Strekkmerker er en svært vanlig form for arrdannelse i huden som først opptrer som røde eller lillaaktige striper. Strekkmerker kalles striae distensae på fagspråket, eller striae gravidarum når de oppstår i forbindelse med graviditet. Opptil 90% av gravide har fått strekkmerker mot slutten av svangerskapet, så det å ikke skulle få dem er nærmest å betrakte som uvanlig. (1)

LES OGSÅ: Hudproblemer hos gravide

Hva er strekkmerker, og hva skyldes de?

Strekkmerker er små arr etter skader som oppstår i kroppens underhud når den strekkes. Disse arrene får en annen farge enn den omliggende normale huden - den nøyaktige årsaken til hvorfor noen utvikler strekkmerker og andre ikke er ikke helt forstått, men utviklingen av strekkmerker synes være multifaktoriell. Fysiske faktorer er kanskje de viktigste, siden strekkmerker oftest finnes på kroppen utsatt for rask vekst og oppstår i perioder med hurtig vektoppgang, for eksempel i svangerskapet.

Det foreligger trolig også en genetisk komponent, da strekkmerker er assosiert med hudfarge og familiehistorie, og er også vanligere ved visse genetiske tilstander som påvirker bindevevet i kroppen, som for eksempel Marfan syndrom.

Hormonelle faktorer er også tenkt å spille en rolle med tanke på strekkmerker da deres utvikling er assosiert med hormoner som østrogen og kortison, og de sees følgelig oftere ved henholdsvis svangerskap og for eksempel Cushings syndrom. Den vanligste årsaken til Cushings syndrom er langvarig behandling med legemidler som kalles kortikosteroider.

HUDLEGEN SVARER: Vår datter (13) har fått strekkmerker

LES OGSÅ: Poser under øynene. Hva er årsaken?

Hvordan ser strekkmerker ut?

Strekkmerker sees hovedsakelig på mage, bryster, lår og armer, baken, eller andre steder på kroppen

Strekkmerker vil ofte først opptre som en rødlig eller lilla, lett hoven stripe (kjent som striae rubra). Etterhvert, over en tid på 6-12 måneder, vil denne stripen som regel bli mer hvitlig og tynnere i sitt utseende med et mer innsunket preg (kjent som striae alba). Disse arrene vil som regel persistere ut livet, men kan endre seg litt i utseende med årene - de kan ofte bli enda mer prominente når huder mister elastisitet og blir tynnere når man blir eldre. Hos mørkhudede kvinner kan strekkmerker fremstå mer sorte eller blålige. (1)

LES OGSÅ: Tørr vinterhud eller eksem?

Hvor vanlig er det å få strekkmerker?

Strekkmerker er svært vanlige. De er vanligst hos kvinner, og sees som nevnt hos 90% av gravide i slutten av svangerskapet. De oppstår gjerne hos unge kvinner, kvinner som føder store barn, samt overvektige. Ikke-hvite kvinner samt de med en familiehistorie for strekkmerker er også mer utsatte. (1)

Kan det være noe annet enn strekkmerker?

Strekkmerker er som regel enkelt diagnostisert ut fra utseendet og sykehistorie, men det finnes noen mindre vanlige hudlidelser som til forveksling kan ligne. Et par av disse inkluderer:

• Anetodermi - sjelden hudlidelse der man ser søkk i huden grunnet tap av bindevev, som kan være stripeaktige i form
• Lineær fokal elastose - svært sjelden hudlidelse som er vanligere hos menn, med gul- eller rødaktige linjer / striae som oftest sees strekke seg horisontalt over rygg og ben. (1)

Når bør man oppsøke lege?

Strekkmerker er overhodet ikke farlige, og ved en åpenbar årsak til vektoppgang og assosierte strekkmerker trenger man ikke nødvendigvis oppsøke lege. Om man dog får strekkmerker uten å forstå hvorfor, om man får påfallende mange og uttalte strekkmerker, eller for eksempel utvikler andre symptomer på hormonelle tilstander som Cushings syndrom, bør man oppsøke lege for videre utredning.

LES OGSÅ: Toksoplasmose hos gravide

Diagnose

Diagnosen vil ofte enkelt kunne stilles av legen basert på typisk utseende, typisk lokalisasjon (på baken, lår, mage, bryster), samt en sykehistorie med utvikling av strekkmerkene ofte korresponderende med vektoppgang eller svangerskap. Som regel er det ikke nødvendig med en hudbiopsi.

Det viktigste for legen er å utelukke at det skulle foreligge en annen grunn enn vektoppgang og svangerskap til utviklingen av strekkmerkene, som for eksempel en hormonell eller medikamentell bakenforliggende årsak. For eksempel vil legen kunne mistenke en hormonell årsak ved andre symptomer på Cushings syndrom (måneansikt og annen påfallende fordeling av fett på kroppen, menstruasjonsforstyrrelser med mer), eller Marfans syndrom (ofte svært lange og tynne armer, bein og fingre, samt flere andre assosierte symptomer). Ved en slik mistanke vil det kunne gjøres videre utredning med blodprøver og annen diagnostikk. (1)

LES OGSÅ: Atopisk eksem

Ingen behandling er effektiv

Strekkmerker er ikke skadelige og gir ingen symptomer, de må derfor ikke behandles fra et medisinsk ståsted.

Vi har lite kunnskap om sikre eller effektive metoder for å hindre at strekkmerker oppstår hos noen gravide. Kremer som påstår å fjerne strekkmerker i huden kan ikke dokumentere at de virker. (3)

Svært mye forskjellig har vært forsøkt med tanke på kosmetisk behandling av strekkmerker, og svært mange ulike produkter selges der det hevdes en effekt, men kort sagt finnes det lite til ingen dokumentert vitenskap på at noe som helst preparat kan gi en effektiv behandling av strekkmerker. Flere ulike behandlinger kan hos noen kanskje ha en viss effekt, mens andre ikke kan se noen som helst forskjell - og med tanke på at noen behandlingsregimer kan være tidkrevende, kostbare, og også kan gi bivirkninger, vil det å skulle anbefale behandlinger mot strekkmerker være utfordrende.

Noen behandlinger som kan forsøkes med ganske varierende resultat er lokale retinoidkremer mot strekkmerker i tidlig fase (skal ikke brukes under svangerskap), samt ulike typer laserbehandlinger, hovedsakelig mot strekkmerker i senere fase. Fysisk aktivitet og regelmessig mosjon er med på å motvirke overvekt, noe som naturlig vil kunne være med på å stramme opp huden som kan gjøre strekkmerkene mindre synlige. (1) (2)

Forebygging hjelper ikke

Det selges også mange preparater som hevder å kunne forebygge strekkmerker - ulike kremer og salver, produkter inneholdende ulike vitaminer, fettsyrer, allantoin, elastin, samt mange flere - men for ingen av disse finnes det godt vitenskapelig bevis for at de kan forebygge strekkmerker. (2)

Blir strekkmerkene borte over tid?

Strekkmerker vil vanligvis blekne og krympe over tid, men forsvinner normalt ikke fullstendig. (1)

Kilder: 1) Uptodate 2) NCBI 3) Helsenorge.no