Føflekker – når bør du oppsøke lege?

Kjenn dine egne føflekker – og er det endringer i farge, størrelse eller overflate bør du oppsøke legen din for en sjekk.

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Føflekkene dannes i barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker, men får da i stedet aldersvorter og pigmentflekker i huden som skyldes soleksponering. Føflekkene kan variere i farge. De er som regel mellombrune til mørkbrune, men kan også være hudfargede eller svarte. De fleste føflekkene er som regel flate, i nivå med huden, som regel jevne i fargen og formen. Noen føflekker er lett hevet fra huden og disse er som regel myke i konsistens og lysere i farge.

Føflekkreft kalles malignt melanom på fagspråket. Malignt melanom representerer ukontrollert vekst av kreftceller i huden. Det er den mest alvorlige typen hudkreft vi har. Dersom føflekkreft oppdages tidlig er det god prognose! Malignt melanom kan i sjeldne tilfeller forekomme i slimhinner, lymfeknuter, regnbuehinnen på øyne og under negler.

Bilder av godartede føflekker

Klikk på bildet for større versjon, og tekst.

GODARTEDE FØFLEKKER PÅ RYGGEN: På bildet her er føflekkene av variabel størrelse, men samtlige er like i farge og utforming. Et tegn på godartede føflekker. FOTO: NTB Scanpix/Shutterstock
GODARTET FØFLEKK - Lett hevet fra huden, myk i konsistens, helt jevn i fargen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock

Hva er føflekkreft?

Malignt melanom er kreft som har oppstått i såkalte melanocytter, som er de pigmentproduserende cellene som er ansvarlige for hudfargen vår. Disse cellene finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet.

En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter. Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er adskillig mer aggressiv og vil raskere gi spredning av kreften til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

Utseendet av føflekkreft kan variere, men er typisk en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt opphøyet fra hudoverflaten.

Årsaker til føflekkreft

Alle vil kunne få føflekkreft, men noen vil ha større risiko enn andre. Blant annet kan UV-stråling, hudtype eller arv øke risikoen for utvikling av føflekkreft.

Studier gir holdepunkter for at sollys (UV-stråler) er av betydning for utvikling av føflekkreft, derfor er soling og måten solingen foregår på sterkt forbundet med utvikling av denne krefttypen.

Hudtype

Selv om personer med alle slags hudtyper kan utvikle føflekkreft er det større risiko dersom man har lys hud som lett blir solbrent.

Inndelingen av hudtyper er basert på følsomheten for solstråling, spesielt UV-stråling. I Norge er de mest vanlige hudtypene 1–4.

  • Hudtype 1 – blir lett rød og sjelden eller aldri brun. Har lys, ømfintlig hud og i blant fregner. Ofte lys blond eller rødhåret.
  • Hudtype 2 – blir nesten alltid rød og av og til brun. Har lys hud og er ofte blond, men også mørkblonde og svarthårede kan ha hudtype 2.
  • Hudtype 3 – blir rød av og til, men alltid brun etter en stund.
  • Hudtype 4 – blir aldri rød, alltid brun. Hudtype 4 er vanlig i land rundt Middelhavet.
  • Hudtype 5 og 6 – har naturlig svart/brun hud og oftest mørke/brune øyne og svart/brunt hår.

Arv

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av malignt melanom skyldes arv. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering, dette kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene: (3)

  • Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har malignt melanom.
  • Hvis to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker.
  • Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person.

Utbredelse

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge. Norge er blant de land i verden med høyest forekomst av føflekkreft. I 2017 ble det registrert 2222 nye tilfeller av føflekkreft i hud i Norge, 1167 hos menn og 1055 hos kvinner. Forekomsten øker spesielt for aldersgruppen over 70 år og høyere for menn enn for kvinner. For aldersgruppen 25–49 år er føflekkreft den nest hyppigste kreftformen i Norge.

Hos menn er de fleste tilfeller av føflekkreft lokalisert til overkropp (rygg/bryst). Kvinner hadde tidligere flest tilfeller av føflekkreft på bena, men i dag forekommer de like ofte på overkroppen.(3)

Symptomer

Kun 30% av føflekkreft oppstår i eksisterende føflekker, og derfor skal man være ekstra oppmerksom på helt nye føflekker som vokser - men man skal også inspisere eksisterende føflekker regelmessig – gjerne selvundersøkelse hver 3. måned.

Ved føflekkreft i hud vil føflekken ofte:

  • vokse - diameter ofte mer enn 6 mm og/eller den står ut av huden
  • forandre farge
  • forandre form, asymmetrisk form, ujevn farge og uskarp eller uregelmessig avgrensning

I noen tilfeller vil føflekken:

  • klø
  • blø eller danne sår (4)
MALIGNT MELANOM - assymetrisk, ujevn avgrensning mot normal hud, flere farger inkludert svart, ruglete ujevn overflate. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
MALIGNT MELANOM - assymetrisk, ujevn avgrensning mot normal hud, flere farger inkludert svart, ruglete ujevn overflate. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kan det være noe annet?

Ja! Som hudlege møter jeg ofte pasienter som oppsøker meg på grunn av forandringer som nevnt over. Det kan da ofte være snille tilstander som seboreisk keratose (senil vorte). Andre ting som kan forveksles er helt snille føflekker, føflekk som er utsatt for traume med feks blødning, pyogent granulom, basaliom med pigment i seg, solskader, vorter, blødning i hud eller under negl, pigmentstripe på negl, cherry angiomas, samt solflekker og pigmentflekker.

LES OGSÅ: Fire helt vanlige hudtilstander.

Når bør man oppsøke lege?

Man bør oppsøke lege hvis en føflekk begynner å forandre seg. Det er viktig å være oppmerksom på følgende forandringer.

  • Føflekken begynner å forandre form, farge eller størrelse.
  • Føflekken begynner å klø eller blø.
  • Kreftcellene kan i enkelte tilfeller spre seg i huden rundt en ondartet føflekk. Dette viser seg som små, svarte prikker eller små nye føflekker.

LES OGSÅ: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

ONDARTET FØFLEKK - assymetrisk utformet og ujevn pigmentering. FOTO: NTB Scanpix / ShutterstockS
ONDARTET FØFLEKK - assymetrisk utformet og ujevn pigmentering. FOTO: NTB Scanpix / ShutterstockS Vis mer

Diagnose

Legen vil høre sykehistorien, undersøke føflekken, gjerne med et dermatoskop som er en type forstørrelsesglass til hudforandringer. Ved undersøkelse av mistenkelige hudforandringer kan man undersøke føflekken systematisk:

ABCDE-regelen kan være et godt hjelpemiddel:

  • A - Asymmetri
  • B - Begrensning
    • Disse føflekkene har ofte en ujevn (uskarp, uregelmessig) kant.
  • C - Colour
    • Fargen er ujevn og ofte med sorte partier.
  • D - Diameter
    • Føflekkene er ofte 6 millimeter eller større.
  • E – Elevasjon (hever seg opp fra underlaget)

Dersom legen ønsker å utelukke at føflekken er ondartet, blir den operert vekk og sendt inn til undersøkelse under mikroskop. Hvis man finner kreft i cellene blir pasienten henvist til kirurg for å fjerne ytterligere hud i området der føflekken satt for å sikre seg at alle kreftcellene i området er fjernet.

Dersom det er mistanke om spredning av føflekkreft gjøres det videre utredning med for eksempel nærmere undersøkelse av lymfeknuter, eller det kan være aktuelt med andre mer omfattende røntgenundersøkelser (røntgen av lunger, CT- eller MR-undersøkelse).(4)

Behandling

Tidlig diagnose og kirurgisk behandling er avgjørende for overlevelse av føflekkreft. Blir kreften oppdaget tidlig er det veldig god prognose! Hvis sykdommen bare har spredd seg til hud eller lymfeknuter, er operasjon den mest aktuelle behandlingen. Når andre organer er angrepet vil fortsatt operasjon kunne være aktuelt, men cellegiftbehandling/immunterapi kan være den mest aktuelle behandling. Strålebehandling kan også være aktuelt i enkelte tilfeller.(4)

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Teresa Løvold Berents HUDSYKDOMMER
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder:

1) Dermnet.nz; Melanoma, Author: Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated December 2015. 2) Helsenorge.no/Føflekkreft, Innhold levert av: Kreftforeningen, Sist oppdatert: 30.07.2019 3) http://oncolex.no/Føflekkkreft; Fagansvarlig Anna K. Winge-Main, Onkolog, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus HF, Sist godkjent 13.02.2019 4) Https://www.kreftlex.no/Foflekkreft 5) Uptodate: Melanoma: Clinical features and diagnosis, Authors: Susan Swetter, MD, Alan C Geller, RN, MPH, Section Editor: Hensin Tsao, MD, PhD. Deputy Editor: Rosamaria Corona, MD, DSc,Contributor Disclosures; All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete. Literature review current through: Dec 2019. | This topic last updated: Dec 04, 2019.