ONDARTET FØFLEKK: Eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft.  Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library
ONDARTET FØFLEKK: Eksempler på malign melanoma - dette er føflekkreft. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library Vis mer

Behandling av føflekkreft

Føflekkreft er enkelt å behandle, men ved spredning blir behandlingen mye mer komplisert.

Føflekkreft er en type hudkreft.

- Føflekkreft behandles som regel kirurgisk. Hvis ikke sykdommen har spredt seg går dette helt fint. Føflekkreft er oftest synlig på huden og kan oppdages og fjernes mens de enda er små og relativt ufarlige, sier Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus.

SE BILDER: Dette er tegnene på kreft i føflekk

Den femte mest vanlige kreftsykdom i Norge

Ifølge Kreftregisteret ble det i 2015 oppdaget 2001 nye tilfeller av føflekkreft. Dette betyr at føflekkreft er den femte mest vanlige kreftformen. Føflekkreft heter malignt melanom på det medisineks fagspråket.

Hyppigst forekommende kreftformer (antall tilfeller) 2015:

  1. Prostatakreft: 5061
  2. Brystkreft: 3439
  3. Lungekreft: 3035
  4. Tykktarmskreft: 2935
  5. Føflekkreft: 2001

Føflekkreft kalles på fagspråket Malignt melanom, og behandles slik:

FJERNER FØFLEKKEN: En rask prosedyre med lokalbedøvelse.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FJERNER FØFLEKKEN: En rask prosedyre med lokalbedøvelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kirurgi

Hvis du har kreft i en føflekk uten spredning, vil behandlingen være å fjerne føflekken.

At forandringer i huden der en kan mistenke kreft fjernes kirurgisk er den helt klart vanligste måten å behandle føflekkreft på, ifølge Straume.

Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon), og om det er spredning til lymfeknuter.

Du får lokalbedøvelse som gjør huden rundt melanomet følelsesløs. Du kjenner ingen smerte. Kirurgen skjærer så bort føflekkreften. Når melanomet er fjernet, lukkes såret med sting. Dette er som regel veldig enkelt, og når stingene er fjernet, er det vanligvis bare et lite arr igjen, i følge Helsebiblioteket.

- Hvis den er av en viss størrelse kan vi også gjøre en vaktpostlymfeknuteteknikk, sier Straume. Vaktpostlymfeknuteteknikk blir gjort for å avkrefte spredning til lymfeknuter.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Spredning

Hvis det blir påvist spredning til lymfeknuter eller andre organer blir behandlingen straks mye mer komplisert – og dødeligheten øker betraktelig.

- Det er ikke så ofte det er spredning, det skjer i rundt 10-20 prosent av alle tilfellene.

Ifølge Kreftregisteret er overlevelsen høy for de som får føflekkreft, men prognosene avhenger av hvilket stadium sykdommen er i når den diagnostiseres. De aller fleste tilfellene av føflekkreft oppdages tidlig (lokal sykdom) og for denne gruppen er prognosen meget god med en 5 års relativ overlevelse på i underkant av 80 % for menn og litt under 90 % for kvinner.

Føflekkreft er imidlertid en alvorlig og aggressiv kreftform, og for de 10 prosent av tilfellene der det er registrert spredning på diagnosetidspunktet er prognosen langt dårligere. De fleste som diagnostiseres sent er menn og for disse er det kun litt over 12 % fem års relativ overlevelse. For kvinner med spredning er prognosen bedre med en fem års relativ overlevelse på 24,7 %.

Prognose og dødelighet

KREFTLEGE: Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus. Foto: NTB Scanpix
KREFTLEGE: Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Norge har dårlig statistikk å vise til sammenliknet med andre land. Vi har høy forekomst og høy dødelighet, altså dårligere prognoser hvis du får føflekkreft i Norge. Hvis det er spredning til lymfeknutene er det rundt 50 prosent som overlever. Hvis det er spredning til andre organer snakker vi ikke lenger om å kurere, men forlenge livet, sier Straume.

Han begrunner det med at nordmenn har dårlige solvaner.

- Vi har perioder med sterk sol og perioder uten. Så fort sola titter fram skal nordmenn bli raskt brune, det fører til solforbrenning. Fortsatt er det fremdeles ganske mange som bruker solarium, selv om vi advarer mot dette. Nordmenn reiser dessuten til syden og er dårlige til å bruke solkrem med tilstrekkelig høy faktor, sier Straume.

Spesielt aldersgruppen 50-70 år er utsatt for føflekkreft.

- Disse brukte lite solkrem som barn. I dag er foreldrene flinkere til å dekke til og smøre med solkrem. Vi må sørge for gode solvaner hvis vi skal få bedre statistikk, sier Straume.

Behandlingen av føflekkreft er lik i Norge som i sammenlignbare land, det er ifølge overlegen hyppigheten og sen diagnostikk som gjør at Norge kommer dårlig ut. – Det hjelper lite på tallene å sette inn store ressurser på pasienter med spredning. Skal vi forbedre vår statistikk må det satses betydelig mer på forebygging og tidlig diagnostikk.

FØFLEKKREFT: Dårlige solvaner gir større risiko for føflekkreft. Foto: NTB Scanpix
FØFLEKKREFT: Dårlige solvaner gir større risiko for føflekkreft. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik behandles føflekkreft med spredning:

- Ved spredning til lymfeknuter gjøres det et forsøk på å fjerne disse kirurgisk. Ved spredning til andre organer må «hele kroppen» behandles med medisiner, sier Straume.

LES OGSÅ: Har du fått hvit ring rundt en føflekk?

Cellegift

Cellegift har vist seg å være lite effektiv på føflekkreft, ifølge Straume.

- Cellegift er lite effektiv og gir mange bivirkninger. Dette brukes nesten ikke i dag.

IMMUNTERAPI: påvirker pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Her er et av legemidlene som kan benyttes.  Foto: Produsenten
IMMUNTERAPI: påvirker pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Her er et av legemidlene som kan benyttes. Foto: Produsenten Vis mer

Immunterapi

De siste årene har behandlingen av føflekkreft med spredning hatt store gjennombrudd. Blant annet immunterapi har vist seg å være effektiv for mange pasienter.

Yervoy/ipilimumab, Opdivo/nivolumab og Keytruda/ pembrolizumab er medikamenter som ifølge Kreftforeningen påvirker pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene.

- Føflekkreft er en immunogen sykdom, der vi ser at immunsystemet prøver å reagere, men ikke gjør det kraftig nok. Kroppens immunsystem er stilt inn med forskjellige bremsemekanismer, slik at den ikke angriper kroppens egne systemer. De som ikke har disse bremsene kan få såkalte autoimmune sykdommer, forklarer Straume.

Kreftceller er også kroppens egne celler, og derfor angripes ikke disse.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Teresa Løvold Berents

HUDSYKDOMMER

Send inn spørsmål

- Når vi gir immunterapi tar vi bort disse bremsene og det er derfor det virker. Det er ganske mange misforståelser rundt akkurat dette. At man for eksempel skal kunne ta forskjellige kosttilskudd for å styrke immunsystemet – det hjelper ikke å gi gass så lenge bremsene er på, sier Straume.

Immunterapi gir en kraftig og effektiv immunreaksjon, og mange pasienter har god nytte av dette.

- Kreften slutter å vokse, den krymper og i noen tilfeller forsvinner den helt. Rundt 50 prosent av alle pasienter med føflekkreft med spredning har nytte av dette, sier Straume.

Han legger til at behandlingen kan gi bivirkninger som autoimmune sykdommer, spesielt kronisk diare har vist seg å være en alvorlig og plagsom bivirkning.

Signalhemming

I 2002 fant forskere ut at rundt 50 prosent av pasientene med føflekkreft hadde en mutasjon i et gen (BRAF mutasjon).

Zelboraf/vemurafenib, Tafinlar/dabrafenib og Mekinist/trametinib er medikamenter som benyttes i denne forbindelse, tas som tablett og har en hemmende virkning på mutasjonen. Ifølge Kreftforeningen har behandlingseffekten vanligvis rask virkning, med betydelig symptomlindring og reduksjon av tumor. Ofte varer effekten i relativt kort tid (seks-åtte måneder).

- Problemet med disse er at man utvikler en relativt rask resistens. Pasienten kan ha stått på dette i noen år, plutselig slutter den å virke og kreften begynner å vokse, sier Straume.

Det er kun pasienter der BRAF mutasjon påvises som kan få denne behandlingen.

- Immunterapi virker hos noe færre mennesker, men kan ha mer langvarig effekt enn signalhemming, som virker hos flere men har noe mer kortvarig effekt, sier Straume.

STRÅLEBEHANDLING: brukes også i noen tilfeller. Strålebehandling er en medisinsk behandling ved hjelp av ioniserende stråling.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
STRÅLEBEHANDLING: brukes også i noen tilfeller. Strålebehandling er en medisinsk behandling ved hjelp av ioniserende stråling. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Strålebehandling

Brukes når det er spredning til hjernen og ved smertegivende spredning.

- Strålebehandling brukes også i noen tilfeller før man starter opp med immuntarapi, sier Straume.

Ifølge Kreftforeningen er strålebehandling en god lindrende behandling og gir lokal kontroll ved spredning som ikke kan opereres, og som ellers ville ha gitt betydelige problemer.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Martha Lamøy
Ledig nå
Michael Kumar
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-