt forekommer 5-20 av disse i Norge i året.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

Hvem er mest utsatt for hudkreft?

Mennesker med lysere hudfarger er ytterligere utsatt da de har mindre pigment som kan absorbere den skadelige strålingen.

Hudkreft er generelt assosiert med høy alder og DNA-skader i huden over tid, likevel er føflekkreft den nest hyppigste kreftformen hos de mellom 15-54 år. Norge ligger dessverre nesten helt i verdenstoppen hva gjelder forekomst av føflekkreft, og forekomsten øker spesielt hos menn over 60 år.

Er hudkreft arvelig?

Det finnes sjeldne, arvelige tilstander / syndromer som gir økt sjanse for å utvikle hudkreft, og da ofte i ung alder, blant annet Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum.

Når det gjelder føflekkreft, er det kjent at ved 5-10% av tilfellene finnes det en arvelig disposisjon der nære slektninger har hatt sykdommen. Medfødte store føflekker (kjempenevi) og et høyt antall føflekker (minst 50) er også risikofaktorer. Personer med økt risiko for føflekkreft vil kunne tilbys oppfølging for å kunne diagnostisere føflekkreft raskere.

Hva er symptomer på hudkreft?

Hudkreft gir ofte ikke symptomer utover lokale symptomer fra selve svulsten i huden (eller eventuelt i slimhinnen eller øyet ved føflekkreft), som kan klø, være lettblødende og danne sår.

LES OGSÅ: Disse symptomene på kreft bør du vite om

Hva er symptomene ved spredning?

Ved spredning (metastaser), noe som er svært uvanlig for andre hovedtyper enn føflekkreft, kan disse metastasene gi symptomer avhengig av hvor i kroppen de er, i tillegg til generelle symptomer på kreft.

Hva annet kan det være? (Differensialdiagnoser)

De ulike typene av hudkreft kan ligne på en hel rekke andre tilstander. Basalcelle- og plateepitelkarsinomene kan ligne på tilstander assosiert med sår og fortykket hud, for eksempel psoriasis. Føflekkreft kan forveksles med godartete føflekker, ulike vorter eller blødninger i vorter eller i huden for øvrig, pigmentholdige bindevevskuler, og mange flere. (1) (2)

LES OGSÅ: Kviser (akne)

Når bør man oppsøke lege?

Ved mistanke om enhver form for kreft skal man alltid søke lege så snart som mulig. Det er viktig å følge med på kuler og sår som ikke gror, og spesielt føflekker som bryter med ABCDE-prinsippene for en normal føflekk. Hvis man får behandling i et tidlig stadium bedres prognosen.

Hvordan stilles diagnosen?

Da hudkreften normalt sitter på huden på kroppen vil legen som regel fatte mistanke basert på utseendet og typiske tegn ved svulsten eller føflekken, supplert med blant annet sykehistorie med symptomer og sykdom i familien. For å bekrefte diagnosen kan legen fjerne svulsten helt, eller ta en vevsprøve (biopsi), og sende denne inn til vurdering hos en patolog som ser på preparatet i mikroskop.

Avhengig av krefttype og mistanke om spredning vil det blant annet kunne bli aktuelt med ulik bildediagnostikk for å se etter spredning til lymfeknuter eller andre steder i kroppen. (1) (2)

Hvordan behandles hudkreft?

Til behandlingen av basalcelle- og plateepitelkarsinom benytter man hovedsakelig kirurgisk fjerning, stråling, eller såkalt fotodynamisk behandling - der kirurgisk fjerning er det vanligste alternativet. Hvilke metoder som benyttes vil avhenge av størrelse og lokalisasjon på svulsten - operasjonen kan være mer omfattende hvis svulsten er stor eller i et komplisert område, som for eksempel i ansiktet. Formålet med behandlingen er å fjerne kreften helt, og å forhindre fremtidig residiv - at kreften kommer tilbake.

Den normalt eneste helbredende behandlingen av føflekkreft er tidlig kirurgi med fjerning av kreftsvulsten før kreften har spredt seg. Når kreften har spredt seg til andre organer har sykdommen en betydelig dårligere prognose, da føflekkreft normalt responderer dårlig på andre tradisjonelle behandlingsalternativer som cellegift og stråling, og disse alternativene vil derfor hovedsakelig være aktuelle ved livsforlengende / lindrende behandling.

Såkalt immunterapi som hjelper vårt eget immunsystem med å angripe kreftcellene er et behandlingsalternativ som har vist lovende resultater med god effekt hos mange pasienter, og det har generelt vært mye utvikling innen føflekkreftbehandling de siste årene. For mer om behandling av føflekkreft, se her. (1) (2)

Hva er prognose og dødelighet?

Selv om hudkreft er den aller vanligste kreftformen, er dødeligheten lav.

  • Prognosen ved basalcelle- og plateepitelkarsinom er god, med en helbredelsesrate for basalcellekarsinom på rundt 90%.
  • Helbredelsesraten er noe mindre ved plateepitelkarsinom som i noe større grad kan spre seg, men lokal sykdom vil ofte ha god prognose.
  • Prognosen ved føflekkreft er god i forhold til andre kreftformer, men er svært varierende avhengig av i hvilket stadium kreften er og hvilken undertype det er - med svært gode utsikter om den kun er lokalisert til den aktuelle føflekken, mens prognosen blir adskillig verre dersom kreften har spredt seg til andre organer i kroppen. Prognosen har blitt bedre de siste årene, noe som blant annet skyldes at diagnosen stilles tidligere enn før - noe av dette kan tilskrives en større oppmerksomhet rundt føflekkreft i samfunnet.

Hvordan følges jeg opp etter gjennomgått hudkreft?

Avhengig av stadium og type hudkreft, vil det bli aktuelt med et oppfølgingsprogram som skal fange eventuelt tilbakefall eller oppdage spredning så tidlig som mulig. Dette kan for eksempel inkludere kontroller med ultralydundersøkelser eller annen bildediagnostikk. (1) (2)

Hudlegene har svart på spørsmål om hudkreft

Kilder: 1) Oncolex - hud 2) Oncolex - føflekk 3) Uptodate 4) Uptodate