1. Seboreiske keratoser – helt ufarlig
Denne vortelignende flekken er noe de aller fleste av oss utvikler når vi blir eldre. Seboreiske keratoser kalles også senilvorter, eller falske føflekker. Dette er ufarlige flekerk som egentlig er en flat talgvorte. Den begynner ofte som en flat, mørk og brunaktig flekk i huden. De varierer fra noen få millimeter til flere centimeter i størrelse. Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden.
De fleste får flere slike flekker, og noen kan faktisk få flere hundre! Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun og det er vanlig å ha dem i ansikt, på rygg, bryst, mage, ansikt og hals, selv om de kan komme hvor som helst på kroppen.
Er du usikker på om du har en seboreisk keratose, eller om det er en føflekk i forandring bør du få lege til å se på den.
Les mer og se flere bilder av seboreiske keratoser
2. Solare keratoser: Pass litt på her!
Solare keratoser kalles også for aktiniske keratoser. Dette er celleforandringer i huden som viser seg som små, skjellende og ru flekker, gjerne som kommer og går.
Årsaken til at de oppstår er langvarig utsettelse for sollys og flekkene oppstår på solutsatte steder som hodebunn, ører, ansikt, bryst og håndrygg, men de kan også oppstå andre steder på kroppen. Spesielt utsatt er issen hos menn som mister håret tidlig. Hvis du er lys i huden, er du i også ekstra utsatt.
Flekkene er som regel røde, med lett skjellende og ru overflate. De kan kjennes ut som sandpapir på overflaten. Solare keratoser kan noen ganger bli vonde eller lage ett sår som kommer og går.
Selv om de fleste slike flekker er milde celleforandringer, kan noen av disse skjellende flekkene utvikle seg til hudkreft, såkalt plateepitelcarcinom, som er en mer alvorlig form for hudkreft. Dette er en hudtilstand som bør sjekkes av lege.
Les mer og se flere bilder av solare keratoser
3. Leverflekker: Ufarlige, men følg litt med
Lentigo solare, også kalt leverflekker, er den vanligste typen vi har av pigmentflekker. De har ingenting med leversykdom å gjøre, og hvor navnet kommer fra er noe uvisst, kanskje det har noe med formen på flekkene eller fargen å gjøre?
Leverflekker er spesielt vanlige etter fylte 45 år, hos dem som har solt seg mye, og hos de med mørk hudtype. De er helt ufarlige og er lysebrune til mellombrune flate flekker i huden. De finnes på soleksponerte områder som ansikt, øvre del av bryst og håndrygger. Flekkene er vanligvis 0,5- 2 centimeter i diameter.
– Leverflekker må ikke behandles, men hvis de forandrer seg – blir ujevne i fargen eller mørkere, bør de undersøkes av lege for å se om de er noe annet enn ufarlige leverflekker, har Eli Synnøve Lilleskog, hudlege ved Aleris Marken i Bergen tidligere fortalt Lommelegen.
Les mer og se flere bilder av leverflekker (solar lentigo)
4. Hudtagger: Normalt og ufarlig
Hudtagger heter fibroepiteliale polypper på det medisinske fagspråket. Halvparten av alle voksne har hudtagger, og flere får dem jo eldre vi blir. Overvektige er ekstra utsatt. Den gode nyheten er at hudtagger er helt ufarlige.
Hudtaggene er ofte soppformet – det vil si festet til huden med en tynn stilk – og hudfarget eller brune. De oppstår vanligvis på steder hvor det er hud-mot-hud kontakt og det oppstår friksjon som: armhulen, nakke og hals, under brystene og i lyskeregionen.
LES MER OG SE BILDER: Hudtagger, fibroepiteliale polypper
5. Basalcellekarsinom: Oppsøk lege!
Basalcellekarsinom, også kalt basaliomer, er en tpe hudkreft som er vanligst i en alder mellom 60–80 år, men kan også forekomme i yngre alder. Basaliomer er den vanligste og «snilleste» formen for hudkreft, da den har en veldig god prognose. Det er en kreftform som ikke sprer seg til andre steder i kroppen, men som likevel må behandles da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.
Men ofte er det en liten «prikk» eller «kul» i huden med skinnende overflate, og hos enkelte kan man se synlige blodkar i hudforandringen. De vokser seg sakte større over måneder/år og de kan bli til sår.
Porokeratose: Flekker på armer og legger som blir verre av sollys
6. Kirsebærflekker: Godartet tilstand
Kirsebærflekker, eller Cherry angiomer, som de kalles på fagspråket, er en ansamling av blodkar i det øverste hudlaget. Kirsebærflekker representerer den vanligste årsaken til godartede blodkarutvekster. De røde kirsebærflekkene er ufarlige hudutvekster bestående av blodkar. De er mest synlige hos personer med lys hudfarge og de øker i antall fra 40 års alder. Man vet ikke hvorfor disse utvekstene oppstår.
Kirsebærflekker er ofte 0,1 – 0,4 mm i størrelse, men noen blir også større, opptil 1 cm i størrelse. De som regel kirsebærrød farge, men kan også være lett blå mot lilla i farge. Man har som regel flere enn en og oftest på overkroppen, men de kan også forekomme i hodebunn, på halsen, armer og ben.
LES MER: Cherry agiomer: Kirsebærflekker i huden
7: Føflekkreft: Vanligst etter 50-årene
Forekomst av føflekkreft (malignt melanom) øker mest blant kvinner og menn over 60, viser tall fra Kreftregisteret. Over 80 prosent av tilfellene hos menn finnes blant de over 50 år. Tilsvarende tall for kvinner er i overkant av 70 prosent.
Årsaken til hudkreft er primært eksponering for sol, og kan lett forebygges.
Føflekkreft er en alvorlig kreftdiagnose. Jo tidligere føflekkreft oppdages, jo bedre er prognosen. ABCDE-regelen er en systematisk praktisk tilnærming for å vurdere føflekker. Har du slike føflekker bør du oppsøke lege. SE VIDEO:
8. Helvetesild – mer utsatt etter 60-årene
Helvetesild har den medisinske betegnelsen herpes zoster. Helvetesild er vanligst hos mennesker 60 år eller eldre, og som tidligere i livet har gjennomgått vannkopper.
Etter at du har hatt en infeksjon med vannkopper, legger viruset seg i dvale i nerveknuter i kroppen din. Vanligvis ligger viruset der i mange år uten å skape problemer – for de fleste gjennom hele livet – fordi immunforsvaret holder viruset i sjakk.
Men hvis immunforsvaret blir svekket, på grunn av alder, stress eller sykdom, kan viruset aktiveres på ny og krype ut langs en hudnerve. Langs hudnerven blir det et smertefullt utslett. Det kan kjennes ut som om det brenner og stikker. Noen får senvirkninger i form av langvarige smerter.
Det er flere sykdommer og infeksjoner som kan utløse helvetesild, deriblant covid-19. En stor studie fra USA som viser at det er økt risiko for helvetesild hos voksne, 50 år eller eldre, med covid-19.
LES MER OM HELVETESILD OG SE BILDER: Helvetesild
