Denne artikkelen tar for seg de vanligste behandlingsformene ved føflekkreft i Norge, for mer informasjon om øvrige aspekter av sykdommen kan du lese denne artikkelen.
Det å oppdage føflekkreften tidlig, og få denne fjernet, er viktig for overlevelsen. Slik behandlingen er per dags dato er kirurgi hovedbehandlingen. Andre behandlingsmetoder gjøres som tillegg til kirurgi, eller som lindrende behandling for å dempe pasientens plager og øke livslengden, når sykdommen ikke kan kureres. (1)
Pakkeforløp
Når det er sterk mistanke om, eller det er oppdaget kreft, blir man henvist til utredning og behandling i et såkalt «pakkeforløp». Et pakkeforløp innebærer blant annet frister som sykehuset skal forholde seg til, slik at det ikke blir unødvendig venting før utredning og behandling settes i gang (2).
Kirurgi
Ofte starter både utredning og første del av behandlingen når pasienten går til fastlegen for å få sjekket en føflekk som har endret seg. Føflekken fjernes, og dette kalles primær eksisjon (første fjerning). Når det er konstatert at det dreier seg om føflekkreft, gjøres det som kalles en utvidet eksisjon, altså en ytterligere fjerning av huden og vevet rundt føflekken. Dette gjøres for å minske risikoen for at det skal være gjenværende kreft i huden. Utvidet fjerning gjøres på sykehus hos kirurg eller plastikkirurg. Hvor mye ytterligere hud og underliggende fett som fjernes avhenger av hvor stor føflekkreften er, og hvor mye som ble fjernet ved første fjerning. Som regel klarer kirurgen å lukke huden etter den utvidede fjerningen, men noen ganger er føflekken så stor at det er behov for hudtransplantat eller hudlapp.
Vaktpostlymfeknute
Ved føflekkreft i hud er det i mange tilfeller vanlig å operere ut det som kalles «vaktpostlymfeknuter». En vaktpostlymfeknute er den første lymfeknuten som kreften kan ha spredt seg til, og denne lymfeknuten kan dermed potensielt inneholde kreftceller. Avhengig av hvor på kroppen føflekkreften sitter, er vaktpostlymfeknuten som regel enten under armene, i lysken/bekkenet, eller på halsen. Under utredningen finner man ut hvor denne lymfeknuten er, og kirurgen går så inn for å hente ut vanligvis 1-2 lymfeknuter, som så undersøkes i mikroskop for å se om det er tegn til kreft. Komplikasjoner er sjeldent. Alvorlige, men sjeldne komplikasjoner er hevelse og nerveskader. Fjerning av vaktpostlymfeknuter gjøres ved de større sykehusene i landet. (1)
Dette er de vanligste typene hudkreft
Fjerning av lymfeknuter
Hvis det er påvist spredning til lymfeknuter under armene, i lysker/bekkenet, eller på halsen, er det vanlig at lymfeknutene i området fjernes (såkalt lymfeknutetoalett), sammen med fettvevet som ligger rundt. Fjerning av lymfeknuter på halsen eller i bekkenet bør gjøres på universitetssykehus. Komplikasjoner av kirurgien kan være sårinfeksjon, ansamling av sårvæske (serom). Nervesmerter kan forekomme, men går ofte over etterhvert. Blodpropp er også en potensiell komplikasjon ved kirurgi.
Lymfødem er hevelse i arm eller bein som oppstår grunnet økt væske utenfor lymfebanene. Etter kirurgi kan dette oppstå fordi det har kommet skade på lymfeårene og/eller antall lymfeknuter er redusert. Dette er en fryktet komplikasjon og kan medføre både hudforandringer og ubehag i tillegg til den plagsomme hevelsen. Hvor ofte denne komplikasjonen oppstår varierer etter hvor lymfeknutene fjernes. Lymfødem er relativ sjeldent ved operasjon under armene, men ses hos ca 20 % etter operasjon i lysken. (1, 3, 4)
Hvilke føflekker bør sjekkes?
Medisiner:
Det finnes flere typer medisiner på markedet som gis som tilleggsbehandling ved føflekkreft. De som får disse medisinene er pasienter der det er stor fare for å få tilbakefall av kreften etter behandlingen. Medisiner kan også gis når det ikke er mulig å kurere pasienten, da som livsforlengende behandling. Det er flere typer medisiner: Signalhemmere, og immunterapi. Signalhemmere virker inn på cellenes signaler og hemmer disse, slik at veksten til kreftcellene påvirkes negativt. Immunterapi aktiverer immunforsvaret vårt til å angripe kreftcellene. Vanlige bivirkninger er kvalme, diaré, slapphet, frysninger, forstoppelse, utmattelse og leddsmerter. Det kan også forekomme godartede hudforandringer, utslett, hårtap, hoste, hodepine med mer. Sjeldne, men alvorlige bivirkninger er autoimmune sykdommer (kroppen angriper eget vev), betennelse i blant annet tarm, lever og i øyet. (1, 3)
Strålebehandling:
Strålebehandling ved håp om kurasjon gis bare for enkelte tilfeller av føflekkreft. Stråling kan også gis etter operasjon når pasienten tidligere har hatt flere tilbakefall (residiv) av sykdommen, når man er usikker på om man fikk fjernet all kreften ved kirurgi, eller når man ikke kan gjøre en ny operasjon. (1)
LES MER: Hva er strålebehandling?
Lindrende behandling
Lindrende behandling gis når man ikke kan kurere sykdommen. Behandlingen går ut på å gi livsforlengende behandling og dempe plager for å gi best mulig livskvalitet.
Kirurgi
Man kan forsøke å kirurgisk fjerne kreften som har spredt seg til andre områder. Dette er mest aktuelt når kreften har spredt seg til et spesifikt, begrenset område. (1)
Strålebehandling
Stråling kan gis som symptomlindrende behandling når kreften er så utbredt at den ikke lengre kan kureres. Strålebehandling kan gi god lindring av symptomer, men det er variabelt hvor godt kreften responderer på strålingen. Man kan stråles mot kreft på hud som ikke kan fjernes med kirurgi, mot spredning av kreften som presser på eller påvirker viktige strukturer i kroppen, og man kan bestråle spredning til hjerne eller skjelett. Strålebehandlingen kan kombineres med medisinsk behandling. Bivirkninger ved strålebehandling er ofte forbigående. Bivirkningene avhenger av hvilke områder som blir bestrålt og hvor mye stråling man får. Vanlige bivirkninger er irritasjon i huden, kvalme, tretthet, smerter i muskler og ledd. Man kan også få varierende hudreaksjoner der man er blitt bestrålt. Hårsekker i området kan bli varig skadet, slik at hår ikke vokser ut igjen. Beinmargen kan noen ganger også påvirkes hvis den blir bestrålt, slik at produksjonen av blodceller reduseres. (5)
LES OGSÅ: Hovne lymfeknuter - normalt eller sykdom?
Cellegift
Cellegift er som navnet tilsier gift for cellene. Det brukes ved føflekkreft der kreften har spredt seg, og det ikke er mulig å kurere sykdommen. Behandlingen gis enten intravenøst (rett i blodet) eller i tablettform. Noen av bivirkningene som kan forekomme er kvalme, nedsatt immunforsvar, hårtap, tretthet, kløe, diare med mer. Ved cellegift kan man få smerter i huden hvis den utsettes for sollys, og man råder derfor til å unngå dette under og en stund etter behandlingen. Påvirkning av beinmargen kan også forekomme, slik at produksjonen av blodceller reduseres. (1)
LES MER OM: Hva er cellegift?
ILP
ILP er en engelsk forkortelse som står for “isolated limb perfusion”. Det er en behandling som man kan gi hvis spredning fra føflekkreften affiserer et lem (arm, fot). Behandlingen går ut på at man isolerer blodsirkulasjonen i det aktuelle lemmet, for å så gi en lokal behandling her med cellegift. Når man isolerer armen eller foten kan man gi en mye høyere dose med cellegift enn man kan gjøre hvis man gir cellegift til hele kroppen. Tanken er altså at området der kreften sitter får høyere dose uten at det går ut over resten av kroppen. Noen av bivirkningene som kan forekomme er hevelse, rødme og blemmer i huden. Mer alvorlige komplikasjoner kan oppstå, slik som skade på vevet under huden, som igjen gir nedsatt funksjon og kan true sirkulasjonen. I verste tilfelle kan amputasjon være nødvendig, men dette er svært sjeldent. Behandlingen gis bare ved Oslo Universitetssykehus. (1, 3)
Medisiner
Medisiner kan også gis når det ikke er mulig å kurere pasienten, man gir det da som livsforlengende behandling. Mer informasjon om medisinene står omtalt over.
Forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak er viktig for å unngå føflekkreft. I denne artikkelen kan du lese om symptomer på føflekkreft som er viktig å kjenne til, samt hvordan man bør beskytte huden.
Thea var 16 år da hun fikk føflekkreft. - Forby solarium!
LES MER OM: Soling og solbeskyttelse
Kilder
2) Helsenorge, Pakkeforløp for kreft